Rundt og rundt på ny E134

Det betyr at det på E134 fra Mjøndalen til Kongsberg blir hele åtte rundkjøringer. Kongsberg føyer seg dermed godt inn i rekken som nok et eksempel på plunder og heft langs en hovedfartsåre.
På Sokna ender nye Rv. 7 i en miljøgate, fartsdempere og 40-sone. På Oppdal skal også den nye E6 gå gjennom et trangt sentrum. Det har fått NLF til å reagere og forlange mer statlig styring av slike viktige veiprosjekter.

Har fire – får åtte
De som daglig ferdes på E134 er vant til at det blir fire oppbremsinger for å komme seg gjennom de fire rundkjøringene mellom Mjøndalen og Hokksund, en strekning på cirka seks kilometer.

Bedre blir det ikke. For at den nye og valgte traseen skal fungere med av- og påkjøringer gjennom teknologibyen Kongsberg kommer det ytterligere fire rundkjøringer. Tre av dem kommer som perler på ei snor der nyveien skal krysse Numedalslågen. Nummer fire kommer cirka tre kilometer lenger vest, ved Trollerudmoen.

Skaper kø
De fleste av oss har vel erfaring med at trafikken stopper fullstendig opp når en rundkjøring skal forseres. Ekstra ille er det når trafikken er stor. I teknologibedriftene på Kongberg jobber det drøyt 7.000 personer. Om lag halvparten av disse dagpendler på strekningen Drammen til Kongsberg.

– Når det blir så mange rundkjøringer så er ikke det bra, det gjør noe med trafikken, sier statssekretær Bård Hoksrud (FrP) i Samferdselsdepartementet til NRK.

– Det kan virke som noen i Statens Vegvesen har blitt veldig glade i rundkjøringer, men det er ikke sikkert det løser alle utfordringer. Det er i alle fall tilbakemeldinger jeg får fra yrkessjåfører som lever på veien, sier Hoksrud til statskanalens lokalredaksjon i Drammen.

Trangt
Når du kommer fra Hokksund på den nye veien vil du møte du den første rundkjøringen ved Tislegård. Her er det ifølge fungerende prosjektleder Evie Kvisberglien i Statens vegvesen ikke plass til noe annet.

– Det er bebyggelse, jernbanelinje og det er Lågen. Det er vanskelig å flytte på noe av dette og derfor må vi bygge rundkjøring, forklarer hun overfor NRK.

Og det samme gjelder når veien skal føres over Lågen ved Gomsrud. Her kommer den nye veien tett på Kongsberg Teknologipark som også får tilknytning via rundkjøring.

– Det er mange som skal ut og inn av Teknologiparken hver dag og dette er bynært med vanskelig topografi, så her ville det uansett bli lavere hastighet. Det ville rett og slett ikke være plass til andre løsninger i disse områdene, sier hun.

Vekk fra sentrum
Den eneste muligheten for å unngå rundkjørings-bonanza ville vært å legge den nye hovedveien lenger vekk fra sentrum.

– Ja, det er riktig. Men nå er jo saken at Teknologiparken ligger nær byen og det er dit flere tusen mennesker skal hver dag. Da er det lite hensiktsmessig å legge veien et annet sted, sier prosjektlederen i veivesenet.

VIDEO: Her er Statens veivesens video av prosjektet

Stopp urealistisk
Statssekretæren innrømmer overfor lastebil.no at han ideelt sett kunne tenkt seg å stoppet hele E134-utbyggingen for å få lagt nye planer med en trase utenom sentrum.

– Det går nok ikke. Jeg er redd prosessen har kommet for langt, og det hadde nok skapt bruduljer om vi hadde stoppet dette prosjektet nå. Presset fra en rekke hold for å få ny vei har vært stort i lang tid, sier Hoksrud.

Anleggsstart skulle egentlig har vært høst, men forsinkelser gjør at det ikke skjer noe før neste år.

Mer stat framover
Slik det er nå er det kommunene som har hatt siste ord i hvor veien skulle gå gjennom sin kommune. NLF har i lang tid gitt uttrykk for at det i viktige valg av trase for hovedveier må til langt sterkere statlig styring.

– Det blir det også, lover Hoksrud overfor lastebil.no

Ifølge ham ligger allerede nødvendige retningslinjer og lover på plass. Det er bare opp til staten å da i bruk den myndighet de faktisk har. Til nå har denne anledningen vært benyttet i svært liten grad fra en rekke regjeringer.

Etter en debatt i Dagsnytt18 på NRK2 i juli tyder alt på at staten kommer til å styre sterkere i fremtiden. Der fikk statsråd Ketil Solvik-Olsen (FrP) støtte fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet