Hva regnes som lønn?
En arbeidstaker kan motta ulike vederlag eller godtgjørelser fra sin arbeidsgiver i tillegg til ordinær lønn. Det er likevel ikke alle vederlag eller godtgjørelser som skal regnes som lønn etter allmenngjøringsforskriftene. Det er et krav at det dreier seg om goder eller ytelser som det er vanlig å regne som en del av lønnen og som inngår i beregningsgrunnlaget for feriepenger, skatt og trygdeytelser. For eksempel kan timelønnen være noe lavere enn minstelønnssatsen dersom arbeidstaker mottar andre former for lønnsgodtgjørelse. Utgiftsdekning kan ikke kompensere for lavere timesats.
Hvem gjelder forskriftene for?
Allmenngjøringsforskriftene gjelder for alle arbeidstakere som utfører arbeid innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift. Forskriftene gjelder både for norske og utenlandske arbeidstakere.
Unntak
Forskriftene gjelder ikke hvis arbeidstakeren har bedre lønns- og arbeidsvilkår etter en annen avtale eller etter de lovene som gjelder i det landet arbeidstakeren kommer fra. Lønns- og arbeidsvilkårene kan avvike fra disse reglene på ett eller flere punkter, men må samlet sett være like gunstig eller gi bedre vilkår.
Merk at innen renhold gjelder ikke forskriften hvis virksomheten er omfattet av Renholdsoverenskomsten eller en annen tariffavtale inngått med en fagforening med såkalt innstillingsrett.
Ansvar
Virksomheter som utfører arbeid som faller inn under virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift har ansvar for at bestemmelsene i forskriften gjennomføres. Ansvaret gjelder for arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomheten.
Informasjonsplikt, påseplikt og innsynsrett
Det er arbeidsgiver som har hovedansvaret for at de allmenngjorte lønns- og arbeidsvilkårene følges. Det er likevel flere andre aktører som har plikter og rettigheter i denne forbindelse. Oppdragsgivere skal påse at allmenngjøringsforskriftene følges av underleverandører i bransjer der disse forskriftene gjelder. De har også en plikt til å informere underleverandører om lønns- og arbeidsvilkår som følger av disse forskriftene.
Se nærmere om hva som er oppdragsgivers ansvar på Arbeidstilsynets sider Informasjons- og påseplikt for oppdragsgivere (arbeidstilsynet.no)
Arbeidstilsynets rolle
Arbeidstilsynet i Norge fører tilsyn med at disse reglene overholdes. Ved brudd på reglene kan Arbeidstilsynet gi virksomheten pålegg, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr eller anmelde forholdet til politiet.
Regelverk
Tariffnemnda har fastsatt allmenngjøringsforskrifter på flere områder. For godstransport på vei, har Tariffnemda har fastsatt forskrift om delvis allmenngjøring.
Forskriften gjelder for arbeidstakere som utfører godstransport på vei med kjøretøy med totalvekt over 3,5 tonn.
Forskriften gjelder også:
- a) kabotasjekjøring, det vil si transportoppdrag mellom steder i Norge som etterfølger en grensekryssende transport til Norge, og
- b) kombinert transport, det vil si transport på vei i Norge som starter eller slutter med en grensekryssende transport på jernbane eller skip.
Forskriften gjelder ikke grensekryssende transportvirksomhet (internasjonal transport) ut over dette.
Forskriften gjelder ikke ved transport av virksomhetens egne varer.
Arbeidsgiver og den som i arbeidsgivers sted leder virksomhet som utfører arbeidsoppdrag som nevnt i første ledd skal sikre at bestemmelsene i forskriften gjennomføres.
Forskriften gjelder ikke lærlinger og personer på arbeidsmarkedstiltak.
Se nærmere om forskriften her: forskrift-om-delvis-allmenngjoring-av-tariffavtaler-for-godstransport-pa-vei (arbeidstilsynet.no)