I en Norstat-undersøkelse utført på bestilling av NLF og If svarer 250 medlemsbedrifter på spørsmål knyttet til opplevd sikkerhet i forskjellige situasjoner innen vegtransport. Samme undersøkelse ble utført i 2016, og resultatene skapte den gang reaksjoner.
Erkjente at tilstanden var dårlig
Bare 36 prosent svarte at de opplevde norske døgnhvileplasser som svært eller ganske trygge for sjåførene, bilene og lasten. Flertallet mente tvert om at de var svært eller ganske utrygge, og at denne utrygghetsfølelsen hadde reelle konsekvenser for trafikksikkerheten gjennom manglende søvn eller sviktende konsentrasjonsevne grunnet dårlig hvile.
– Dette var samme år som den nasjonale planen for døgnhvileplasser ble lansert. Da den kom ble den ikke bare oppfattet som et tydelig signal til næringen om at det var bedringer på gang, men også en erkjennelse fra myndighetene om at tilstanden på hvileplassene for yrkessjåfører slett ikke var slik man ønsket. Resultatene i vår undersøkelse bekreftet dette ytterligere, sier NLF-direktør Geir A. Mo.
Fra 36 til 49 prosent på tre år
Han ser derfor med glede på årets resultater, som viser en markant forbedring i trygghetsfølelsen på døgnhvileplassene. I 2019 oppgir hele 49 prosent at de opplever norske døgnhvileplasser som svært eller ganske trygge for sjåførene, bilene og lasten. Samtidig har andelen som føler seg svært eller ganske utrygge falt til 31 prosent.
– Nå mener et klart flertall at norske døgnhvileplasser er trygge. Pendelen har med andre ord snudd, noe som kan knyttes direkte mot satsingen som ble iverksatt i 2016, sier Mo.
I tillegg til utbygging av nye plasser av høy standard, er det også prioritert utvidelse og kvalitetsløft ved en rekke etablerte døgnhvileplasser. Dette mener NLF-direktøren fortjener vel så mye oppmerksomhet.
– Vi har i dag 46 hvileplasser for yrkessjåfører på landsbasis. Dette antallet er selvfølgelig altfor lavt, men vi anerkjenner at det er gjort en betydelig innsats for å heve standarden på en rekke etablerte plasser rundt omkring i landet. Det fortjener all honnør.
NLF-direktøren er fornøyd med å se at trygghetsfølelsen øker blant norske yrkessjåfører som utfører døgnhvile langs vegene. Foto: Espen Braata
Bør prioriteres i større grad
Samtidig peker Mo på viktigheten av å skru opp tempoet på utbyggingen, slik at NTP-målsetningen om 80 etablerte døgnhvileplasser innen 2023 kan oppfylles.
– Når vi ser en så markant kobling mellom antallet døgnhvileplasser og sjåførenes opplevde trygghetsfølelse, er det ingen tvil om at dette må prioriteres i langt større grad. Trafikksikkerhet kommer ikke av seg selv, og dette er et av de aller beste forebyggende tiltakene vi kan gjennomføre. Målt i kroner og øre er det lite som kan slå utbygging av et godt nettverk av døgnhvileplasser for å styrke sikkerhetsnivået langs norske veger.
Dette er NLF-bedriftene helt enige i: Både i undersøkelsen i 2016 og i årets undersøkelse oppga hele 96 prosent at de var enige i påstanden «trygge døgnhvileplasser gir økt trafikksikkerhet på norske veger».
– Nå gjelder det å se om myndighetene hører på næringen og gjør et realt skippertak for å nå NTP-målsetningen om 80 døgnhvileplasser innen 2023. De har bare tre år på seg, så det er bare å sette i gang, avslutter Mo.
Dette svarte NLF-bedriftene
I hvilken grad vil du si at døgnhvileplassene rundt om i landet er trygge for sjåførene, bilene og lasten deres?
Svært trygge / ganske trygge
2016: 36%
2019: 49%
Svært utrygge / ganske utrygge
2016: 38%
2019: 31%
Ingen formening
2016: 26%
2019: 19%
Har du eller dine sjåfører noen gang følt utrygghet ved en eller flere døgnhvileplasser?
Ja, en eller flere ganger
2016: 22%
2019: 26%
Nei
2016: 70%
2019: 64%
Vet ikke
2016: 7%
2019: 10%
Er du enig i påstanden «Trygge døgnhvileplasser gir økt trafikksikkerhet på norske veger»?
Ja: 96%
Nei: 2%
Vet ikke: 2%
(Identiske svar i 2016 og 2019)
Kilde: NLF og Ifs sikkerhetsundersøkelse 2016 og 2019