18-åringen er allerede godt kjent med transportnæringen. Faren hans driver nemlig familieselskapet Brøto Transport som ble etablert i 1934.
– Det er nok mye på grunn av «arven» som gjorde at jeg valgte denne retningen. Det har alltid vært transport i slekta. Interessen har jo alltid vært der, har alltid syntes det ser moro ut å kjøre.
Interessen for bil har alltid vært der for Brøto. I tillegg kommer han fra en transportfamilie – så det var på mange måter naturlig å begynne å kjøre lastebil. Foto: Lars Thorvaldsen
Gikk fra å være grunnarbeider
Da vi møter Kristoffer har han kjørt i snaue fire uker. 11. juni bestod han førerprøven på CE og han var i jobb fra 14. juni. Så dagene hans tilbringes nå bak rattet på en Volvo FH 540 i trafikk for Øynebråten Anleggsteknikk AS.
Til tross for å kun ha 18 år på baken, har Brøto allerede rukket å skifte beite – på en måte. Han har tidligere jobbet som grunnarbeider i selskapet han nå kjører for.
– Jeg jobbet i selskapet i rundt åtte måneder før jeg begynte som lærling på tippbilen. Jeg har også hatt sommerjobb her tidligere, så jeg visste hva jeg gikk til da jeg begynte her, sier han.
– Dessuten er det mye mer interessant å kjøre lastebil enn å være grunnarbeider.
Det er allsidig å kjøre tippbil. Kristoffer er ofte ute av bilen for å hjelpe til og må ofte laste selv. Foto: Lars Thorvaldsen
Ble kastet ut i det
Første dagen på jobb ble Brøto sendt til Veme og Hønefoss for å hente maskiner. 18-åringen var ikke forberedt på å kjøre helt alene fra fra første stund.
– Det som overrasket meg var at jeg fikk prøve meg med en gang. Jeg trodde jeg skulle ha med meg en annen i bilen som skulle vise meg rutiner og slike ting, men det hadde jeg ikke. Det var rett ut med en gang. Nå skal det sies at det ikke var noen store maskiner, så det gikk jo ganske greit. Og jeg kunne ringe hvis det var noe.
Han forteller videre at han merker at Øynebråten både har forventninger og tillit til ham.
– Det synes jeg er veldig bra. Nå skal det sies at hjelpen ikke er langt unna hvis jeg trenger det. Jeg kjører jo rundt folk hele tiden, så de har på en måte vært med fra starten – bare fra utsiden. Og jeg får tilbakemeldinger på hva jeg kan gjøre annerledes, sier han og legger til:
– Det er veldig greit at en får prøve selv fra begynnelsen og utvikle seg derifra.
Ålreit å sove hjemme hver dag
Brøto forteller at noe av det som er så fint med å kjøre tippbil er at han får sove hjemme hver kveld, men likevel frister det å prøve ut andre typer kjøring også.
– Jeg har lyst til å prøve litt forskjellig, det er jo klart. Jeg hadde utplassering hos fatter’n og fikk være med på både krokbil, kranbil, distribusjon og litt langkjøring. Mye av det ser jo interessant ut. Jeg liker tanken på krokbil, for da kan man kjøre så mye forskjellig. Maskiner, container, ja, man kan kjøre det meste.
På spørsmål om hva som er drømmekjøringen er han likevel ikke helt sikker.
– Det er så ufattelig mye man kan gjøre innen transport. Jeg liker variasjon, i hvert fall, sier han og legger til:
– Når de i vennegjengen min ser hvor fine arbeidsdager jeg har, så er det nok noen av dem som misunner meg litt.
– Når de i vennegjengen min ser hvor fine arbeidsdager jeg har, så er det nok noen av dem som misunner meg litt, sier Brøto. Foto: Lars Thorvaldsen
– Burde jo ta over en gang
Familieselskapet kan helt klart by på variasjonen Brøto ønsker, men han tror det blir en stund til han selv går inn i Brøto Transport AS. Men han understreker at når den tid kommer, så er det på eget initiativ.
– Jeg tenker det er naturlig å gå inn i familieselskapet, etter hvert. Men når, det blir vanskelig å si. Det har vært en familiebedrift veldig lenge, så det hadde jo vært dumt å ikke gjøre det nå som jeg først har valgt denne yrkesretningen.
Da Brøto bestemte seg for å begynne å kjøre fikk han beskjed av faren sin om å tenke seg godt om, og være sikker på det var det han ville gjøre før han valgte retning.
– Han har jo kjørt selv i mange år og veit hva det går i, og oppfordret meg til å tenke nøye på hva jeg vil, og at jeg ikke gjør det fordi det er en familiebedrift inne i bildet. Så jeg har aldri følt på noe press, hverken direkte eller indirekte, på at jeg skulle begynne å kjøre lastebil, sier han og fortsetter:
– Men jeg tror familien ser på det som en stor bonus, og jeg tror at de synes det er litt morsomt hvis jeg skulle ta over bedriften.
Uten lastebilen stopper Norge
Statusen for yrket kunne imidlertid godt vært høyere, mener Brøto. Hans oppfatning er at folk stort sett ikke setter seg inn i hva det går ut på, og med det ikke har innsikt i hva yrkessjåførene gjør for samfunnet. I tillegg føler Brøto at yrket blir snakket ned, og han tror også at mangel på innsikt er noe av årsaken til det.
– Jeg tror ikke det er mange som tenker over at det er sjåføren som får alt av varer ut til butikkene. Derfor er det viktig å prate yrket opp. Hvis sjåføren stopper, så stopper alt. Jeg tror man får et annet inntrykk av yrket når man begynner på skolen og lærer om det – jeg tror det forandrer en del meninger. Jeg lærte i hvert fall mye nytt da jeg begynte på Service og samferdsel, sier Brøto.
– Det er veldig mye ansvar en har som yrkessjåfør – mye mer enn hva jeg var klar over. Og det lærte jeg en del om på skolen. Der kom det frem mye jeg ikke visste. Men alt har stått til forventningene, samtidig som jeg hadde en viss innsikt i hva det gikk ut på fra før.
Les også: Flere veger til yrkessjåførfaget