Uklare retningslinjer rundt krav til utfylling av fraktbrev gir kriminelle transportaktører fritt spillerom. Lastebil.no har fått tilgang til ferdigstemplede fraktbrev som utleveres til sjåfører i enkelte utenlandske selskaper. Disse fylles ut for hånd og benyttes deretter som dokumentasjon på turer både til og fra Norge, og internt i Norge under kabotasjeoppdrag. Men det er ofte fullstendig umulig å tolke verken navn, adresse, underskrifter, datoer og annen viktig informasjon som fraktbrevet skal inneholde.
Og verst av alt: Dette er ikke ulovlig. I alle fall ikke etter dagens regelverk.
Kontrolleder Bjørn Uno Rogneby i Statens vegvesen opplever daglig å bli møtt med mangelfull dokumentasjon på kabotasjeoppdrag. Foto: Stein Inge Stølen
Mangler ofte vesentlige detaljer
Praksisen forårsaker stor frustrasjon hos kontrollører som prøver å sette sammen et bilde av bevegelsene til et kabotasjekjøretøy, hvor ofte språkbarrierene er store og den skriftlige dokumentasjonen gjerne er eneste faste holdepunkt.
Etter det Lastebil.no blir fortalt fra uteapparatet i Vegvesenet, er det ikke uvanlig at kontrollører vegrer seg for å følge opp kabotasjesaker med tvilsom dokumentasjon. Både fordi disse er spesielt tidkrevende, men også fordi retningslinjene for hvordan lovverket skal håndteres er uklare. Kontrolleder Bjørn Uno Rogneby ved Statens vegvesen på Jessheim forteller at han opplever denne problemstillingen opptil flere ganger daglig.
- Det mangler ofte både kjennemerker på kjøretøyet og navnet på transportfirmaet, slik at det er umulig å se hvem som har utført oppdraget i ettertid. De feltene som er fylt ut er veldig ofte uleselige. Det gjelder spesielt navn, adresse og signaturer på både avsender og transportør.
Klarer du å tyde hva som står her? Foto: Statens vegvesen
Speditører bidrar til kaoset
Rogneby erfarer også at denne dokumentasjonen er vanskelig å skaffe, selv når Vegvesenet tar kontakt med de norske speditørene for å få ettersendt korrekt informasjon.
- Det er snakk om noen få konkrete punkter som er påkrevd ved utfylling av et fraktbrev. Selv etter at vi spesifiserer disse, hender det at vi får ettersendt nye fraktbrev fra speditørene som heller ikke oppfyller kravene. Da tenker jeg at man enten er svært kunnskapsløs, eller så gjør man seg dumme for å omgå regelverket.
Rogneby peker videre på manglede retningslinjer i Vegvesenets kontrollinstruks.
- Det står ingen føringer knyttet til lesbarhet. I praksis kan man bare fylle ut med en krusedull eller strek, og vi kan ikke gjøre noe med det. Hvis man fikk spesifisert i instruksen at alle utfylte detaljer i fraktbrevene skal være lesbare, ville det vært enklere å forholde seg til. Da ville også likebehandlingen blitt bedre. Det aller beste hadde vært om fraktbrevene måtte fylles ut digitalt og signeres for hånd. Da ville det både blitt enklere å lese og tolke innholdet, samtidig som muligheten for at sjåførene kan sitte i bilene og lage fraktbrev på egenhånd reduseres.
Sjåfører som kjører for Kreiss og andre utenlandske firmaer blir utstyrt med bunkevis av ferdigstemplede fraktbrev, som de deretter fyller ut for hånd etter hvert som de får oppdrag. Dette fører ofte til krøll ved kontroller. Foto: NLF-Arkiv
Et nasjonalt problem
Kontrollørene på Jessheim er ikke alene om å kjenne fraktbrev-kaoset på kroppen. I Rogaland stopper kontrolleder Kenneth Holm Vestby stadig vekk transportører som utnytter det utydelige regelverket.
- Jeg ser dette hver bidige dag. Det jeg opplever ofte er at det er fylt ut fraktbrev med forskjellige typer penner. Noen elementer er fylt ut med kulepenn, andre med en annen penn eller blyant. Registreringsnumre blir strøket over og erstattet med nye. Fraktbrev blir regelrett pyntet på. Oftere og oftere ser vi at det kun er oppgitt trallenummer på internasjonale fraktbrev. Da er det full stopp.
Vestby er ikke i tvil om at dette gjøres med viten og vilje. Også fra de norske speditørenes side. En mer spesifikk instruks ville kunne hjelpe på, mener han.
Les også: Trekkvogn-triksing anmeldt av Statens vegvesen