Nå er det ikke slik at EU-politikken automatisk blir Norge-politikk. Det er faktisk ingen garantier for at de enkelte land i unionen gjør de nødvendige vedtakene for å gjennomføre politikken en gang. Men etter hvert som ulike tiltak blir satt ut i livet i Europa, vil i alle fall norske utenlandstransportører merke det direkte. Dessuten vet vi at EUs politikk påvirker norsk politikk og dermed transportnæringens rammevilkår gjennom EØS-avtalen.

EU-problemer krever EU-medisin, men…

For norske politikere er det viktig å ikke glemme at hviteboka tar utgangspunkt i EUs problemer med trafikken. Derfor er det ikke uventet at Kommisjonens kvinner og menn ser på køer og kork på veiene som et hovedproblem, som så er årsak til miljøskader, trafikkulykker osv. Derfor er et overbelastet veinett noe man må gjøre noe med, mener EU-kommisjonen. Hvis dagens utvikling fortsetter, spår forskerne en vekst på 50% i godstransport på vei innen 2010 – hvis man ikke gjør noe med det. Den har også i tankene at EUs utvidelse mot øst bare vil øke en del av dagens problemer. Hvitebokas forslag til botemidler gjenspeiler derfor dimensjonene på disse problemene. I Norge er ikke overbelastning av veiene noe overskyggende problem utenom noen få byområder. Derimot sliter vi blant annet med lang vei til de viktigste markedene, et mangelfullt utbygd og dårlig vedlikeholdt veinett og et kostnadsnivå som fremdeles hindrer mange norske transportbedrifter i å investere i nytt, mer miljøvennlig materiell. Med andre ord: Plagene i EU og Norge er ikke de samme. Derfor må norske politikere heller ikke kaste seg over samme medisin.

Ja til transport, men nei til trafikk

Hviteboka slår fast at transport er en nøkkelfaktor i moderne samfunnsøkonomi. Men dermed er langt fra alt sagt. Folk ønsker stadig større mobilitet. Men samtidig tolererer de stadig mindre og mindre av køer, kork og kaos på veiene og dårlig kvalitet på transporten. Kommisjonen har også notert seg at veitransport, jernbane- og sjøtransport har hatt ulik utvikling, og at veitransporten har stått for den dominerende veksten. Derfor er det overbelastede veinettet et resultat av ubalanse mellom transportmåter, mener Kommisjonen. Man ønsker derfor å sette inn ulike tiltak, som skal få mer gods over på jernbane og spesielt innenlands båttransport. Man ønsker et trans-europeisk transportnettverk, og man er villig til å bruke penger på å styrke jernbane og innenlandske vannveier. Hviteboka peker på tre "facts of life", som de må ta hensyn til:

  • Økonomisk vekst i Europa vil automatisk føre til større behov for mobilitet, både når det gjelder mennesker og gods.

  • EU-utvidelsen vil føre til en eksplosjon i transporten i de nye medlemstatene, spesielt i randsonene.

  • De spesielle problemene knyttet til de nye medlemslandene vil kreve store investeringer.

Hvitebokas ideer og løsninger baserer seg på den oppfatningen at man kan bryte sammenhengen mellom økonomisk vekst og vekst i transporten. Mange, blant andre den internasjonale veitransportunionen IRU, mener dette er helt urealistisk.

Ulike tiltak

Hviteboka foreslår en rekke ulike tiltak, fra avgifter og prising, støtte til andre transportmåter enn veitransport og målrettet investering i det trans-europeiske nettverket. Det blir foreslått rundt 60 konkrete tiltak på EU-nivå. Slik sett, blir dette dokumentet en utdyping av tankene fra den tidligere hviteboka og dermed muligens et mer nyttig verktøy transportplanleggerne i Europa. Her er noen av forslagene:

  • Puste nytt liv i jernbanene gjennom å åpne markedet helt og bedre deres tilbud. Gradvis opprettelse av et jernbanenettverk bare for gods.

  • Bedre kvaliteten på veitransporten. Bedre lønnsomhet er en nøkkel, og Kommisjonen vil foreslå harmonisering av lover som skal beskytte transportørene fra oppdragsgivere og gjøre det enklere å heve prisene ved prishopp på drivstoff.

  • Styrke sjøtransport og innenlandske vannveier.

  • Gjøre kombinerte transporter til en realitet, gjennom teknisk harmonisering og å styrke det som gjør at de ulike systemene kan fungere sammen.

  • Bygge det trans-europeiske transport-nettverk; bl a fjerne flaskehalser på jernbanene og styrke veinettet mot de nye EU-landene.

  • Bedre trafikksikkerheten.

  • Vedta en politikk for dekning av eksterne kostnader; brukerbetaling (transportens skader på miljø osv.).

  • Overføre midler fra bompenger, veiprising etc. til jernbane- og sjøprosjekter.

I et lite utdrag fra et memorandum til EU-kommisjonen, som dette er, er det umulig å gå inn på de ulike tankene og forslagene i detalj. Men også for norske lastebileiere er det viktig å vite noe om viktige trender i Europa. For næringen blir det en oppgave å være våkne for de føringer EUs nye hvitebok kan få på norsk politikk og gjøre våre politikere oppmerksomme på farene ved å kopiere de tiltakene som nok kan løse EUs problemer, men som passer dårlig i Norge. Samtidig må næringen og transportbedriftene selv være åpne for ikke bare å justere seg etter eventuelle forandringer i marked og rammebetingelser, men forberede seg på å møte dem på mest mulig offensiv måte.