Vlantana ble etablert i 1996 av brørene Vladas og Antanas Stoncius. Ifølge topplister publisert gjennom det litauiske tidsskriftet «Top 500» hadde de i 2019 en samlet formue på over 1,5 milliarder kroner. Vladas Stoncius senior har alene 900 millioner kroner på bok, en økning på flere hundre millioner bare de siste to årene.
Denne formidable formueøkningen har altså skjedd i samme tidsrom som Arbeidstilsynet og Statens vegvesen har konkludert at det har foregått omfattende underbetaling av sjåfører i Vlantana Norge. Ifølge advokat Sandra Latotinaites kalkyler og sjåførenes egne vurderinger kan det være snakk om et nisifret beløp som har blitt underslått i denne perioden, ikke medberegnet eventuelle manglende skatter og avgifter til den norske stat.
I 2019 avdekket kontrolletatene store forskjeller mellom innrapporterte timer og utbetalt lønn i Vlantana Norge. Praksisen fremstår som systematisk og utbredt. Foto: Stein Inge Stølen
Jakten på millionene
Samtidig er det påfallende at Vlantana Norge, til tross for de minimale lønnskostnadene, har levert negativt driftsresultat for både 2017 og 2018. Så hvor har pengene forsvunnet?
Tilbake i november 2018 gikk Lastebil.no gjennom regnskapet i Vlantana Norge og i 20 konkurrerende transportbedrifter av tilsvarende størrelse. Slik ble det avdekket at lønnskostnadene var uforholdsmessig lave, sett i sammenheng med driftskostnadene. Dette dannet også grunnlaget for Krimseksjonens storaksjon mot selskapet.
Nå har Lastebil.no gjort samme øvelse på ny, men denne gangen har redaksjonen sett på regnskapsposten «Leverandørgjeld». Dette er gjeld som en bedrift har hos en leverandør som de kjøper varer og tjenester av, og inngår som en egen post under kortsiktig gjeld i balansen.
Vladas Stoncius Senior (til venste) har styrt butikken siden starten i 1996. Nå er han ikke lenger Vlantanas direktør, men holder fortsatt i tømmene som hovedaksjonær i de overordnede investeringsgruppene. Den daglige driften er overlatt til Tomas Stonys (til høyre). Foto: Stein Inge Stølen
Halve lønnskostnader, dobbel leverandørgjeld
Hvis man ser på leverandørgjeld fordelt på antallet ansatte i bedriften, finner man at gjennomsnittet for norske transportbedrifter i regnskapsåret 2017 var rett i overkant av 100 000 kroner per ansatt. Mens i Vlantana Norge var dette tallet omtrent dobbelt så høyt - 207 315 kroner, for å være konkret.
Vlantana Norge har altså halvparten av lønnskostnadene per ansatt enn gjennomsnittet. Samtidig har de dobbelt så høy leverandørgjeld. Bare de siste tre regnskapsårene har det forsvunnet over 120 millioner kroner i denne regnskapsposten.
Sjåførene i Vlantana Norge har blitt svindlet for svimlende pengesummer, som med enkelhet kanaliseres til Vlantana i Litauen gjennom fakturering av tjenester levert på tvers av selskapene. Ifølge Per Herman Pedersen i Krimseksjonen er det ikke vanskelig å skjule den reelle fortjenesten på denne måten. Foto: Stein Inge Stølen
Reell fortjeneste trenger ikke være synlig
Lastebil.no har ikke inngående kjennskap til faktureringsrutinene i Vlantana Norge. Derfor vil det kun være mulig å spekulere i eventuelle årsaker til den høye leverandørgjelden. Samtidig er det gjennom etatenes tilsyn nå kjent at Vlantana UAB i Litauen leverer en rekke tjenester til Vlantana Norge, deriblant regnskap, flåtestyring, kjøretøyoppfølging herunder innkjøp av slitedeler, kundeservice og generell administrasjon.
Dette gjør det i teorien svært enkelt for Vlantana Norge å skape sannsynlige faktureringer knyttet til disse tjenestene, slik at pengene på lovlig vis lar seg kanalisere til Vlantana UAB i Litauen.
Krimseksjonen ønsker ikke å spekulere rundt hva som kan være årsaken til at Vlantana Norge over flere år har drevet med underskudd, til tross for å ha minimale lønnskostnader.
– Det vil kreve en enda grundigere økonomisk gjennomgang enn hva som har vært utgangspunktet for vår tverretatlige kontroll. På generelt grunnlag uavhengig av aktør kan ønske om vekst i et marked alene være motivasjon, hvor en priser sine tjenester billig i en vekstperiode, for senere å utnytte sin posisjon for bedre inntjening. Eller i tilfeller med avanserte selskapsstrukturer i inn- og utland kan jo en hypotese være at reelle fortjenester ikke er synlige i det norske selskapet.