(Se full oversikt nederst i saken!)
– Da myndighetene vedtok den nasjonale planen for døgnhvileplasser i 2016, la man opp til et ambisiøst utbyggingstempo som krever detaljstyring både sentralt og regionalt. Halvveis i planperioden stiller vi derfor nå noen kritiske spørsmål til gjennomføringen, sier NLF-direktør Geir A. Mo.
Næringen ble hørt i NTP-en
Det er mer enn seks år siden Stortinget presenterte Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2014-2023. Etter mange år med manglende satsing på døgnhvileplasser var ikke NLF nådig i sin kritikk til det opprinnelige utkastet, som heller ikke la opp til et taktskifte. Heldigvis ble kritikken hørt, og i Transport- og kommunikasjonskomiteens endelige innstilling ble det slått fast at man bør ha etablert 80 døgnhvileplasser innen 2023.
På bakgrunn i dette ble det i 2016 utarbeidet en nasjonal plan for døgnhvileplasser, hvor Statens vegvesen foreslo mer enn 50 nye lokasjoner. På denne måten skulle man sikre at NTP-vedtaket om 80 plasser innen 2023 ville bli oppfylt. Åpningen av landets hittil største døgnhvileplass på Fugleåsen utenfor Oslo sikret også at optimismen rådet - i alle fall en stund.
NLF-direktør Geir A. Mo mener det er grunn til å være kritisk til utbyggingstempoet for døgnhvileplasser i Norge. Foto: NLF-arkiv
43 plasser på seks år
På tidspunktet da den nasjonale planen ble offentliggjort, hadde man etablert 37 døgnhvileplasser. Det gjensto derfor hele 43 lokasjoner, som måtte etableres i løpet av en seksårsperiode. Etter tre år er det imidlertid åpenbart at utbyggingstempoet ikke holder det nivået som er påkrevd for å nå NTP-målsetningen.
Døgnhvileplass-koordinator Liv Inger Duaas i Statens vegvesen erkjenner at det vil bli utfordrende å oppfylle den nasjonale planen.
– Vi har fremdeles som mål at det skal være 80 plasser i 2023, men om vi klarer det, vil blant annet være avhengig av budsjettsituasjonen.
Hun opplyser at det per i dag finnes totalt 46 tilgjengelige døgnhvileplasser på landsbasis. Det mangler altså 34 plasser, som må etableres i løpet av de neste tre årene for å nå målsetningene. Det utgjør minimum 11 hvert år. For å klare dette, må utbyggingstempoet tredobles.
Usikre tidsrammer
Lastebil.no har gjennomgått og innhentet status for utbygging for de godt og vel 50 foreslåtte døgnhvileplassene fra de respektive regionene i Statens vegvesen. Ni av disse er allerede etablert i perioden 2016-2019, og kan derfor sjekkes ut. For de resterende døgnhvileplassene oppgir Vegvesenet at 16 stykker forventes etablert før 2023, men her knyttes det en del usikkerhet til prosjektenes tidsrammer. To plasser er under utbygging og forventes åpnet i perioden 2020-2021. Ytterligere åtte plasser er utlyst som konkurranser og skal derfor ligge i rute til åpning innen 2023. De øvrige seks prosjektene har derimot kun status som «prioritert innen 2023».
Vesentlige regionsforskjeller
Det er også store forskjeller mellom Vegvesenets regioner i hvordan arbeidet med etablering av døgnhvileplasser angripes:
Region Vest har nettopp lyst ut konkurranser på etablering av fem døgnhvileplasser i Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. Disse ligger med andre ord godt an til å stå klare innen 2023.
Region Nord planlegger hele syv plasser, men her er kun to av prosjektene utlyst. En av disse utlysningene har resultert i en kontrakt.
Region Øst har to plasser på agendaen, hvorav den ene vil stå klar til neste år, og den andre er utlyst.
Region Midt har kun en plass inne i sine planer frem mot 2023, og her er det ikke utlyst konkurranse.
Region Sør har ingen forslag til etablering av døgnhvileplasser frem mot 2023 overhodet.
Mange døgnhvileplasser, som Fugleåsen utenfor Oslo, har allerede sprengt kapasitet. Det haster derfor med å etablere nye lokasjoner hvor nyttetransporten kan ta sin lovpålagte døgnhvile. Foto: Stein Inge Stølen
Legger opp til skivebom
Statens vegvesen får riktignok drahjelp av Nye Veier AS, som har ansvar for å etablere ytterligere seks døgnhvileplasser tilknyttet strekninger i sin portefølje. Av disse oppgir kommunikasjonsdirektør Christian Altmann at fire ligger an til åpning innen 2023, med konkrete rammer og lokasjoner for samtlige prosjekter.
– Men realiteten er at selv om både Statens vegvesen og Nye Veier AS skulle klare å holde seg innenfor tidsrammene på samtlige av disse totalt 20 prosjektene, noe som i seg selv er svært ambisiøst, så sikter de jo for lavt. Det mangler fortsatt 14 døgnhvileplasser for å nå NTP-målsetningen, kommenterer Mo.
Kaller inn til statusmøte
I sum gir dette altså et totalbilde hvor det i beste fall vil være 66 etablerte døgnhvileplasser innen 2023. Dette er ikke noe Statens vegvesen tar lett på, forteller Duaas:
– Målet er fremdeles 80 døgnhvileplasser innen 2023, og vi må jobbe for å få til dette. Vegdirektoratet har berammet et møte med regionene til høsten for å konkretisere planene fremover.
Dette tolker NLF-direktøren som svært godt nytt.
– Det er meget positivt at Vegdirektoratet setter dette på agendaen over sommeren. Når enkelte regioner ikke har en eneste døgnhvileplass planlagt i sine porteføljer, til tross for at næringen har spilt inn flere gode forslag, og andre mangler realistiske tidsplaner ved prosjektene som ligger inne, må det tas grep.
Den 20. februar åpnet den nyeste døgnhvileplassen i Norge på Gol. Dette er den eneste som er planlagt åpnet i 2019. For å klare å nå NTP-målet må det åpnes 11 nye døgnhvileplasser årlig frem mot 2023. Foto: Roy N. Wetterstad
Mangler øremerkede midler
Mo vil imidlertid ikke rette kritikken mot Statens vegvesen alene. Han tror manglende styring fra toppen har vært vel så bidragsytende til at man i dag ligger an til skivebom.
– Det er Vegvesenet som har det operative ansvaret for utbyggingen av døgnhvileplasser. Men når de knapt får en eneste krone i øremerkede midler, og i stedet blir påtvunget å hente penger fra en allerede slunken felleskasse, sier det seg selv at det blir vanskelig.
NLF-direktøren har i forkant av hvert eneste statsbudsjett siden 2016 etterlyst konkrete bevilgninger til utbygging av døgnhvileplasser for å oppfylle NTP-målsetningen. Og hvert år har han blitt skuffet.
– Hverken i budsjettene for 2017, 2018 eller 2019 ble det satt av penger til dette. I det siste statsbudsjettet var døgnhvileplasser riktignok nevnt, men da ble det kun oppgitt at det skulle være etablert totalt 45 døgnhvileplasser i Norge før utgangen av 2018. Det betydde absolutt ingenting, for det målet var allerede nådd før teksten ble skrevet, sier Mo.
Omstillingsprosess kan gi forsinkelser
Han mener myndighetene bør anerkjenne at de ikke har prioritert utbygging av døgnhvileplasser godt nok, til tross for å ha vedtatt en konkret målsetning gjennom Nasjonal Transportplan.
– Nå må det komme på plass øremerkede midler. Myndighetene må ta grep i neste års statsbudsjett for å sørge for at Stortingets vedtak fra 2013 blir fulgt opp.
Men selv om Samferdselsdepartementet endelig skulle bevilge midler over statsbudsjettet til etablering av døgnhvileplaser, er det andre skyer som truer i horisonten. Statens vegvesen står midt i en enorm omstillingsprosess, og mange av stillingene som i dag koordinerer arbeidet med døgnhvileplasser både sentralt og regionalt, vil ikke nødvendigvis eksistere i samme form til neste år. Dette kan bidra til å forskyve prosessen ytterligere.
– Derfor er det ekstra viktig at man iverksetter tiltak for å sikre at det overordnede arbeidet med døgnhvileplasser blir ivaretatt og styrket i årene som kommer, avslutter NLF-direktøren.
