Droppet ut av lærerutdanningen – ble yrkessjåfør

27-åringen er tredje generasjons yrkessjåfør og har nå tilbakelagt sitt første år bak rattet. Vegen til førersetet har imidlertid ikke vært like strak som for mange med sjåførblod i årene: Den gikk via både musikkstudier, lærerutdanning og dataingeniør-faget. 

– Jeg savnet det å løfte på ting og flytte på ting. Det klødde rett og slett litt i fingrene.

Nå angrer han på at han lot andres forventninger til høy utdanning og fordommene rundt sjåføryrket styre beslutningsprosessen ved skolegangen.

– Jeg skulle gjerne begynt som lærling tidligere, men jeg følte et visst utdanningspress og trodde at man måtte ha bachelor- eller mastergrad for å lykkes i samfunnet.

Fikk sjansen gjennom spesialprosjekt

Det var ingen selvfølge for Bjørn Christopher at han skulle begynne å kjøre lastebil. Høsten 2017 fikk han sjansen til å ta førerkort klasse CE gjennom Romeriksprosjektet, som er et samarbeid mellom Opplæringskontoret for service og samferdsel og Akershus fylkeskommune.

Prosjektet som varer ut 2019 går ut på å gi lærlinger på Romerike førerkortopplæring hos en privat kjøreskole, samtidig som lærlingene er i jobb. Forskjellen er da at lærlingene ikke er på ordinært 19-ukerskurs.

– Da jeg fikk muligheten til å ta lappen gjennom opplæringskontoret så måtte jeg jo benytte meg av den muligheten, sier Nordnes.

Med dialog mellom kontoret og familiebedriften ble både utdannings- og praksisløpet lagt opp, og i dag er Bjørn Christopher lærling i familiefirmaet Nordnes Transport AS. 

Til Finland med bestefar

– Familien har aldri lagt noe press eller føringer på meg, enten den ene eller andre veien. Jeg føler derfor at det har vært litt greiere å gå inn i yrket. Valget om å bli yrkessjåfør har jeg tatt selv. 

Han forteller at det var det praktiske aspektet som trakk ham mot sjåføryrket. Graden av selvstendighet gir en mestringsfølelse som er vanskelig å oppdrive i andre yrker. Men han legger ikke skjul på at yrkesvalget hans kan ha blitt påvirket opp i gjennom årene. Som tredje generasjon yrkessjåfør og utallige turer i lastebilen med bestefar, er det vanskelig å ikke la interessen slå rot.

– Jeg var ofte med å kjørte som liten gutt. Jeg var kun to-tre år første gangen jeg var med bestefar til Finland. Vi kjørte over med bil og henger og tok ferja over Østersjøen. Det husker jeg godt.

Fra Scania til ny Volvo

Det kan ha sine fordeler å være sønn av sjefen. Selv om han er lærling og har begrenset erfaring, tok han likevel ut en splitter ny Volvo FH 540 I-Shift i midten av mai. Før det rattet han en Scania R560 2013-modell. Overgangen fra Scania til Volvo har gått greit.

– Det er små saker som jeg har blitt vant til på Scaniaen. Som tyngden på døra og retarderspaken, og sånne type ting. Døra på Volvoen sleit jeg lenge med å få lukket igjen, smiler han han setter seg inn i førerhytta som fortsatt lukter nybil.

Nå sitter Bjørn Christopher bak rattet og pløyer gjennom milevis med asfalt hver eneste dag. Men han er likevel ikke helt overbevist om han kommer til å føre driften videre.

– Foreløpig tar jeg ett skritt av gangen. Det virker jo selvfølgelig spennende å ha det ansvaret det innebærer å drive et selskap, det setter en ekstra spiss på dagen. Men jeg har ikke tenkt så langt ennå. Jeg er jo fersk både i bedriften og yrket.

Uten lastebilen stopper Norge

Den unge yrkessjåføren husker fortsatt da han fikk en t-skjorte av NLF på en transportmesse for flere år siden.

– Der sto slagordet «Uten lastebilen stopper Norge». Etter hvert som jeg har vært på vegen og kjørt rundt omkring i byer, så skjønner jeg hvor riktig det budskapet er. Det går ikke tog alle steder, eller båt og fly. Vi må jo ha lastebilen hvis vi skal få varer frem til butikken, sier Bjørn Christopher, og legger til:

– Det er litt gøy å vite at du kommer med et langt vogntog og leverer varer til noen som trenger det. Vi gjør jo tross alt en viktig jobb.

Les også: – Det er nok mange som misunner meg litt