Ønsker ikke at Norge skal bli et fristed

Samferdselsministeren er kjent for sin omfattende modellbilsamling, et glødende engasjement og en tydelig politikk. Lastebil.no tok turen til Solvik-Olsens kontor og stilte ministeren noen spørsmål.

Når du ser tilbake på de fire årene som du nå har sittet som samferdselsminister – hva er de største politiske seirene så langt, og hva blir de største utfordringene i de fire neste årene?

- Vi har etablert Nye Veier som vil gi oss enda mer vei for pengene og som allerede utfordrer etablerte systemer. Det har vært viktig og blir viktig i fremtiden. Men det jeg er mest fornøyd med er likevel at vi har mer enn doblet bevilgningene til vedlikehold på veiene. Det er ikke så sexy når vi åpner en nyasfaltert vei, men det betyr mye for de som bruker veien. Samtidig er det viktig å se helheten i prosjekter og å bygge nytt. Det ser vi hver gang vi åpner en ny vei, hvor vil smiler og klapper i et minutt før ordføreren kommer bort og spør når neste vei åpner. Vi må kort og godt bygge mer vei, men samtidig passe på kostnadene.

Hvordan skal man legge til rette for at veitransporten skal kunne bli mest mulig effektiv og foregå med minst mulig miljøbelastning? 

- Det blir viktig å bygge gode transportårer med god infrastruktur slik at man kommer seg raskt og effektivt frem. Gode veier gir miljøbesparelse. Det er ikke noen grunn til å tvinge transporten til å være mindre miljøvennlig enn den trenger å være gjennom å ikke bygge gode veier. Samtidig tror jeg at satsningen på elektrisitet og hydrogen, i tillegg til annen teknologi, til en stor del vil ta bort miljøutfordringene. Vi kommer til å se en voldsom utvikling her og bare i løpet av de neste ti årene kommer det til å skje mye. Se bare på platooning, som er en god måte å forlenge jernbanen på uten å bygge spor.

Vedlikeholdsetterslepet har lenge vært et tema. I SVVs handlingsprogram fremgår det at utbedringen av tunneler vil bli prioritert – og at det kreves betydelige midler slik at man kan hindre økning i vedlikeholdsetterslepet på andre veiobjekter. Hvordan kommenterer du det? 

- Satsingen på tunneler som vi gjør nå er viktig blant annet fordi det er her alvorlighetsgraden ofte er høyest ved en ulykke. Ulempen med det er at det er få som ser arbeidet som blir gjort. Tunnelen har liksom alltid ligget der, men det er et viktig arbeid som gjøres nå. At forfallet har økt er ikke noen nyhet, heller en trist konstatering av fakta, men det er godt å kunne si at forfallet går tilbake for fjerde budsjett på rad. Da vi overtok var det satt av mellom fem og seks hundre millioner kroner til vedlikehold. I 2018 har vi satt av 2,5 milliarder, men det tar tid når etterslepet er så stort som det er.

Ukehvil har vært et tema etter en dom i EU-domstolen. Vil det bli en styrkning av kontrollaktiviteten i Norge for å følge opp slik at ukehvilen ikke tas i bilen? 

- Det har vært en holdning om at man ikke kontrollerer dette fordi kontrollørene er redde for å ødelegge for sjåførene når de tar ut kortet for å kontrollere. Slik kan vi ikke ha det. Både vegdirektøren og jeg er opptatt av at man må stramme inn. Det handler om å finne løsninger som informerer neste kontrollør om at en myndighetsperson har vært inne og kontrollert. Det må også være en høy risiko for å bli tatt og vi må sørge for enda bedre samarbeid mellom våre naboland i forhold til kontrollvirksomhet. Dette handler om sikkerhet på veiene våre og de handler om like konkurransevilkår.

NLF har lenge jobbet med obligatorisk bombrikke og med å knytte dette opp mot en form for betalingsgaranti. Alle partiene på Stortinget har støttet dette. Likevel har det ikke kommet på plass. Hvor står denne saken nå – og kan vi vente at vi får løsningen på plass i løpet av neste fireårsperiode? 

- Skal man ha bompenger må man sørge for at alle betaler for seg. Det er spesielt viktig for alle som er i en konkurransesituasjon. De tallene vi sitter på viser imidlertid at de langt fleste betaler og at problemet er mindre enn fryktet. Det betyr ikke at vi ikke skal ha et system på plass. Vi ønsker at alle som kommer til Norge har et kredittkort på seg som belastes. Det vi vet er at utviklingen av en teknologiløsning for å få dette på plass går etter planen, men jeg kan likevel ikke fastsette noen dato for når vi har dette på plass nå. Men vi jobber, og ønsker, å få dette på plass.

Vil vi få se et ”transportpoliti”, der kontrollinnsatsen i større grad samordnes mellom ulike etater, i løpet av de fire neste årene? 

- Om man ikke får se et eget transportpoliti med egne biler og uniformer, vil man se et økt formalisert samarbeid mellom arbeidstilsyn, UP, Statens vegvesen og andre etater. Det har vi også varslet i stortingsmeldingen om trafikksikkerhet. Vi ser allerede at det fungerer ganske bra, og jeg håper at NLF ganske raskt kan komme tilbake og si at løsningen er etter intensjonene man hadde med et transportpoliti.

Hva med miljøsvindel? NLF vet at det er et økende problem med juksing med AdBlue-systemer på utenlandske biler som kommer inn til Norge. Danmark var på studietur til Svinesund fordi norske kontrollører har blitt flinke på å avdekke denne typen fusk, så dro de hjem og laget en lov med bøter som svir. Her hjemme skjer det tilsynelatende lite. Hvorfor har vi ikke fulgt danskene i denne saken? 

- Jeg har sett hva danskene har gjort og jeg har sagt til vegdirektøren at vi må være like strenge i Norge. Dette er bevisst juks og det må vi bli mye tøffere mot. Jeg ønsker ikke at Norge skal oppfattes som liberalt i denne typen av saker. Det vi må gjøre nå er å finne ut hvordan vi kan kopiere danskene slik at vi får en stopp på dette.

I dag er det strenge sanksjoner for lastebiler med overlast, mens varebiler slipper unna. Samtidig ser vi at det stadig ruller inn varebiler fra Øst-Europa med sovealkove på taket. Disse bilene omfattes ikke av samme regelverk som transport med tyngre kjøretøy. Hva tenker du om denne typen transport, og har regjeringen noen planer om å skjerpe regelverket både i forhold til dette og i forhold til overlastproblematikk på varebiler? 

- Tradisjonelt har det vært et fokus på tunge biler fordi det gjør mest skade i en ulykkessituasjon. Det vi ser er at kjøretøyene blir bedre. Det er mindre feil. Så har vi varebilene. Jeg har bedt om et økt fokus på dette for å kartlegge problemet. Vi kan ikke ha det slik at de useriøse, enten de er fra Norge eller fra utlandet, velger varebiler for å omgå regelverket. Vi ønsker at Norge skal være et gjestfritt land å jobbe i, men det skal ikke være noe sted å komme til om du skal drive useriøst. Et steg på veien er at vi i mars fikk innført anmeldelse dersom overlasten overskrider 500 kilo.

Hvordan jobber regjeringen i forhold til å sikre like konkurransevilkår for transport i Norge? 

- I første rekke handler det om å sørge for at det er ærlige folk som driver og at de har et forutsigbart regelverk å forholde seg til. Det er mye vi kan forbedre, blant annet kan vi sørge for tydeligere regler og vi må sørge for at vi håndhever og regulerer regelverket. I tillegg må vi tegne et positivt bilde av næringen, og vi må gjøre den attraktiv slik at vi sikrer rekruttering. Får vi dette på plass sørger vi også for sunn konkurranse.

Les også: Sjåfør krever millionerstatning fa Bring