Tidligere denne uken skrev vi om fraktbrev-kaoset som lammer kontrollmyndighetene. Det er store usikkerheter rundt hvordan retningslinjene for lovverket skal håndteres i praksis av Statens vegvesen når en kommer over mangelfulle fraktbrev. Men ett punkt er klinkende klart.
I en epost-korrespondanse som Lastebil.no har fått innsyn i etterlyser Vlantana informasjon rundt krav til dokumentasjon ved kabotasjeoppdrag. Problemstillingen som diskuteres omfatter bytte av trekkvogner under kjøring av en tralle og hvorvidt sjåføren i trekkvogn nummer to kan fylle ut et nytt fraktbrev på egenhånd når han overtar trallen.
Ifølge Vegdirektoratet er ikke dette tillatt, med mindre det håndskrevne fraktbrevet også er underskrevet av avsenderen.
Ofte blankt avsenderfelt
«Dette betyr for din henvendelse at sjåføren av lastebil nummer to ikke selv kan utstede nytt fraktbrev», skriver Lehne i sitt svar til Vlantanas logistikkdirektør Ruta Sakalauskaite.
I praksis må derfor avsender være informert rundt planleggingen av kjøreruten og skal signere på samtlige fraktbrev som er påkrevd hvis transporten skal fullføres med flere kjøretøy.
Eksemplene Lastebil.no har fått tilgang til viser at dette ofte ikke er tilfelle: Enten er avsenderfeltet fullstendig blankt, eller så er det bare noen streker og kruseduller der både navn, adresse og signatur skal være oppført.
Bytte av trekkvogn kompliserer bildet
Som korrespondansen mellom Vlantana og Vegdirektoratet viser, er det ikke uvanlig at utenlandske aktører opererer med flere trekkvogner på ett og samme oppdrag. Dette kompliserer dokumentasjonsbildet ytterligere, siden man i enkelte tilfeller utløser kabotasjeoppdrag også ved typiske eksportturer fra Norge. Eksempel: Når en utenlandsk lastebil henter eksportlast i Norge, kjører et stykke, og så bytter tralle innenfor Norges grenser, regnes det som en kabotasjetur selv om lasten kjøres ut av landet med det neste kjøretøyet. Dette fordi kabotasjereglene følger trekkvognen, og ikke lasten.
Men hva står det i fraktbrevet? Ofte vil det finnes ett eksemplar signert av avsender hvor det oppgis at lasten kjøres ut av landet, og ett håndskrevet eksemplar som viser at bilen bare har kjørt i Norge. Det opprinnelige signerte fraktbrevet følger lasten videre ut av landet, mens det håndskrevne fraktbrevet blir igjen i trekkvognen i Norge. Dette er altså, ifølge Vegdirektoratet, ikke lovlig med mindre samtlige fraktbrev er signert av avsenderen.
Les bakgrunnen: Fraktbrev-kaoset som lammer kontrollmyndighetene