Statens vegvesen er i ferd med å oppdatere veilederen for rasteplasser langs riksvegene i Norge. Rasteplasser gir trafikantene nødvendig hvil etter kjøre- og hviletiden eller et avbrekk med avslapning og/eller aktiviteter i trygge omgivelser. I tillegg til trivsel, har de således også en viktig funksjon for trafikksikkerheten.
Vinteråpne toaletter og parkering til alle
I dag er det rundt 700 rasteplasser langs norske riksveger, av ulik størrelse, utforming og standard.
Den nye strategien for rasteplasser legger opp til 150 hovedrasteplasser med en gitt standard og innhold, blant annet vinteråpne toaletter og tilrettelegging for alle kjøretøy på tilhørende veg. Avstanden mellom dem skal være rundt én times kjøring.
– I tillegg vil noen av dagens øvrige rasteplasser beholdes, som et tilbud der trafikanter og turister uansett stopper. Plassering av hovedrasteplasser skal ses i sammenheng med lokalisering av døgnhvileplasser, sier Liv Øvstedal i Statens vegvesen, og tilføyer at utbyggingstakten er avhengig av den årlige finansieringen til vegformål.
Arbeidet med strategien er omtalt i Jeløyaplattformen og beskrevet i budsjettproposisjoner for samferdsel, på oppdrag fra Samferdselsdepartmentet.
Hva mener du om dagens rasteplasser?
Statens vegvesen vil gjerne ha din mening om dagens opplevelser. Hva møter deg på norske rasteplasser som er bra og mindre bra – eller rett og slett dårlig?
– Slik veilederen er tenkt, tar den opp både lokalisering, utforming og drift. Statens vegvesen ønsker tilbakemeldinger på hva besøkende opplever i dag, heller enn reaksjoner på mulig framtidig strategi. Vi ønsker mest mulig informasjon fra de ulike brukerne av rasteplasser, reiseformål og behov er forskjellig, og yrkessjåførens behov er viktig for oss, forklarer Liv Øvstedal.
Senioringeniøren i Statens vegvesen vil derfor gjerne at du bruker to minutter og krysser av på en kort spørreundersøkelse med noen enkle spørsmål.
Gå til spørreundersøkelsen om rasteplasser
Spørreundersøkelsen er åpen til 27. november 2020.
Døgnhvileplassen har god plass og er vakkert og strategisk beliggende på Vinstra vegpark langs E6 i Gudbrandsdalen. Foto: Statens vegvesen
Er Vinstra vegpark et eksempel til etterlevelse?
Som nevnt, er det stor variasjon i dagens rasteplasser, fra en enkel lomme med bord og benker til større anlegg. Vinstra vegpark ved E6 i Gudbrandsdalen er eksempel på en nyere rasteplass, der det samtidig er oppstillingsplasser for tunge kjøretøy.
Vi har snakket med Magne Høiberg, bosatt i Lom, og som har vært engasjert i transport siden 1968. I dag er han pensjonist, men vikar, og kjører fortsatt lengre turer innimellom som gjør at han tar natta i vogntoget på Vinstra.
– Dette er en veldig fin rasteplass. Det lett å kjøre av og på E6'en, og veldig god plass på døgnhvileplassen. Her har du alt du trenger på et snevert område. Så ingen tvil: Vi blir tatt bedre vare på enn før, sier han.
Om vinteren er det godt brøytet, og det er generelt rent og fint. Men en ting trekker ned, forteller han.
– Søppelhåndteringen er dårlig. Spesielt på det nedre planet nedenfor Circle K, der renner søppelkassene over og søppel sprer seg utover plassen. Det er en enkel ting å rette på, som betyr mye, og som trekker ned helhetsinntrykket.
Her kan du lese en presentasjon av Vinstra vegpark (pdf, to sider)
Rasteplassen, som ligger mellom bygningene med vidt utsyn til dalen, åsene og fjellene, er bygd opp som en maurtue. Slik som maurtua har ganger og kamre, har rasteplassen gangstier og rom. Foto: Statens vegvesen