Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), er imponert over innsatsen fra regjeringen gjennom koronakrisen. Mo er positiv til at regjeringen satser videre for å få Norge på fote igjen etter krisen, men mener likevel at regjeringen trår for varsomt med hensyn til størrelsen på budsjettet.
– Jeg kan ikke fri meg fra å tenke at de fremdeles holder litt igjen. Oljepengebruken er høy, men likevel på linje med handlingsregelens krav til fire prosent fra et par år tilbake. Slik sett er det ingen grunn til å være bekymret for pengebruken, uttrykker Mo.
Med mye penger på bok, er Mo tydelig på at det er nå landet bør trå til.
– En ting er å få Norge gjennom krisen, til det trengs det mange hundre milliarder. Men nå har vi en unik mulighet til å ruste landet for fremtiden, påpeker Mo.
Norge mangler ikke områder som trenger investeringer.
– Etterslepet i vedlikeholdet av fylkesveier alene er anslått til omlag 60 milliarder kroner. 50 milliarder trenger vi til rassikring, og mellom 200 og 300 milliarder for å oppgradere vann- og avløpsanlegg. I tillegg kommer fornyelse av energikilder, investeringsbehov innen teknologi for fangst og lagring av CO2, for å nevne noen få områder. Samfunnet trenger enorme investeringer og stimulering for å få til overgangen til det klimanøytrale samfunnet regjeringen sier vi skal inn i, fortsetter Mo.
Fortsatt i en krise
– Tiden fremover blir krevende, advarte statsminister Erna Solberg på pressekonferansen.
Tirsdag formiddag la regjeringen frem et revidert statsbudsjett for et land på vei ut av en krise. Usikkerheten i arbeidsmarkedet og næringslivet er stor. Selv om landet åpner sakte opp, er koronakrisen langt ifra over.
– Derfor legger vi frem flere tiltak for kompetanse og grønn omstilling for fremtiden. Vi skal skape flere arbeidsplasser og inkludere enda flere i arbeidslivet, fortalte statsministeren.
Regjeringen erkjenner at verden fortsatt er midt i den største krisen i moderne tid. Omfattende smittevernstiltak fører til at verdiskapingen i norsk økonomi faller kraftig. Regjeringen satser på et revidert budsjett som skal bygge videre på eksisterende krisepakker for å løfte landet ut av krisen, samtidig som de holder fokus på miljø og en grønn fremtid. Men det koster.
Graver dypt i lommeboka
– Dette budsjettforslaget vil bidra til aktivitet i hele landet, grønn omstilling og vekst i næringslivet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).
Regjeringen anslår en nedgang i fastlandsøkonomien på mellom fire og åtte prosent i år, men forventer at tapet jevnes ut i 2021 med en vekstprognose på fire til syv prosent.
Regjeringens reviderte budsjett for 2020 betyr et betydelig innhogg i oljeinntektene på nær 420 milliarder kroner, tilsvarende 4,2 prosent av oljefondets verdi.
Et slikt rekordstort uttak skjer ikke uten økonomiske ringvirkninger i mange år fremover. Det anslås en avkastnings-reduksjon av oljefondet på 11 milliarder hvert år fremover. Inntektstapet vil måtte dekkes gjennom høyere skatter, avgifter og kutt i statlige tjenester. Finansministeren mener uttaket ikke er til å unngå.
– Det har vært nødvendig å øke pengebruken i den situasjonen vi nå står i. Både for å unngå en enda kraftigere nedtur, og for å hjelpe sunne bedrifter gjennom krisen slik at de kan skape arbeidsplasser og vekst den dagen vi tar hverdagen tilbake, sier finansministeren.
Smålig
Finansministeren legger til at Norge har et omstillingsdyktig næringsliv med høy tillit i samfunnet. Dette gir landet et bedre utgangspunkt enn mange andre.
– Vi må også huske at de utfordringene vi hadde før koronakrisen, ikke har forsvunnet. Løsningene våre fremover må ha med seg de mer langsiktige perspektivene, påpeker finansministeren.
NLF-direktøren påpeker at Norge alltid har hatt en unik mulighet til å ta lederrollen. Ifølge Mo er det viktig å gi virksomheter oppdrag i stedet for kontantstøtte, og å sikre arbeid i stedet for trygd.
– I så måte synes jeg ikke revidert budsjett er godt nok. Det mangler vyer og visjoner, og bærer preg av å være en oppsummering av status, sier Mo.
Mo setter spørsmålstegn ved at regjeringspartiene, et drøyt år foran neste valg, ikke benytter anledningen til å stake ut en ny og nødvendig kurs.
– At de istedenfor kommer med smålige kutt på 10 millioner i utekontrollen til Statens vegvesen under dekke av koronakrisen, forteller egentlig det meste om at det synes å være revisorene og økonomene som råder, og ikke samfunnsbyggerne, legger Mo til.
NLF har i sine innspill til de såkalte krisepakkene hele tiden påpekt at for å få opp aktiviteten etter krisen, må regjeringen sikre at næringslivet kommer i gang igjen.
– Transportnæringen er helt avhengig av at det er noe å transportere, og at det øvrige næringslivet har forutsigbar aktivitet. Det nytter ikke å legge opp til at de skal fortsette på «sotteseng». Da må det offentlige kroner til for å skape aktivitet! Det skulle jeg gjerne sett mer av ved denne anledning, avslutter NLF-direktøren.
Både i mars og april behandlet Stortinget fire omfattende krisepakker, med store konsekvenser for statsbudsjettet. I tillegg har regjeringen varslet, med støtte fra Stortinget, en egen proposisjon i månedsskiftet mai/juni med ytterligere tiltak for veien ut av koronakrisen.