Sånn sett, har vi en stor fordel framfor de fleste lastebilsjåfører ved at vi har vann utenfor doningen i stedet for asfalt. Asfalt står stille. Men vann kan bades i.Altså uti før temperaturen er sjekket. Hvis vi sjekker først og finner ut at det er 16,2 grader i vannet, blir det ingen bading. Dermed er den muligheten ødelagt, og vi kan like godt gå i de samme gamle klærne også. Alle klær blir gamle og gufne etter et par dager i seilbåt. Det er som om de naturlige prosessene går mye fortere. Og hvor den vonde lukten i kleskapet kommer fra, er ikke godt å si, siden båten ble rengjort både innvendig og utvendig før vi dro. Også grønnsaker blir råtne mye fortere i båt enn hjemme. Kanskje går andre prosesser raskere også, for eksempel besetningens aldring. Vi har ikke våget å bli her lenge nok for å finne ut.
Altså: Først opp, så bad, så frokost og te i cockpiten. Det er hyggelig og sommerromantisk, selv om vi må holde bena helt stille så vi ikke rugger bordet og velter det. Bordet vårt er nemlig veldig lett å rugge. Etter frokost har halve mannskapet pluss skipshunden mest lyst til å gå tur, men kapteinen avgjør at vi skal videre. Altså går mannskapet tur med bikkja, mens skipperen og skipperens hustru gjør klar til avreise. I går tok det litt lang tid, for da motoren var startet og alt klart, viste det seg at vi sto på grunn – i seilbåthavna i Åsgårdstrand. Det var ikke akkurat ventet. Spesielt siden vi ble anvist plass av selveste havneforståsegpåeren i egen person. Men etter velvillig hjelp fra en fransk båt, kom vi videre. Hjelpen besto i at de dro i et tau som var festet til vår mast. Slik bikket de oss litt opp, og med et svupp ble vi fri. Vi seilere kan disse tingene. Vi har lest det i en bok.
Dagens etappe tok fem timer og har brakt oss til noe som heter Tonerleia. Vi seilte i tett tåke hele veien. Etter en stund blir det ganske kjedelig, så vi slo på radioen. Og der hørte vi gang på gang værmeldingen, hvor de fortalte oss at det var flau vind, klart vær og sol. Forstå det den som vil. Helt i tråd med rytmen vår, har vi nå gått tur, nytt en god middag og skal nå lufte skipshunden for fjerde gang i dag. Vi har ikke lyst. Men vi må. For ellers blir han en av de uventede og potensielt skumle lydene vi bråvåkner av til natten og fyker ut for å se om ankeret har løsnet og båten er på vei med oss til ukjent sted. Det er meldt morgentåke til i morgen også. Med vår flaks, varer den nok til i morgen ettermiddag, slik den gjorde i dag. Men hva gjør det egentlig? Vi har ferie. Vi gjør noe annet. Vi har det bra.