Derfor er Knekten like mye et flytende og godt kjøkken som en helt brukelig, noen-og-tjueår gammel turseiler av de få som er bygget i Norge. Så nå har jeg tenkt å snakke litt om mat om bord.

Vi begynner med frokosten. Som oftest er det ferdigsmurte brødblingser med enkelt pålegg, fordi Skipperen blir utålmodig når det trekker ut for mye før vi kommer av gårde om morgenen. Han vet at det ofte begynner å blåse mer utover dagen, og Skipperens hustru har sart mage. Det gjør ikke saken lettere at hun også er den som gjerne vil ha lange, late frokoster i ferien. Men altså: Som oftest blir det raske blingser.

"Knektens pannekakefrokost" er unntaket. Den serveres bare noen få ganger i sesongen, og lykkelig er den som er om bord da. Etter morgenbadet, serveres nemlig:

  • Tykke, små pannekaker.

  • Bacon.

  • Maple syrup.

  • Sitron til å kryste over.

  • Te eller kaffe.

Det er godt og veier solid i magen. Under veis spiser vi som regel enkelt, ikke minst på de strekkene da Skipperens hustru må ligge på rygg på benken med noe tungt og varmt på magen (Skipshunden, for eksempel) og anti-spy-armbånd på håndleddene. Da unngår hun som regel det aller ekleste, men mye avansert kokkelering blir det ikke.

Men så kommer vi til land! Da er det først skikkelig fortøyning og så ankerdram. Om bord i Knekten nytes ikke engang pils under marsjen. Men du verden, så godt det da smaker med en aldri så liten knert i et elegant messingbeger. Deretter får Skipshunden en tur og resten av mannskapet ryddetjeneste, hviletjeneste og hygge-seg-tjeneste. Om kvelden vurderer vi å gå på restaurant hvis vi ikke ligger i utehavn. Som regel bestemmer vi oss for å spise om bord. Da vanker det for eksempel "Knektens fiskegryte" eller "svinefilet a la Knekten". Med salat, nye poteter og litt godt i et glass, er det velfortjent nytelse. Og kanskje jordbær til slutt.

I år har det kommet noe nytt på menyen, nemlig hundehår. Kanskje er vår lille førstereis Skipshund litt nervøs over debuten, selv om han tar det meste med stoisk ro og godt humør. Kanskje er det bare hvalpepelsen han skal bli kvitt. Men det er et faktum at årets vanligste krydder er hundehår. På alt; egg, corn flakes, fiskegryter og kjøttgryter, i nyinnkjøpte, deilige, fete wienerbrød osv. Vi liker det ikke. Men vi finner oss i det. Det legger ingen demper på måltidene, og forstyrrer ikke fordøyelsen.

Det var alt for i dag. Det regner faktisk litt, og den lette trommingen på taket er hyggelig. Her inne har vi tent tre messinglamper, og det vaskes opp i all vennskapelighet. Skipshunden har kollapset på det myke teppet i toalettrommet og produserer stille skyer av mykt hår. Alt vel, og sommeren fortsetter.