– Regjeringen har sagt de vil satse på fylkesvegene. Men det vi ser er at vi knapt har penger til å tette de verste hullene, sier Arve Høiberg (A), leder for hovedutvalg for samferdsel i Vestfold og Telemark fylkeskommune.
Etter nyttår 2020 overtok fylkeskommunene ansvar for drift og vedlikehold av 44 500 kilometer fylkesveg. Et omfattende nettverk som utgjør nærmere halvparten av samtlige veger i hele landet. Mens riksvegene og europavegene tar unna de største trafikkmengdene, er det disse strekningene som er mest avgjørende i hverdagen for både lastebilnæringen, kollektivtransporten og privatbilister.
Vestfold og Telemark er et av fylkene som har vært tydeligst på at de ikke har nok midler til å holde fylkesvegene ved like. Her fra fylkesveg 306 mellom Larvik og Undrumsdal. Foto: Arbeiderpartiet / Tore Bendiksen
80 prosent større risiko
I en rapport som ble fremlagt i slutten av mars 2019, konkluderte Opplysningsrådet for vegtrafikk (OFV) at tilstanden på disse fylkesvegene nærmer seg et kritisk nivå. Store kvalitetsforskjeller, omfattende vedlikeholdsetterslep og betydelige flaskehalser for næringstransporten var noen av de nedslående punktene som ble trukket frem. I tillegg ble det påpekt at risikoen for å bli drept eller hardt skadd var 67 prosent høyere for de som ferdes på fylkesvegnettet enn for de som ferdes på riksvegnettet. Dette estimatet er i 2020 oppjustert til 80 prosent.
Noen av hovedanbefalingene fra OFV var at regionreformen må medføre et økt ansvar for nullvisjonen og trafikksikkerhet, at det må vedtas en helhetlig plan for vedlikehold og fjerning av etterslep i alle fylker, samt at det må utarbeides en helt konkret økonomisk opptrappingsplan for å få fjernet etterslepet.
Og dette er sårt trengt: Ifølge SSB synker andelen av fylkenes driftsbudsjetter som faktisk går til vedlikehold for hvert år som går, fra 58,2 prosent i 2015 til 42,8 prosent i 2019.
Fylkesveg 33 er en av Norges mest beryktede strekninger, med en stor andel tungtrafikk. Stedvis er det både trangt, bratt og sporete, med slitt og dårlig asfaltdekke, kombinert med rasfare. Dette sikret den en femteplass da NRK kåret Norges dårligste veg i 2018. Foto: Stein Inge Stølen
Motsatt retning
Lastebil.no har nå kartlagt drifts- og vedlikeholdsbudsjettene i fylkeskommunene. Den viser at det slett ikke legges opp til noen opptrappingsplan for å ivareta kvaliteten på fylkesvegnettet og redusere vedlikeholdsetterslepet i 2020. Virkeligheten ute i fylkesadministrasjonene er at det nå i stedet finnes mindre penger til vedlikehold.
Aud M. Riseng er samferdselssjef i Innlandet, fylkeskommunen med klart høyest andel fylkesveger i 2020. Hun estimerer at de i 2020 har en underdekning på mellom 60 og 80 millioner kroner, noe som tilsvarer ti prosent at totalbudsjettet.
– Drift- og vedlikeholdsbudsjettet for i år skal i store trekk ligge på samme nivå som i 2019. Men, dessverre har vi ikke fullt ut oversikt over utgiftene i forbindelse med overføringen av sams vegadministrasjon. Staten har ikke kompensert for kostnader til biler, teknisk utstyr, verneutstyr, lisenser til programvare og lignende. Dette må tas fra drifts- og vedlikeholdsbudsjettet, det vil i praksis si vedlikehold, siden driftskontraktene er å betrakte som bundet.
Gjelder hele landet
Arve Høiberg (A) i Vestfold og Telemark beskriver et lignende situasjonsbilde i den nye fylkeskommunen.
– Vi har allerede et forfall på over tre milliarder kroner. Årets budsjett betyr at vegene våre vil forfalle enda mer i år.
Fylkeskommunen har i 2020 i underkant av 71 millioner kr til asfaltering og vegmerking. Dette er ned fra 181 millioner samlet i Vestfold og i Telemark i 2019.
Direktør for samferdsel, miljø og mobilitet i Vestfold og Telemark, Gunnar Berg Treidene, bekrefter utfordringene og peker blant annet på endringer i inntektssystemet.
– Det har ført til en nedgang i inntektene for fylkeskommunen. Når vi samtidig har en stor økning i prisene på nye driftskontrakter, gjør totalen at vi har lite midler til asfalt.
Det samme opplever nabofylket Agder, som overtok ansvaret for Aust- og Vest-Agders fylkesvegnett ved nyttår.
– Totalt sett er det snakk om en reduksjon på rundt 20 millioner kroner i forhold til midlene de to fylkeskommunene hadde som utgangspunkt i 2019, sier avdelingsleder for drift og vedlikehold Inger Ann Fidjestøl.
Heller ikke på Vestlandet beskrives situasjonen som særlig lysere. Silje Christine Alvsaker, kommunikasjonsrådgiver ved infrastruktur- og vegavdelingen i Vestland fylkeskommune opplyser at rammene til drift og vedlikehold av fylkesvegene endret seg i negativ retning i 2020.
– Dette har grunnlag i at økonomiplanrammene for 2020 i utgangspunktet er lavere enn for 2019 og at det ikke var økonomisk handlingsrom til å øke budsjettet til drift og vedlikehold til Vestland fylkeskommune for 2020.
NLF-direktør Geir A. Mo mener det eneste fornuftige er å utsette prestisjeprosjektene for å ta unna vedlikeholdsetterslepet. Foto: Stein Inge Stølen
Mindre vedlikehold også der budsjettene økes
En rekke fylkeskommuner har imidlertid opplevd en teoretisk økning i budsjettene for drift og vedlikehold av fylkesveger i 2020. Men det er før en tar kostnadene ved selve regionreformen i betraktning. Dette gjelder blant annet for Nordland fylkeskommune.
– Vi har fått tilført midler fra staten for årsverk som Vegvesenet tidligere dekket kostnadene for og som nå er overført til fylkeskommunen. Det er vi fornøyd med. Vi har imidlertid store etableringskostnader som vi ikke kompenseres for og dette må derfor dekkes inn innenfor våre ordinære driftsmidler. Dette gir mindre vedlikehold på fylkesvegene våre, sier vegsjef Odd Inge Bardal.
Han opplyser at dersom man ser bort fra stillingskompensasjonen og hensynstar lønns- og prisstigning, har fylket en reell reduksjon på midler til drift og vedlikehold på rundt 15 millioner kroner sammenlignet med fjoråret.
Vil bare bli verre i årene som kommer
Bardal ser også store utfordringer med å balansere bruk av midler til drift og vedlikehold av fylkesvegene opp mot øvrige oppgaver, noe som ikke vil bedre seg i fremtiden.
– I henhold til vår økonomiplan har fylkeskommunen betydelig reduksjon i sine budsjetter i årene som kommer. Dette gir utfordringer innenfor alle tjenesteområdene til fylkeskommunen og prioritetsutfordringer når reduksjonen skal fordeles.
Dette er også den gjennomgående tonen landet rundt: Fylkeskommunene er på ingen måte økonomisk rustet til å få bukt med vedlikeholdsetterslepet, som i 2020 bare vil øke i mangel på øremerkede midler til formålet. Dette mener NLF-direktør Geir A. Mo er svært alvorlig.
– Fylkesvegnettet er allerede i dag stedvis i en stand som uten å overdrive kan kalles uforsvarlig. Ut fra signalene fylkeskommunene gir, må transportnæringen være forberedt på et vegnett hvor dette i økende grad blir normalen, sier Mo, som også er styreleder i Opplysningsrådet for vegtrafikk (OFV).
– Utsett «Ferjefri E39»
Han mener det er fullt mulig å få bukt med etterslepet. Men da må det utvises handlekraft fra Samferdselsdepartementet.
– Transportetatene har estimert at vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene nå er på nærmere 70 milliarder kroner. Til sammenligning er prestisjeprosjektet «Ferjefri E39» estimert til å ha en totalkostnad på 340 milliarder. Ved å utsette dette en generasjon eller to, kan vi sørge for trygge og sikre fylkesveger i løpet av en tolvårsperiode. Dette er den mest effektive måten å redusere antallet hardt skadde og omkomne på vegene våre, og ikke minst kutte utslippet fra trafikken, avslutter Mo.
Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) mener regjeringen har prioritert fylkesvegene, med 1,5 milliarder i tildelinger for 2020. Samtidig understreker han at det er fylkene som har ansvaret for hvordan midlene fordeles. Foto: Oddbjørn Karlsen (fylkesveg) og Sturlason, Utenriksdepartementet og
Astrup: – Regjeringen har satset
Lastebil.no har oversendt resultatet av gjennomgangen til kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup. Det ble samtidig spurt om hvordan regjeringen har forholdt seg til OFVs anbefalinger.
– Regjeringen har satset på fylkesvegene ved å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene. I 2020 er over 1,5 milliarder kroner fordelt særskilt til opprusting og fornying av fylkesvegene, og i perioden 2014-2020 er det bevilget nesten 8,7 milliarder kroner til dette formålet.
Astrup forteller videre at utgangspunktet for fordelingen mellom fylkene er en kartlegging Statens vegvesen har gjort av vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegnettet.
– Drift og vedlikehold av fylkesvegene finansieres med fylkeskommunenes frie inntekter. Dette er penger fylkeskommunene disponerer fritt uten føringer eller bindinger fra staten. Det er derfor fylkeskommunene selv som har ansvar for å prioritere mellom fylkesveger og andre formål i eget fylke.
I sammenheng med koronakrisen ble det bevilget 600 millioner kroner ekstra til samferdsel. Ikke et eneste øre av disse pengene gikk til fylkesvegene. Samtidig utelukker ikke samferdselsministeren at det kan komme økte midler også her på sikt.
– Denne gangen bestemte Stortinget, og det var vi enig i, at vi gjør dette på riksvegnettet for å komme kjapt i gang, og dette har vi samme muligheten til å gjøre på fylkesvegnettet, fortalte Hareide til NRK i forbindelse med lansering av krisepakken.
Dette er funnene
- Syv av ti fylker oppgir at de har færre midler til bruk på vedlikehold av fylkesvegene i 2020 sammenlignet med 2019.
- Bare tre fylker oppgir at de i 2020 har uendrede eller økte bevilgninger til drift og vedlikehold. Men også disse mangler økonomiske midler til å stoppe vedlikeholdsetterslepet.