– Det var godt å få dette ut av verden, sier Ole-Kristian Myran (25). Yrkessjåføren har kjørt for Graarud Spesialtransport AS helt fra læretiden og stortrives. Men rettsprosessen som pågikk i over halvannet år skulle han gjerne vært foruten. Samtidig er han glad for at regelverket nå endelig er tydeliggjort.
– Viktig å kjøre saken hele vegen
Etter at sjåføren ble dømt i tingretten, oppsto flere spørsmål rundt hva konsekvensene faktisk ville bli - ikke bare for Myran, men også for andre sjåfører som avholder kurs uten å føre dette på sjåførkortet. Derfor ble det bestemt at saken burde ankes og prøves i lagmannsretten, med advokatbistand fra NLF.
– Hvis denne dommen hadde blitt stående, er jeg redd for at både han og mange andre hadde funnet seg noe helt annet å gjøre. Derfor var det bra at vi kjørte denne saken hele vegen, forteller Erik Graarud, daglig leder i Graarud Spesialtransport AS.
Hadde timer på timelisten, men ikke på sjåførkortet
Prosessen begynte med et bedriftstilsyn i 2017 der Statens vegvesen blant annet gjennomgikk rutinene for kjøre- og hviletidsregistrering i Graarud Spesialtransport AS. Der mente kontrollørene at Myran ved tre anledninger hadde unnlatt å føre «annet arbeid» på sjåførkortet. To av tilfellene omhandlet tid som fremgikk på timelisten, men som ikke var registrert i fartskriveren.
Aktor frafalt etter bevisførselen ett av punktene under ankeforhandlingene. Sakens kjerne omhandlet hovedsakelig et tilfelle hvor Myran hadde registrert tre timers arbeid på timelisten som Vegvesenet ikke kunne finne igjen på tachografutskriften.
I praksis ble Ole-Kristian Myran straffet fordi han ønsket å styrke sin kompetanse utover kravene fra arbeidsgiveren. Foto: Stein Inge Stølen
Dette mente Statens vegvesen var et lovbrudd:
Tirsdag 24. januar 2017, på Myrans fridag, deltok han på et frivillig brøytekurs i Drøbak fra kl. 11:00 til kl. 14:00. Han hadde selv tatt initiativ til å delta, rett og slett fordi han var interessert i fagfeltet og ville styrke sin kompetanse. Selv om Graarud Spesialtransport AS ikke hadde bruk for akkurat den kompetansen hos Myran, tilbudte arbeidsgiveren seg å betale ham for de tre timene kurset tok. Det er bakgrunnen for at timene ble ført opp på timelisten, og ikke oppført som «annet arbeid» på sjåførkortet.
– Statens vegvesen tolket plutselig et etablert regelverk på en helt ny måte, og skapte på den måten i realiteten en forskriftsendring med tilbakevirkende kraft. Endring i lov og forskrift er det lovgiver, og ikke enkeltstående kontrollører i Statens vegvesen som skal stå for, sier advokat Robert Aksnes i Vectio DA, populært kalt NLF-advokatene.
Skal omfatte virksomhet som foregår på vegen
I lagmannsrettens dom viser man til kontrollapparatforordningens artikkel 15 nr. 3, som definerer «arbeidstid» for mobile arbeidstakere som tiden fra arbeidet begynner til arbeidet slutter, mens den mobile arbeidstakeren er på arbeidsplassen sin, er tilgjengelig for arbeidsgiver og utfører oppgavene sine eller virksomheten sin. En rekke eksempler på slike oppgaver eller virksomhet er deretter opplistet. Kurs nevnes ikke.
– Definisjonen i direktivet er kort fortalt den tid som går med til transportvirksomhet på veg. Kurs omfattes ikke av ordlyden i bestemmelsen, og skal heller ikke føres som «annet arbeid» på sjåførkortet, sier Aksnes.
Advokat Robert Aksnes i Vectio DA, polulært kalt NLF-Advokatene, la frem beviser i lagmannsretten som fjernet all tvil. Foto: Stein Inge Stølen
Avgjort og vedtatt i Danmark for ti år siden
Han fremla også for lagmannsretten et internt notat fra det danske Rigspolitiet datert 27. januar 2009, hvor et identisk spørsmål er behandlet, nemlig om deltakelse på kurs skal registreres som «annet arbeid» etter kjøre- og hviletidsbestemmelsene.
– Også de danske reglene bygger på EUs kjøre- og hviletidsforordning og kontrollapparatforordningen. Det danske politiets tolkning måtte dermed få betydning for forståelsen av det norske regelverket, forklarer Aksnes.
Det danske Rigspolitiet konkluderer i notatet med at kursvirksomhet – obligatoriske så vel som frivillige kurs – som finner sted utenfor selve arbeidsplassen, og hvor føreren ikke står til rådighet for arbeidsgiver og ikke utfører vegtransportaktivitet, ikke er omfattet av kjøre- og hviletidsbestemmelsene, og dermed heller ikke skal føres opp som «annet arbeid».
Ikke underlagt kjøre- og hviletidsreglene
Dette var også bidragsytende til at Lagmannsretten kom til følgende konklusjon:
«Under ingen omstendighet er hjemmelen for straff i dette tilfellet tilstrekkelig klar. Det kan ikke klart forstås på grunnlag av regelverket at unnlatelse av å føre opp deltakelse på et frivillig kurs som «annet arbeid» på sjåførkortet, er straffbart. Til det er regelverket for upresist.»
Med andre ord: Kurs, obligatoriske som frivillige, er ikke underlagt reglene for kjøre- og hviletid, og må derfor ikke registreres som «annet arbeid» på sjåførkortet.
Kritisk til ressursbruk
Aksnes mener Statens vegvesen nå bør ta et internoppgjør og se på hvordan enkelte kontrollører prioriterer sin ressursbruk.
– Når vi ser hvor mye ressurser enkelte kontrollører legger i å avdekke det de selv mener er brudd basert på personlige og ofte unike tolkninger av regelverket, så kan jeg ikke la være å undres. Dette tilfellet er dessverre ikke enestående. Når Vegvesenet prioriterer sine ressurser på denne måten, er det kanskje ikke rart at man ikke klarer å kontrollere flere kjøretøy langs vegen, avslutter advokaten.
Les også: Slik forskjellsbehandles norske og utenlandske transportører