– Det finnes rundt 50 ettløps-tunneler i Norge som er over 3 kilometer lange. Disse skaper hodebry for alle som er opptatt av trafikksikkerhet. I moderne tunneler med to løp – altså to parallelle hull i fjellet eller sjøbunnen, kan evakuering skje gjennom nødutganger over til det andre løpet. I tunnelene med motgående trafikk og ett løp er situasjonen helt annerledes, forklarer forsker Gunnar Jenssen i SINTEF.
Tiden det tar før redningsmannskapet er på plass ved en tunnelbrann, er rundt 30 minutter. Brenner det, kan minuttene som står mellom liv og død være få. Så hva gjør du mens du venter?
Vegvesenet forsker på tunnelsikkerhet
De siste ti årene har det vært flere alvorlige branner i norske tunneler. Etter den dramatiske brannen i Gudvangatunnelen i 2013, måtte Statens vegvesen tåle krass kritikk fra Statens havarikommisjon. «Forutsetningene for selvredning var ikke til stede,» slo kommisjonen fast.
For tre år siden opprettet Vegvesenet et forsknings- og utredningsprosjekt for å se nærmere på tunnelsikkerhet. Forskere skal nå finne ut om spesialdesignede redningsrom kan være løsningen i utsatte tunneler. Men da må de vite om folk finner frem til slike rom på egen hånd under en kaotisk tunnel brann, og om rommene oppleves som trygge – også over tid.
Forsøkspersoner med VR-briller
SINTEF har rekruttert 44 forsøkspersoner til et VR-studium*).
– Utstyret som brukes i slike forsøk er en kombinasjon av gå-simulator og VR-briller. I tillegg blir forsøkene gjennomført i et spesialdesignet og klimasertifisert rom i SINTEFs arbeidsfysiologiske laboratorium: Her kan både temperatur og luftfuktighet reguleres i detalj – og forsøkspersonene overvåkes tett, slik at ingen utsetter seg for unødig fare, forteller Jenssen.
Scenariet som forsøkspersonene måtte gjennom, var en tunnelbrann som starter i et vogntog. I dataprogrammet hadde forskerne fem ulike scenarier, alle med tilgjengelige redningsrom. Rommene hadde ulik lyssetting og design, men alle var utstyrt med skjerm og kommunikasjon med Vegtrafikksentralen, vann, sitteplasser, førstehjelpsskrin, sykeseng og toalett.
Av de 44 personene som deltok, avbrøt tre på grunn av kvalme. Men ingen fikk panikk eller tegn til aggressiv adferd.
– Dette er godt nytt. Selv med inntil 20 personer i et trangt rom, opplevde folk rommene som trygge også over tid, sier SINTEF-forskeren.
Interessante resultater
Studier ved simulering i full skala med virtuell virkelighet (VR) viser:
- at trafikanter finner fram til evakueringsrom selv i tykk, svart røyk - uansett alder, kjønn og nasjonalitet, til tross mindre enn en meters sikt
- at folk oppfatter, oppfører seg og opplever at det er trygt å oppholde seg i evakueringsrom over en lengre periode
- dokumentert effekt av visuelle og akustiske ledesystem som hjelper å finne raskt fram til evakueringsrom
- at dokumentert avstand mellom evakueringsrom ikke bør være mer enn 250 meter
- at ingen prøvde å forlate rommet på egenhånd
- at kommunikasjon med Vegtrafikksentralen er viktig for å føle seg trygg og ivaretatt under opphold i evakueringsrom
- at plassering av kommunikasjonssystem i rommene er viktig
- at belysning og separasjon av funksjon er viktig for opplevd sikkerhet i evakueringsrom
EU-direktivet åpner for innovative løsninger
Den store ulykken i Mont Blanc-tunnelen i 1999, hvor 39 mennesker omkom, og to av dem i et redningsrom, resulterte i et EU-direktiv som krever at redningsrom skal ha direkte utgang til det fri. Direktivet har imidlertid en åpning for innovative løsninger.
Nå mener SINTEF at redningsrom bør være mulig å bruke, selv uten utgang til det fri, takket være erfaringene fra virtual reality-studien.
– Vi mener også at dagens redningsrom er langt bedre enn de tidligere. Løsningen benyttes i dag både i gruver og under arbeidet med å drive tunneler. Forskningen vi har gjort, tilbakeviser også at rommene ikke har en klar funksjon når det gjelder redning, sier Jenssen.
– Dette er et tiltak som relativt raskt kan etableres i utsatte tunneler til en overkommelig sum. Enten ved at man lager et rom i berget, eller sette inn en prefabrikert, brannsikker container. Da er det kanskje bare å utvide en havarilomme, sier han.
Studien er med på å danne grunnlaget for en større utredning om selvredningstiltak i regi av Vegdirektoratet.
Her kan du lese rapporten "Simulering av opphold i redningsrom"
Kilde: SINTEF
*) VR står for virtuell virkelighet (virtual reality, på engelsk), som handler om å skape overbevisende illusjoner, som illusjonen av å være fysisk tilstede i et kunstig miljø som er dataprogrammert eller basert på videoopptak.