Norge har omtrent 35 prosent flere drepte per innbygger i ulykker med tunge kjøretøy enn gjennomsnittet for Europa. Dette er ofte alvorlige ulykker med betydelige andeler hardt skadde og drepte på grunn av vekten på de involverte kjøretøyene. Det skades i gjennomsnitt 688 personer i ulykker som involverer tunge godsbiler per år. I alt 138 av disse personene blir hardt skadet eller dør i ulykkene.
– Samtidig er det relativt få systematiske studier på området. Men de som er utført, indikerer at et økt fokus på sikkerhetskultur og sikkerhetsledelse kan føre til økt trafikksikkerhet, forteller forsker Tor-Olav Nævestad ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).
Forsker Tor-Olav Nævestad la frem rapporten på et seminar avholdt av TØI i november. Foto: Stein Inge Stølen
Har studert sikkerhetskulturen
Dette var bakgrunnen for studien hvor hovedmålene har vært å generere ny kunnskap om hvilke faktorer som påvirker sikkerhetskulturen i transportbedrifter.
– Vi ville også undersøke om sikkerhetskultur i transportbedrifter kan påvirkes, og finne ut av hvilke virkemidler som i så fall er egnet til å påvirke sikkerhetskultur for å redusere ulykker, sier Nævestad.
TØI kategoriserer sikkerhetsarbeidet i transportbedrifter i fire kategorier, som plasseres på en skala kalt «Sikkerhetsstigen».
- Det første trinnet innebærer et grunnleggende engasjement for sikkerhet blant ledere og ansatte, som enda ikke har blitt systematisert. Studier viser at dette er en forutsetning for videre tiltak.
- Det andre trinnet handler om oppfølging av sjåførers fart, kjørestil og bilbeltebruk, som ifølge ulykkesanalyser er de viktigste risikofaktorene.
- Det tredje trinnet handler om å ha fokus på arbeidsrelaterte faktorers betydning for transportsikkerhet. Dette gjelder blant annet organisering av transport, med de følger det har for sjåførenes opplevde stress, tidspress og trøtthet.
- Det fjerde trinnet innebærer å implementere et system for sikkerhetsledelse, for eksempel ISO 39001 eller andre lignende alternativer.
Figuren viser antall skader per 1 million kilometer. Bedrifter på det høyeste trinnet opplever bare halvparten så mange skader som bedrifter i nivå to. Faksimile: TØI
Rekrutterte fra NLFs medlemsmasse
Referansegruppen, altså trinn 1, består av tilbakemeldinger fra sjåfører som er ansatt i bedrifter uten tariffavtale. Disse antas av TØI å utgjøre et bransjesnitt. Samtlige av bedriftene i trinn 2, 3 og 4 ble rekruttert fra Norges Lastebileier-Forbunds medlemsmasse. Dette gjør studien til et godt verktøy også for NLF, siden man her har kartlagt mange parametere, deriblant ulykkesrisiko, for bedrifter på de forskjellige trinnene av Sikkerhetsstigen.
SR Group AS var en av bedriftene som deltok i studien. Med 260 ansatte og 90 vogntog, hvorav 20 er ADR-biler, har de arbeidet systematisk og målrettet med HMS og trafikksikkerhet i en årrekke. TØI plasserer de også på Sikkerhetsstigens øverste trinn.
HMS-ansvarlig Ove Erik Vika har stått sentralt i sikkerhetsarbeidet i SR Group, og beskriver seg selv både som en veileder og ei «vaktbikkje». Han mener TØI-rapporten kan være svært nyttig lesning for bedrifter som lurer på hva systematisk sikkerhetsarbeid faktisk kan ha å si for skader og kostnader.
– Mange bedrifter mangler et aktivt forhold til sikkerhetstankegangen. Det er viktig at ledelse og styre i en bedrift har et engasjement for HMS-arbeidet, og at den eller de som får ansvar for å følge opp dette i bedriften har ledelsens aksept for å bruke tid og ressurser på det.
Vika tror også at flere må tørre å si nei til oppdrag som tydelig bryter med rammene som settes for HMS-arbeidet.
Ove Erik Vika mener ledelsens engasjement for HMS-arbeidet er en klar suksessfaktor. Foto: Stein Inge Stølen
Nesten halvering av ulykkesrisikoen
TØI har basert sin studie blant annet på resultater fra spørreundersøkelser i de forskjellige bedriftene. Noen av disse spørsmålene går konkret på skadeantall og alvorsgrad av disse. Her er funnene ganske oppsiktsvekkende: Fra trinn to til trinn fire på Sikkerhetsstigen synker ulykkesrisikoen betraktelig. Gjennomsnittlig risiko for en bedrift på trinn to er 2,8 ulykker per million kjørte kilometer. Mens for en bedrift på trinn fire er risikoen bare 1,6.
– Her må vi ta noe forbehold siden vi har svært små tall for ulykker i de ulike gruppene. Likevel er det grunn til å vektlegge disse funnene, sier Nævestad. Han legger til at også skadefrekvensen på sjåfører ved lasting og lossing var oppgitt som lavere for bedrifter i de øverste stigetrinnene.
NLFs Jens Olaf Rud forteller fagfolket om verktøykassen som ligger i Fair Transport-konseptet under TØI-seminaret i november. Foto: Stein Inge Stølen
NLF har løsningene
– Vi tilbyr en rekke programmer og systemer under Fair Transport-fanen, forteller bedriftsrådgiver Jens Olaf Rud i NLF. Han har arbeidet med sikkerhetsstyring og trafikale holdninger i medlemsbedrifter i mange år og har vært med på utformingen av blant annet If Aktiv Sikkerhet, et program som plasserer seg på Sikkerhetsstigens andre trinn.
– For de bedriftene som ønsker å sette sikkerhetsarbeidet mer i system, har vi Kvalitet og Miljø på Vei (KMV). Dette går enda lenger i å ivareta alle aspekter ved en transportbedrifts hverdag og sette det i et sikkerhetsperspektiv. Da er vi på tredje trinn på Sikkerhetsstigen, forteller Rud.
På toppen av stigen finner vi bedrifter som målrettet arbeider med sikkerhet i hverdagen, ofte ved å benytte sertifiserte systemer for sikkerhetsledelse. Det mest naturlige her er å se til ISO 39001, som har blitt bransjestandarden for en målbar trafikksikkerhetskultur i transportbedrifter. Stadig flere velger å satse på sertifisering etter denne standarden, og da brukes ofte NLFs KMV-system som et verktøy under prosessen.
– KMV er et fullverdig system for sikkerhetsledelse som innehar alle elementene fra 39001-standarden. Bruker man dette verktøyet systematisk, er veien til sertifisering mye enklere, sier Rud.
Slik definerer TØI gode praksiser på de tre øverste trinnene på Sikkerhetsstigen:
NIVÅ 2
1) Policy for fart, kjørestil og bilbelte.
2) Flåtestyringssystem som følger fart/kjørestil.
3) Jevnlige tilbakemeldinger til sjåførene.
4) Fartssperre på under 89-90 km/t.
5) Sanksjonerer manglende bilbeltebruk.
NIVÅ 3
1) Lønnssystemet lagt opp for å minimere sjåførenes stress og trøtthet.
2) Sjåførene oppmuntres til å utsette oppdrag dersom de mener at det ikke er sikkert å gjennomføre.
3) Ved planlegging av oppdrag, gjøres en (formalisert) kartlegging av belastning mht. trøtthet og stress som et nytt oppdrag vil medføre.
4) Felles fokus på arbeidsrelaterte faktorers betydning for transportsikkerhet blant ledere og ansatte.
NIVÅ 4
1) Fungerende rapporteringssystem som brukes av de ansatte.
2) Rapporterte hendelser gjennomgås jevnlig (av bedriften) for å lære av dem.
3) Gode systemer for informasjon til sjåførene.
4) Bedriften gjennomfører jevnlig formelle risikoanalyser (etter forhåndsdefinerte metoder) for alle oppdragene sine.
5) Godt sett med prosedyrer som er kjent og oppleves som meningsfulle av de ansatte.
6) Godt opplæringsprogram (teoretisk, praktisk) av en viss varighet, med definerte krav til kunnskap og kompetanse og aktiviteter for å nå kravene.