Jeg fikk aldri spurt ham. Men jeg er sikker på at Prøysen ville ha sagt at det gjelder også lastebilfolk. For nå, like før slutten på året, er det bare å innrømme det: Så mye fikk vi gjort. Og det meste kan vi ikke gjøre bedre – ikke i år. Det gjør nesten godt å tenke slik. Sånn til hverdags føler vi ofte at tilværelsen bare stormer i vei. Og alt skal gjøres bedre og mer effektivt hele tida. Det ligger mye magesår og hjerteklapp i slike tanker.
Noen er sikre på at alt var mye bedre før: Det var bedre under krigen. Da holdt folk sammen. Det var bedre i femti-åra. Da løfta vi i flokk. Det var bedre da lastebiltransporten kjørte på tariff og maksimalpriser. Det var bedre før 11. september 2001.
Det er lite hjelp i slike tanker. I hvert fall hvis vi tenker bare slik. I beste fall, kan de være gode å ha med når vi forsøker å planlegge framover. Og om framtida vet vi NLF-folk i det minste noe. Se for eksempel på 1. halvår 2002:
- I januar skal Forbundsstyret behandle de første sakene for landsmøtet. Fylkesavdelingene har sendt inn forslag og kommentarer på høringer.
- I februar, mars og april avvikles årsmøter i NLFs fylkesavdelinger. Fra dem kommer det flere saker for landsmøtet.
- I mars kommer påsken.
- I april tærer det på vinterføret i Sør-Norge.
- I mai kjører vi slalåm mellom fridager og flagg.
- I juni er landsmøtet, hvor medlemmene gjør sine vedtak, ved delegatene. Det styrer NLFs arbeide i de neste to årene.
Men snart skal vi ha fri. Du også. Sett deg ned litt. Ta tid til ettertanke. Ikke bare når det gjelder jobben, men når det gjelder hele deg. Du får det sikkert travelt neste år også. Utfordringene kommer. Nedturene kommer. Men sikkert også oppturene. Og ta deg tid til å være stolt, du som vet at du gjør en skikkelig innsats, til gavn for hele samfunnet. Uten transportbedriftene, ville Norge vært et helt annet land å leve i. Og ikke bedre!