– Det begynte som en hobby og jeg fant fort ut at jeg trivdes bak rattet. Jeg har alltid likt kjøretøy og motorvogner. Interessen kommer fra kamerater med foreldre som har kjørt trailer. Det har alltid vært snakk om Scania og lastebiler, så det har bare blitt sånn, sier Troy Egeland (19).
Tar fôrprøver og preparerer tanker
Dagen til Egeland starter i sekstiden på morgenen. Turen går inn til Hillevåg hvor han ankommer Felleskjøpet rundt halv sju. Dagens ordre blir veiet opp og lagt klar for lasting, så når Egeland kjører inn i «tunnelen» er lasset allerede fordelt og ligger klart til å bli sluppet ned rommene i tanken. Som regel laster han til en eller to kunder av gangen.
– Det er viktig å ta prøver av fôret underveis. Det blir også tatt prøver under hele produksjonen slik at vi vet hvor feilen har oppstått hvis det skulle vise seg og være noe galt med det. Og så må vi passe på å skylle ut hvis vi skal laste kyllingfôr etter at vi har hatt kufôr på tanken, det kan ikke blandes. Det er en del og tenke på, sier han.
Egeland tror mange har feil oppfatning av yrket.
– En sitter ikke bare og holder rattet hele dagen. Det er ikke det det går ut på i det hele tatt. En skal kunne planlegge, forholde seg til lover og regler. Det er veldig mye som spiller inn.
Veldig sosialt
Selv om det var kjøretøy som sto høyt i kurs, var han lenge usikker på akkurat hvilken retning han skulle velge.
– Grunnen til at jeg søkte meg inn på transportfag i utgangspunktet er at det virket veldig interessant å kjøre bil. Jeg gikk først på bygg- og anleggslinja i ett år, men så gikk jeg over til Teknikk og industriell produksjon (TIP) og deretter videre til Transportfag.
Lærlingen kunne fort ha havnet i maskinføreryrket, noe han også vurderte på lik linje med lastebilyrket. Det var friheten som til slutt veide tyngst da retningen ble valgt.
– En god kamerat som tidligere har vært lærling hos Felleskjøpet sa at de trengte folk, så jeg tok kontakt med sjefen og spurte om jeg kunne få læreplass, og da kom jeg inn på intervju.
Etter intervjurunden fikk han muligheten til å ha praksis hos Felleskjøpet. Den ga mersmak og etter videregående og med lappen boks var det bare å begynne å kjøre.
– Det begynte med at jeg var med sjåføren på jobb da jeg hadde praksis. Da lærte jeg meg lasterutinene og fikk se hvordan kjøringen var. Det virket veldig spennende og det er like spennende fortsatt, sier han og legger til:
– Det er gøy å se kjentfolk og treffe kamerater etter vegen, det er det beste med å kjøre. Kanskje ringe og skravle litt, og treffe nye folk.
– Vinteren kan være utfordrende
Men sjåførtilværelsen er ikke bare en dans på roser. Erfaringer skal høstes og Egeland fikk tidlig kjenne på det mange sjåfører har merket gjennom yrkeskarrieren: I vinter skulle han levere fôr til en bonde, og på tur innover grusvegen svingte han feil og kom inn på en bratt bakke. Før han innså at han hadde kjørt feil hadde han nesten kommet seg opp, men han fikk stopp og begynte å skli bakover. Bilen tverret og han stod fast sideveis i bakken.
– Det var flaut, men det gikk bra. Jeg tenkte ikke på å legge på kjetting da det så flatt ut og bakken kom brått på, men jeg har lært at det er bedre å legge på en gang for mye enn en gang for lite. Men sånn generelt sett er nok vinteren det mest utfordrende med å kjøre lastebil. Når vegene blir glatte så har man ytterligere en problemstilling å forholde seg til.
Egeland ser tilbake på en vinter med veldig mye kjettingbruk.
– Når vi kjører ut bøndene er det veldig mange bratte bakker, så det å legge på kjetting går nesten automatisk.
- Vi trenger yrkessjåfører
En utfordrende vintersesong til tross, Egeland anbefaler sjåføryrket varmt. Han påpeker at det kan virke omfattende, da det er en del teori som må på plass før en kan begynne å kjøre.
– Men det er verdt det, forteller han og legger til at han ikke har tenkt å gi seg med det første.
– Det er et givende yrke. Vi trenger yrkessjåfører. Det er en veldig viktig jobb, så jeg vil nok si at hvis man har interessen, så må man ikke nøle.
Les også: Hein Høljeneset er 15 år gammel... og lastebileier!