Hein Høljeneset smiler fra øre til øre mens han sjalter opp et par hakk med den lange girspaken. Det hvite bakelitt-rattet hviler godt i hendene og country-musikken på stereoen blir bare tidvis brutt av turboen som slipper ut sin overskuddsluft gjennom de rake rørene på Scania 4-serien med et «pjuuuu».

Han passerer bomstasjonen på E18 og fortsetter stødig inn mot Oslo hvor leveringen venter. Duften fra Wunderbaum-skogen og Poppy-duftlysene løfter sansene enda et hakk. Dette er livet, tenker Hein, som er 15 år og fortsatt går på ungdomsskolen.

Hein Høljeneset er opptatt av å ha ting på stell. Da må selv de minste detaljene være i orden. Foto: Stein Inge Stølen Hein Høljeneset er opptatt av å ha ting på stell. Da må selv de minste detaljene være i orden. Foto: Stein Inge Stølen

Lastebileier, både digitalt og IRL

Utenfor døra på gutterommet i rekkehuset på Skjetten er det knapt mulig å forstå at det foregår avansert lastebilmanøvrering på andre siden av veggen. Og det er slett ikke bare i digitalt format. Når behovet ikke mettes av simulatoren, fyrer Hein like gjerne opp en lastebil i skala 1:14, en fjernstyrt Scania tippbil med en hel rekke deilige detaljer, deriblant røyk fra eksosrøret. Den som hever blikket noen hakk vil raskt få øye på den gigantiske logoen over senga, samt bilene på plakatene på veggen, og kunne se den røde tråden. Det er utelukkende Scania det går i her.

– Jeg har vært med faren min i lastebil fra jeg var to og et halvt år gammel, og onkelen min fra jeg var åtte. Det har vært Scania hele vegen, forteller Hein mens han rygger tippbilen stødig rundt et hjørne, selvsagt med blinklyset på. Blindsonene har han full kontroll på. Pip-pip-pip høres det fra lastebilen, før den stopper med et velkjent «pssjjjj». Interiøret på skalamodellen er opplyst av røde dioder, en detalj som går igjen langs taket på gutterommet. Her er virkelig ingenting overlatt til tilfeldighetene. 

Bak dette spesiallagde lastebilrattet har Hein klokket mange timer langs vegen. Foto: Stein Inge Stølen Bak dette spesiallagde lastebilrattet har Hein klokket mange timer langs vegen. Foto: Stein Inge Stølen

Allerede en erfaren sjåfør

Hein kan avsløre at han innimellom har fått ta noen runder på lukket område i farens og onkelens lastebiler, så han er slett ikke grønn når det kommer til kjøring med «skikkelig» redskap.

– Ja, og så eier jeg en lastebil også da, sier han nærmest som i en bisetning. Han forteller videre om konfirmasjonen året i forveien, hvor han fikk en veteranlastebil i gave av et vennepar av familien. Denne står nå på hytta i påvente av restaurering. Den er fullt kjørbar og i god teknisk stand, men mangler en viktig ting ifølge Hein selv...

– Det er en Volvo, så det er jo ikke helt topp. Men planen er å bytte hytta som er litt rusten, og få den EU-godkjent til sommeren. Alternativet er å selge den som den står og heller få tak i et Scania-oppussingsobjekt i stedet.

Etter å ha sett bilder av en flott 1967-modell Volvo Snabbe på hyttetunet, stemmer i alle fall NLF-Magasinet for at den beholdes og pusses opp. Kanskje ser Hein Volvo-lyset?

– Nei, det tror jeg aldri kommer til å skje. Det må være Scania. Der er det ikke forhandlingsrom.

– Det er ikke alle på min alder som har en lastebil registrert på seg selv, sier Hein, og viser frem bilde av sin 1967 Volvo Snabbe. Foto: Privat – Det er ikke alle på min alder som har en lastebil registrert på seg selv, sier Hein, og viser frem bilde av sin 1967 Volvo Snabbe. Foto: Privat

Undersøker potensielle lærlingebedrifter

Hein har lagt opp løypa for hvordan han skal komme seg inn i lastebilyrket.

– Jeg tenker å gå et kryssløp hvor jeg begynner med et år på VG1 Teknikk og industriell produksjon, og fortsetter videre på VG2 Transport og logistikk. Og så ut i praksis, sier han.

15-åringen har allerede begynt å se seg rundt etter mulige bedrifter hvor han kan søke lærlingeplass. Han mener det spiller stor rolle hvordan transportørene fremstår i sosiale medier, og hvordan de svarer på forespørsler fra interesserte kandidater.

– En får fort et inntrykk av bedriften hvis en tar en telefon og snakker med de. Ellers så synes jeg mange kan bli flinkere til å skrive litt på nettsidene sine om hvordan det er å jobbe der, og ikke bare fokusere på historien om hvordan bedriften ble etablert.

Denne Scania-tippbilen i skala 1:14 har alle funksjoner en finner på en fullskala lastebil. Den har Hein bygget og lakkert selv. Foto: Stein Inge Stølen Denne Scania-tippbilen i skala 1:14 har alle funksjoner en finner på en fullskala lastebil. Den har Hein bygget og lakkert selv. Foto: Stein Inge Stølen

Kan kjøre- og hviletidsreglene på rams

Han utelukker heller ikke at enkelte bedrifter forsvinner fra kandidatlisten grunnet dårlig rykte.

– En plukker jo opp om det er noe negativt som sies om bedriftene, enten sjåfører imellom eller ute på sosiale medier. Det er jo viktig at ting er på stell og at man driver på en skikkelig måte, og ikke minst at lønnen står i forhold til arbeidsmengdene. 

Hein tror likevel at han vil finne seg en seriøs arbeidsgiver, og ser frem til livet på vegen. Han er mildt sagt godt forberedt og kan allerede kjøre- og hviletidsreglene på rams.

– Det kan jo bli noen lange dager bak rattet, men det passer meg helt topp. Så blir det jo godt å ta ukehvilen hjemme.

Han ser heller ikke bort ifra at han kan bli bedriftseier selv etter hvert.

– Jeg vil nok kjøpe lastebil på sikt, kanskje først og fremst som en hobbybil. Men så kan man jo se hvordan det utvikler seg, kanskje blir det til et firma. Vi får se hva fremtiden bringer, sier Hein med et lurt smil.

Hein Høljeneset, 15 år og klar for transportyrket. Foto: Stein Inge Stølen Hein Høljeneset, 15 år og klar for transportyrket. Foto: Stein Inge Stølen

PS: Vil du høre intervju med Hein i podcasten «Du skal kjøre mye»? Klikk her!