De som fikk Aftenposten på døren denne uken eller tok turen innom Aftenposten.no kunne lese at " monstervogntog øker dødsrisikoen på veiene". I artikkelen omtales en fersk rapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) om tunge kjøretøy og trafikkulykker, skrevet av forskerne Per Andreas Langeland og Ross Owen Phillips.
Rapporten ble bestilt av Vegdirektoratet med formål å kunne foreta en sammenligning av ulykker med tunge kjøretøy i Norge og andre land i Europa. Konklusjonen i rapporten var at Norge har et stort forbedringspotensiale når det kommer til forebygging av dødsulykker med tyngre kjøretøy. Møteulykker står for 70 prosent av alle dødsfall hvor vogntog er involvert, og bare unntaksvis er lastebilen den utløsende parten. Manglende midtrekkverk og distraherte personbilsjåfører er definert som de største problemene.
To fullastede modulvogntog tilsvarer tre tradisjonelle vogntog. Dette medfører redusert utslipp, vegbelastning og ikke minst ulykkesrisiko. Illustrasjon: Stein Inge Stølen / Colourbox
Samme eller lavere sikkerhetsrisiko
Temaet modulvogntog ble også drøftet i et eget diskusjonskapittel, hvor Langeland og Phillips ser på hvordan et økt antall modulvogntog kan medføre flere uerfarne utenlandske sjåfører, økt belastning på vegnettet og økt risiko for teknisk svikt som følge av større og mer avanserte fraktløsninger. Samtidig er de tydelige på at dette bare er hypoteser, og konkluderer i avsnittet at det fortsatt er muligheter for ytterligere nedgang i alvorlige ulykker med tunge kjøretøy, selv med flere modulvogntog på vegene.
I Aftenpostens sak hevdes det derimot at modulvogntog øker dødsrisikoen på veiene. Rapportforfatter Per Andreas Langeland er ikke enig i fremstillingen:
- Det er ikke grunnlag for å konkludere med økt risiko. I rapporten er det gjort betraktninger rundt økende bruk av modulvogntog og hvordan dette påvirker sikkerheten. Men vi kjenner oss ikke på noen måte igjen i ordlyden Aftenposten bruker her, sier Langeland i TØI.
Instituttet har lagt ut sitt eget motsvar på hjemmesiden. Her henvises det til konklusjonene fra en tidligere TØI-rapport hvor prøveordningen med modulvogntog i Norge ble gjennomgått. Her slås det fast at sikkerheten slett ikke blir verre med flere modulvogntog på vegene:
"Modulvogntog viser seg å utgjøre samme eller lavere sikkerhetsrisiko enn vanlige vogntog. (...) Ettersom dagens praksis tilsier at et modulvogntog erstatter 1,2 – 1,5 vanlige vogntog, innebærer kjøring med modulvogntog færre vogntog på vegene for en gitt transportmengde og innebærer således en marginal sikkerhetsforbedring".
Administrerende direktør Geir A. Mo er helt klar på at modulvogntog er en del av løsningen, og ikke problemet. Foto: Stein Inge Stølen
- De burde ha snakket med oss
Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, reagerer på avisens vinkling.
- Her har Aftenposten dessverre ikke ettergått sine egne påstander, og heller ikke spurt oss i bransjen om hva som faktisk er tilfelle. Resultatet er direkte feilinformasjon, noe som er veldig uheldig, sier Mo.
NLF-direktøren peker på den opprinnelige TØI-rapporten som understøttes av andre studier, både nasjonalt og internasjonalt.
- Alle er enige om at modulvogntog bidrar til økt trafikksikkerhet fordi de reduserer antallet lastebiler på vegene. Det er riktignok en viktig forutsetning at vegstandarden holder et høyt nok nivå til å tåle 60-tonns kjøretøy, og det er Statens vegvesen også helt klare på. Så lenge dette blir ivaretatt i fremtiden, vil modulvogntog fortsette å bidra til lavere ulykkesrisiko på norske veger, avslutter Mo.
Om modulvogntog:
Et modulvogntog kan være inntil 25,25 meter langt og 60 tonn tungt, mot vanlige vogntog som maksimalt kan være 19,5 meter lange og veie inntil 50 tonn. Den økte nyttelasten og volumet åpner for mer effektiv transport, men kun på de vegene som godkjennes for ferdsel med 60 tonn totalvekt.