– Når bankene skal hente inn finansiering for å gi lån, må de hente penger ute i markedet. I praksis er dette akkurat det samme som med en vanlig bedrift. Man kjøper inn en vare, og selger videre med fortjeneste, sier sjeføkonom i Nordea, Kjetil Olsen
I bankenes tilfelle er det penger som er varen, og som skal kjøpes inn. Marginen på toppen av dette settes i forhold til den vurderte risikoen på utlånene. I tillegg til «innkjøpskostnaden» på penger for banken, påvirkes renten ute hos foretakene av denne risikoen.
På grunn av koronakrisen ble styringsrenten i mars først satt med totalt 1,25 prosentpoeng på under en uke. NLF mottok mange henvendelser fra medlemmer om hvorfor bankene ikke senket lånerenten like mye.
Illustrasjonen: Nordea
Slik finansierer bankene utlån
For å forstå hvorfor, må man se på måten bankene finansierer seg på. Den er bygd opp av tre deler.
Den første delen er styringsrenten som er satt av Norges Bank. Dette er representert med det mørkeblå feltet.
Det lyseblå feltet er marginen mellom styringsrenten og tremåneders «Norwegian Interbank Offered Rate», bedre kjent som Nibor. Nibor beregnes som et gjennomsnitt av hva Nibor-bankene angir at de vil kreve i renter på usikrede utlån til andre banker. Nibor består dermed av styringsrenten pluss denne premien. Før koronakrisen lå denne premien stabilt. Da koronakrisen inntraff, steg pengemarkedspremien veldig mye.
Det røde er premien over Nibor, og hva bankene må betale ekstra for at de selv skal ha en fortjeneste. Før koronakrisen var det lite risiko forbundet med å låne penger til bankene, selv uten pant. Norske banker er ansett som veldig trygge og sikre, og de som låner penger til bankene, får de tilbake. Dermed må bankene normalt sett kun betale litt over Nibor for å hente penger ute i markedet. Men under koronakrisen steg også denne premien.
Koronakrisen
– Da Norges Bank satte ned renten til 0,25 prosentpoeng 10. mars, var Nibor fortsatt på 1,5 prosent. Styringsrenten falt videre med 0,75 prosentpoeng, mens fallet i Nibor til å begynne med bare var 0,25 prosentpoeng. Da økte faktisk premien mellom styringsrenten og Nibor med 0.5 prosentpoeng, sier Olsen.
Forklaringen er at det ble en veldig etterspørsel etter likviditet i markedet. Mange trengte finansering, men få ville gi fra seg noe. Dette medførte at prisen på pengene i markedet steg. Norges Bank reagerte med å utvide og forlenge sine låneprogrammer til bankene for å få premien ned. Disse lånene heter F-lån. F-lån er det instrumentet som primært blir brukt for å tilføre likviditet til banksystemet.
– F-lån er en normal måte for Norges Bank å styre likviditeten i markedet på. Men nå måtte de inn med større og lengre lån for å avhjelpe situasjonen. Norges Bank så at premien skjøt i været, og at de måtte komme med drastiske tiltak. Dette har de i stor grad lyktes med. Norges Bank har pøst på med likviditet, og nå har styringsrenten også kommet fullt gjennom til denne tre måneders pengemarkedsrenten, forteller Olsen.
Fallet i tre måneders Nibor har tatt tid. I starten av koronakrisen steg bankenes finansieringskostnader med nesten 1,0 prosentpoeng, til tross for at styringsrenten var satt ned med 1,25 prosentpoeng. Dette betyr at per 20. mars steg faktisk finansieringskostnadene fra 2 til 3 prosentpoeng.
– I denne perioden tjente egentlig bankene mindre enn før krisen. Skulle de ha hentet ny finansiering måtte de ha betalt én prosent mer enn før krisen for å låne penger. Egentlig burde bankene satt opp renten til foretakene med én prosent, opplyser Olsen.
Mindre marginer
Etter styringsrenten ble satt ned, mottok NLF mange henvendelser fra medlemmer som følte at bankene ikke var med på dugnaden.
– Bankene var med på dugnaden ved å ikke sette opp renten i starten. De foretok egentlig et innhogg i marginene sine. De satte rentene ned på en forventning om at også finansieringskostnadene ville synke, sier Olsen.
Premien over Nibor, som bankene betaler for sin egen finansiering, har også blitt redusert, men er fortsatt ikke tilbake til der den var før krisen.
– Konkurssannsyligheten i økonomien har på generell basis økt. De mest risikable obligasjonene har sunket mye i pris, og renten har steget. Investorer er redd for konkurs, og låntagere må betale mer for det, poengterer Olsen.
Denne usikkerheten smittet også over i mer sikre deler av markedet, i tillegg kom en kraftig likviditetseffekt.
– Når aksjemarkedene og kronekursen falt så mye som de gjorde, var det mange livselskaper og fond som måtte stille ekstra sikkerhet bak sine valutasikringer. De måtte stille opp med mer penger. For å skaffe pengene måtte de selge andre verdipapirer. Bankene solgte trygge papirer, og da steg rentene, fortsetter Olsen.
– Til å begynne med påvirket kronekursen dette ganske mye. De store livselskapene måtte likvidere ganske mye papirer. Det var grunnen til at lånepremien føk i været i starten, men det er mindre utpreget nå. Det vi sitter igjen med, er mer en refleksjon om at det er fortsatt økt konkurssannsynlighet i hele verdensøkonomien, det avleirer seg i nesten alle risikopremier, forklarer Olsen.
Finansieringskostnadene for bankene har gått mindre ned på foretaksfinansieringen enn på boliglånsfinansieringen. Bedriftslån som er såkalte Nibor-lån, det vil si hvor lånerenten i avtalen er Nibor pluss en selskapsspesifikk risikopremie, har fått den fulle effekten av Nibor-fallet.
– Mange foretakslån er slike Nibor-lån. Premien som bankene tar av foretakene, er en avleiring av det røde feltet i figuren. Men bankene vurderer også hvert enkelt foretakslån for seg. Under koronakrisen er noen sektorer mer utsatte enn andre. Det vil nok bankene i enda større grad enn tidligere ta hensyn til i sin dialog med bedriftene, påpeker Olsen
Null prosent rente
– I dag satte Norges Bank ned styringsrenten ytterligere, til null prosent. Det er historisk lavt og ytterligere tegn på at Norges Bank ønsker å gjøre det de kan gjøre for å avhjelpe situasjonen. Men lenger ned kommer den ikke, vi får ikke negative renter i Norge, det var sentralbanksjefen tydelig på, sier Olsen
Rentekuttet betyr at vi nå har en Nibor som beveger seg ned mot 0,3 prosent, og på helt kort sikt kan den kanskje komme enda litt lavere. Vi har også sett en gradvis bedring i markedene de siste ukene, så risikopremiene i markedet har også gått ned.
– Dette betyr de aller fleste etter hvert vil oppleve de laveste lånerentene vi noen gang har hatt. Men, det vil bli større sektorvise forskjeller enn vi har vært vant til. Mitt beste råd er å ta kontakt med banken for å ha en dialog om renta, anbefaler Olsen
Annerledes enn finanskrisen i 2008
Gjennom finanskrisen i 2008 stoppet store deler av kredittmarkedene opp. Da var krisen i bankene, ikke i de norske, men internasjonalt. Da måtte regjeringen inn for å redde bankene.
– Nå er bankene sist i linjen. Problemet nå er ute i næringslivet. Konkursrisikoen har økt, og dette øker risikopremien, slik det skal. Bankenes og investorenes risiko er høyere enn det det var. Egentlig burde de fått økt marginene, forteller Olsen
Dette betyr at bankene er med på dugnad.
– Bankene må tjene penger. Tjener de ikke penger, er de mindre villige til å låne ut, og da stuper det, sier Olsen.
Er Norge isolert?
– Norge er påvirket av det som skjer i utlandet, men det meste av fallet i økonomien er på grunn av egne smitteverntiltak. Åpner Norge opp, vil vi få et kraftig oppsving, men det vil ta tid å komme tilbake til normalen. Vi har trolig bunnen bak oss, alt er avhengig av smittetall. Så husk å vaske hendene, avslutter Kjetil Olsen.