- Den danske rapporten bekrefter i stor grad våre bekymringer knyttet til arbeids- og levekår for østeuropeiske sjåfører. Det er god grunn til å tro at vi har lignende utfordringer også i Norge, forteller administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.
Rapporten med tittel " Byways in Danish transport" ble fremlagt for EU-parlamentet 24. januar i år. Den viser at tusenvis av sjåfører, spesielt rumenere, bulgarere og makedonere, lever under svært dårlige forhold i flere uker og måneder i strekk.
Blant hovedpunktene som trekkes frem i rapporten er en gjennomsnittlig månedslønn på 13 000 kroner - omtrent en tredjedel av lønnsnivået i Norge. Sjåførene tilbringer i gjennomsnitt 7 uker i lastebilen uten opphold og presses regelmessig til å bryte lover og regler av arbeidsgiver. De kjører aldri gods i hjemlandet og fungerer i praksis som utstasjonerte fremmedarbeidere.
73 prosent får ikke lovpålagt minstelønn
- Også i Norge ser vi tydelige faresignaler. Arbeidstilsynets kontroller av den norske allmenngjøringen viser at 73 prosent av utenlandske transportaktører ikke følger lønnsreglene, verken når det kommer til timelønn eller diett, foteller Mo.
Fra 1. juli 2015 ble timesatsene for yrkessjåfører i Norge allmenngjort. Det betyr i praksis at alle som utfører transportoppdrag i Norge - også kabotasje - skal ha minst 158,32 kroner per time i tillegg til diettpenger.
Det er ikke uvanlig å se utenlandske sjåfører som telter ved lastebilen, også i Norge. Bildet er tatt ved Brumunddal sommeren 2016. Foto: Stein Inge Stølen
Mindre gods per utenlandske lastebil
Nylig presenterte NLF tall fra SSB og Statens vegvesen som indikerer at godsmengdene per lastebil har minket drastisk de siste fem årene, samtidig som utbredelsen av organisert kabotasje har økt. Disse to faktorene mener Mo henger sammen:
- Stadig flere utenlandske lastebiler kjører inn i Norge med en symbolsk last ombord, åpenbart kun for å få tilgang til det lukrative innenriksmarkedet. Når vi samtidig ser at sjåførene regelmessig blir underbetalt, er det ikke vanskelig å tenke seg hva som foregår.
Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, tror organisert kabotasjevirksomhet er langt vanligere enn myndighetene er klar over. Foto: Stein Inge Stølen
- Manisk jakt etter laveste bud
Dagens kabotasjeregelverk tillater utenlandske transportører som kommer til Norge med gods å utføre inntil tre innenriks fraktoppdrag i løpet av syv dager, før de må ut av landet igjen. Tanken bak ordningen er å unngå miljøfiendtlig tomkjøring ved å sikre returfrakt på biler som likevel befinner seg på veiene. Men mye tyder på at regelverket misbrukes i økende grad. Og de store taperne er ikke bare norske lastebileiere, men også sjåførene som utnyttes for å oppnå lavest mulig fraktpris ved kabotasjetransporten. Derfor etterlyser NLF-direktøren mer kunnskap.
- Vi vil aktivt arbeide for å få på plass en norsk rapport etter mønster fra Danmark. Vi vil ta kontakt med arbeidstakerorganisasjonene og myndighetene, herunder arbeidsminister Anniken Haugli, forteller Mo, og legger til:
- Hvis vi skal få et riktig bilde av markedet slik det er i dag, må vi også tørre å studere skyggesiden. Dette er konsekvensen av en manisk jakt etter laveste bud, uten å tenke på elementer som trafikksikkerhet og sosiale forhold. Ingen vil ha utslitte og underbetalte østeuropeere bak rattet på store vogntog, spesielt ikke i Norge med våre særegne utfordringer knyttet til vær, føre og veivedlikehold.
Les også: 570 "tomme" lastebiler over grensen hvert eneste døgn