Detaljene som fremkommer i denne artikkelen er basert på dokumentasjon innhentet gjennom innsynsbegjæringer i tilsynssaker, offentlige regnskap og tilgang på bevisførsel i tidligere ansattes erstatningssak mot selskapet. Sistnevnte er gitt med vilkår om at sjåførenes identiteter holdes skjult i media. Artikkelen ble først publisert i NLF-Magasinet 7/2019.

Del 1: Sjåførene som fikk nok

November 2018: «Irmantas» er sliten og lei. I flere måneder har han vært låst i en omfattende strid med arbeidsgiveren Vlantana Norge AS, både i Norge og i hjemlandet Litauen.

Konflikten startet 17. april samme år, da han og flere kollegaer sendte en felles klage til ledelsen hvor man påpekte feil ved lønnsberegning og hevdet at de ble regelmessig underbetalt. Ikke mange ukene etter ble han kalt inn på et møte hvor det ble gjort tydelig at han ikke lenger var ønsket i selskapet. Likevel nektet han å levere inn oppsigelse, slik Vlantana Norge ville.

Men nå er det nok. I flere måneder har han forsøkt å få selskapets ledelse i tale, uten hell. Gjentatte brev, også rekommanderte, har gått ubesvart. Begeret rant over da hans personlige eiendeler for kort tid siden uten forvarsel ble sendt fra Norge til Litauen. Heller ikke etter dette fikk han noe svar fra arbeidsgiveren. Derfor står han nå sammen med en kollega på kontoret til advokat Sandra Latotinaite på Strømmen. De ønsker erstatning for tapt inntekt og urettmessig avskjed.

Her er det opprinnelige brevet fra Vlantana Norges sjåfører til ledelsen, sendt 17.04.2018. Teksten er oversatt fra litauisk til engelsk. Her er det opprinnelige brevet fra Vlantana Norges sjåfører til ledelsen, sendt 17.04.2018. Teksten er oversatt fra litauisk til engelsk.

Merkelige funn i regnskapstallene

Omtrent samtidig sitter Lastebil.no journalist og studerer regnskapet til Vlantana Norge. Selskapet har lenge vært i redaksjonens søkelys etter påstander om ulovlig trallebytte og lovstridige ansettelsesforhold. Men ingen har så langt vært villig til å snakke ut, og derfor har man vært nødt til å gå alternative veger for å finne svar. Det skal vise seg at tallene som ligger offentlig tilgjengelig gjennom Brønnøysundsregisteret gir en tydelig pekepinn på at noe er alvorlig feil.

Vlantana Norge er på dette tidspunktet Norges 14. største transportbedrift målt etter omsetning. De har 244 ansatte, hvorav daværende daglig leder Vladas Stoncius Jr. bekrefter at 236 er sjåfører. På overflaten er det vanskelig å se noe tegn til skittent spill i regnskapene. Men ved å sette opp en oversikt over tall fra totalt 20 norske transportselskap med mer enn 100 ansatte, får man et interessant sammenligningsgrunnlag.

*Gjennomsnitt basert på 20 norske transportbedrifter med mer enn 100 ansatte i regnskapsåret 2017. *Gjennomsnitt basert på 20 norske transportbedrifter med mer enn 100 ansatte i regnskapsåret 2017.

Høye driftskostnader, minimale lønnskostnader

Ved å bryte ned lønnskostnadene til et gjennomsnitt per ansatt, samt driftskostnader fordelt på antall ansatte, får man et overflatisk bilde av lønnsnivået i bedriften sett opp imot aktivitetsnivået. 

Her fremkommer det at de 20 transportselskapene i gjennomsnitt hadde lønnskostnader på 428 600 kroner per ansatt, inkludert alt fra sjåfører, mekanikere og administrasjon. Samtidig hadde de samme selskapene bokførte driftsutgifter på i gjennomsnitt 513 600 kroner per ansatt i regnskapsåret 2017.

Men når man ser på de tilsvarende tallene fra Vlantana Norge, er det noe som skurrer. For selv om driftskostnadene per ansatt ligger godt over gjennomsnittet, på hele 560 500 kroner, er lønnskostnadene under halvparten av gjennomsnittet, med bare 203 000 kroner per ansatt. Hvordan kan dette være mulig?

I 2014 besto Vlantana Norges flåte av kun seks biler. Fire år senere hadde bedriften 244 ansatte og 150 trekkvogner, og var rangert på 14. plass over Norges største transportselskaper målt etter omsetning. Foto: Stein Inge Stølen I 2014 besto Vlantana Norges flåte av kun seks biler. Fire år senere hadde bedriften 244 ansatte og 150 trekkvogner, og var rangert på 14. plass over Norges største transportselskaper målt etter omsetning. Foto: Stein Inge Stølen

Nekter å oppgi stillingsbrøk

Lastebil.no kontakter Stoncius Jr. og stiller spørsmål om ansettelsesforholdene til sjåførene.

– Hver ansatte sjåfør hos oss har arbeidsavtale som oppfyller alle norske lover og forskrifter, og jobber i henhold til betingelser i disse avtaler, lød svaret fra den daværende bedriftslederen. Samtidig nekter han å oppgi stillingsbrøken til de ansatte, og slutter etter hvert å svare på Lastebil.nos gjentatte henvendelser vedrørende dette punktet. 

Heldigvis finnes det andre måter å få denne informasjonen på. Arbeidstilsynet har gjort vegkanttilsyn med sjåfører ansatt i Vlantana Norge og Lastebil.no sender derfor inn begjæringer om innsyn i all dokumentasjon, i håp om å på denne måten få vite mer om de ansattes arbeidsvilkår.

Ved å søke innsyn i tilsynssaker mot Vlantana Norge, lykkes det etter hvert Lastebil.no å få tilgang til informasjon som ikke Vlantana Norge ønsket å dele. Foto: Stein Inge Stølen Ved å søke innsyn i tilsynssaker mot Vlantana Norge, lykkes det etter hvert Lastebil.no å få tilgang til informasjon som ikke Vlantana Norge ønsket å dele. Foto: Stein Inge Stølen

Krever dokumenter utlevert

Samtidig som Lastebil.nos innsynsbegjæringer behandles, arbeider advokat Sandra Latotinaite iherdig med å få utlevert tilsvarende dokumentasjon fra Vlantana Norge. Selskapet nekter å imøtekomme kravene og hyrer i stedet inn advokatfirmaet Hjort, som bidrar til å trenere samtlige henvendelser. Erstatningskravet blir også blankt avvist.

Det skal gå flere måneder før sjåførenes advokat endelig får tilgang til timelistene som legges til grunn for lønnsberegning. Og da får Sandra Latotinaite bekreftet sine mistanker.

Advokat Sandra Latotinaite representerer sjåførene som gikk til erstatningssak mot sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. Foto: B.T Stokke AS Advokat Sandra Latotinaite representerer sjåførene som gikk til erstatningssak mot sin tidligere arbeidsgiver Vlantana Norge. Foto: B.T Stokke AS

Del 2: Bevisene tårner seg opp

Mens sjåførenes advokat for alvor får blod på tann, begynner også brikkene å falle på plass for Lastebil.no, som på samme tidspunkt har fått svar på innsynsbegjæringene.

Med kontrakter, timelister og lønnsslipper i hende stykkes det sammen et bilde som tydelig peker på skittent spill. Samtlige sjåfører er ansatt på deltid med stillingsbrøk 50 prosent. Men timelistene som legges til grunn for lønnsberegning fremstår som mildt sagt merkelige. Ingen arbeidsdager er lengre enn 4,5 timer. Og mistenkelig mange, faktisk hver fjerde arbeidsdag, slutter på akkurat dette tidspunktet.

Etter hvert som en lang rekke timelister med flere hundre arbeidsdager analyseres, blir oddsene lavere og lavere for at disse kan være reelle. Den matematiske sannsynligheten for at ingen skift noensinne varer lenger enn 4 timer og 30 minutter, samtidig som så mange stopper på nøyaktig dette tidspunktet, er lik null. Dette lukter manipulasjon lang veg.

Her har Lastebil.no gjennomgått timelistene som Vlantana Norge har benyttet til lønnsberegning. Ved ingen av de nærmere 200 arbeidsdager har arbeidstiden passert 4,5 timer. Samtidig er det påfallende hvor ofte arbeidsdagene stopper på akkurat dette tidspunktet, her uthevet i rødt. Her har Lastebil.no gjennomgått timelistene som Vlantana Norge har benyttet til lønnsberegning. Ved ingen av de nærmere 200 arbeidsdager har arbeidstiden passert 4,5 timer. Samtidig er det påfallende hvor ofte arbeidsdagene stopper på akkurat dette tidspunktet, her uthevet i rødt.

Doble sett timelister

På Sandra Latotinaites advokatkontor har en for lengst kommet til samme konklusjon. Det har nemlig lykkes sjåførene å hente ut vesentlige mengder kjøre- og hviletidsdata fra sjåførkortene, samtidig som de har kunnet fremlegge fotokopier av håndskrevne timelister som de har dokumentert fortløpende under ansettelsesforholdet.

Ifølge sjåførene fylles disse listene ut fortløpende og leveres inn til arbeidsgiveren ved endt kjøreperiode, og skal derfor kunne gi et godt bilde av den reelle arbeidstiden. Ved å sammenligne denne dokumentasjonen med timelistene som benyttes av Vlantana Norge til lønnsberegning, ser advokaten at det er enorme forskjeller både ved tidspunkter og arbeidstider.

Her har sjåføren tatt bilde av den håndskrevne timelisten før den sendes inn til arbeidsgiveren. Legg merke til antallet timer det jobbes, og tidspunktene - utelukkende nattarbeid. Her har sjåføren tatt bilde av den håndskrevne timelisten før den sendes inn til arbeidsgiveren. Legg merke til antallet timer det jobbes, og tidspunktene - utelukkende nattarbeid.

I den håndskrevne timelisten fra samme sjåfør og kjøreperiode, som Vlantana Norge har benyttet til lønnsavregning, er både tidspunktene og den totale arbeidstiden drastisk forandret. I den håndskrevne timelisten fra samme sjåfør og kjøreperiode, som Vlantana Norge har benyttet til lønnsavregning, er både tidspunktene og den totale arbeidstiden drastisk forandret.

Kjørte utelukkende for Postnord AS

Etter gjennomgang av hele perioden sjåførene legger til grunn for erstatningskravet, slår Latotinaite fast at det mangler flere tusen arbeidstimer. Ikke bare det: Mens sjåførene omtrent utelukkende har utført nattarbeid, viser de manipulerte timelistene kun arbeid på dagtid. Det mangler derfor også tilsynelatende et høyt antall overtidstimer.

Og nå får saksøkerne et nytt ess i ermet: Begge sjåførene kjørte utelukkende oppdrag på vegne av Postnord AS. Og hos Postnord er man veldig nøye med å dokumentere alt som skjer. Det skal visstnok eksistere oppdragslister fra de aktuelle tidsrommene som kan belyse arbeidsgiverens mulige manipulasjon av timelistene i enda større grad. Med denne overveldende bevismengden forbereder advokat Latotinaite sin sak og stevner 1. april 2019 Vlantana Norge AS for retten.

Kjørte for Postnord: Begge de tidligere ansatte som gikk til sak mot Vlantana Norge kjørte utelukkende oppdrag på vegne av Postnord AS. Foto: Stein Inge Stølen Kjørte for Postnord: Begge de tidligere ansatte som gikk til sak mot Vlantana Norge kjørte utelukkende oppdrag på vegne av Postnord AS. Foto: Stein Inge Stølen

Del 3: Røverhistoriene

Gjennom resten av våren og sommeren går begge parter i skyttergravene og forbereder sine saker. Temperaturen øker for hver dag som går.

Vitner blir kalt inn, erklæringer blir skrevet og det fremmes stadig flere krav fra advokat Sandra Latotinaite om utlevering av dokumentasjon fra Vlantana Norge. Det blir tydeligere og tydeligere at stridens kjerne kommer til å handle om hvorvidt de maskinskrevne timelistene samsvarer med data fra kjøre- og hviletidsregistreringer i samme tidsrom, samt eventuell dokumentasjon fra Postnord. En dato for oppstart av forhandlingsmøte blir satt til midten av oktober.

Får ikke tilgang til sentrale beviser

I begynnelsen av september henger plutselig saksøkernes bevisførsel i en tynn tråd: Dommerfullmektig Silje Stridsklev ved Øvre Romerike Tingrett gjennomgår bevistilgangen og avgjør at saksøkerne ikke kan kreve de håndskrevne timelistene utlevert fra Vlantana Norge. Dette er et enormt skudd i baugen for advokat Sandra Latotinaite og sjåførene. Men der den ene døren lukkes, åpnes samtidig en ny. For Stridsklev bestemmer i samme vedtak at oppdragslistene fra Postnord kan aksepteres som bevis. Nå gjelder det bare å få tak i de listene.

Faren for at disse kan ha blitt slettet fra selskapets databaser er overhengende. Men kort tid etter kommer heldigvis et positivt svar fra Postnord: Oppdragslistene for de aktuelle bilene som sjåførene benyttet eksisterer fortsatt, og vil bli utlevert. Slaget er dermed ennå ikke tapt for saksøkerne. Og det er nå saken for alvor tar en bisarr vending.

Med bunke på bunke av oppdragslister fra Postnord kan Sandra Latotinaite vise at timelistene Vlantana Norge benytter til lønnsberegning, ikke samsvarer med faktiske kjørte timer. Med bunke på bunke av oppdragslister fra Postnord kan Sandra Latotinaite vise at timelistene Vlantana Norge benytter til lønnsberegning, ikke samsvarer med faktiske kjørte timer.

Et fjell av bevis

Det kan virke som om Vlantana Norge nå får total panikk. Advokat Sandra Latotinaite har på dette tidspunktet et solid overtak med en bevisførsel som inkluderer signerte uttalelser fra tidligere ansatte i selskapet, som alle bekrefter saksøkernes påstander om systematisk underbetaling. Samtlige oppgir også å ha blitt tvunget til å underskrive en udatert egenoppsigelse på ansettelsestidspunktet, som Vlantana Norge når som helst kan aktivere hvis de ønsker å kvitte seg med den aktuelle sjåføren. De har fått utlevert oppdragslister fra Postnord som viser at timelistene fra Vlantana Norge tilsynelatende er fri fantasi. Kjøretidene fra Postnord-listene samsvarer også med de man finner i kjøre- og hviletidsutskriftene.

Dette er et eksempel på en oppsigelse som nyansatte i Vlantana Norge må underskrive samtidig som de inngår arbeidskontrakten. Dato påføres ifølge sjåførene først når arbeidsgiveren ønsker å avvikle ansettelsesforholdet, gjerne uten forvarsel. Dette er et eksempel på en oppsigelse som nyansatte i Vlantana Norge må underskrive samtidig som de inngår arbeidskontrakten. Dato påføres ifølge sjåførene først når arbeidsgiveren ønsker å avvikle ansettelsesforholdet, gjerne uten forvarsel.

Som et gufs fra Sovjet-tiden

Som nærmest i ren desperasjon forsøker Vlantana Norge å angripe bevisenes troverdighet. Og måten de gjør det på, er som et gufs fra den verste Sovjet-tiden. Det fremlegges signerte uttalelser fra tidligere og nåværende ansatte i selskapet som maler et ekstremt positivt bilde av arbeidsgiveren. Men språket uttalelsene er utformet på, avslører at de åpenbart er skrevet av en jurist.

Det er heller ikke gjort noe forsøk på å skjule fagspråket, noe advokatbyrået Hjort som representerer Vlantana Norge også erkjenner i et senere brev: «At erklæringene ikke er utformet av arbeidstakerne selv er uten betydning. Arbeidstakere har signert, og signaturen er bekreftet av notarius publicus i Litauen», skriver de i et prosesskriv til dommerfullmektig Stridsklev.

Dette er et utdrag fra en av totalt 11 uttalelser som Vlantana Norge fremla i sin bevisførsel. Både advokat Sandra Latotinaite og dommerfullmektig Silje Stridsklev bemerket at det mest sannsynlig ikke er sjåførene selv som har utformet erklæringene. Dette ble heller aldri bestridt av Vlantana Norge. Dette er et utdrag fra en av totalt 11 uttalelser som Vlantana Norge fremla i sin bevisførsel. Både advokat Sandra Latotinaite og dommerfullmektig Silje Stridsklev bemerket at det mest sannsynlig ikke er sjåførene selv som har utformet erklæringene. Dette ble heller aldri bestridt av Vlantana Norge.

Hevder lastebilene benyttes til fisketurer og sightseeing

Det som virkelig er oppsiktsvekkende, er påstandene som fremmes i disse uttalelsene. Samtlige erklærer at de selv har foreslått å arbeide 50 prosent, fordi de blant annet ville «føle seg for sliten og utrygg på grunn av kontinuerlig kjøring», og «vet at det er slitsomt å arbeide i kongeriket Norge på grunn av dårlige værforhold». I tillegg var det for flere av sjåførene «viktig at stillingen gir mye tid for personlige behov, familie og hobbyer».

Så hva gjør disse sjåførene med all dødtiden, som de formodentlig har svært mye av mens de arbeider halve dager i Norge? Jo, det forklarer den ene sjåføren villig: «I fritiden bruker vi vogntog uten tilhengere som transportmidler for våre behov. Ofte kjører jeg sammen med kollegaer for å fiske eller se nye steder. Noen ganger kjører vi bare til butikker eller større kjøpesentre. Selskapet beregner ikke noe for kjøretøyslitasje. De foretar ingen trekk i lønn på grunn av brukt drivstoff.»

Ifølge Vlantana Norge benyttes trekkvognene fritt av sjåførene til private formål, som fisketurer og sightseeing, på selskapets regning. Derfor mener de at kjøre- og hviletidsdataene ikke kan benyttes i bevisførselen. Foto: Stein Inge Stølen Ifølge Vlantana Norge benyttes trekkvognene fritt av sjåførene til private formål, som fisketurer og sightseeing, på selskapets regning. Derfor mener de at kjøre- og hviletidsdataene ikke kan benyttes i bevisførselen. Foto: Stein Inge Stølen

Vil undergrave fartskriverdataene

Her hevder altså Vlantana Norge at de har en praksis hvor sjåførene kjører land og strand rundt i trekkvogner til private ærender, som de i tillegg sponser med drivstoff. Dette er bare noen av de regelrette røverhistoriene som presenteres i erklæringene. Advokat Sandra Latotinaite mistenker at Vlantana Norge har skrevet uttalelsene selv, og deretter fått sjåfører til å signere: «Tekstene oser av juridiske formuleringer. Det har derfor formodningen mot seg at tekstene er skrevet av lastebilsjåfører», uttaler hun i et påfølgende prosesskriv.

Hvis Latotinaites mistanke er riktig, er det lett å se motivasjonen. Ved å få retten til å tro at sjåførene fritt benytter selskapets trekkvogner som private kjøretøy på fritiden, kan Vlantana Norge undergrave kjøre- og hviletidsdataene som bevis i saken.

Stridens kjerne handler om hvorvidt de maskinskrevne timelistene samsvarer med data fra kjøre- og hviletidsregistreringer i samme tidsrom. Stridens kjerne handler om hvorvidt de maskinskrevne timelistene samsvarer med data fra kjøre- og hviletidsregistreringer i samme tidsrom.

Skriftgransker avdekker falske signaturer

Bare få dager før forhandlingsmøtet er planlagt å finne sted i Øvre Romerike Tingrett, kommer imidlertid nådestøtet fra advokat Sandra Latotinaite. Hun har engasjert skriftgransker Reidun Wilhelmsen til å vurdere om Vlantana Norge kan ha forfalsket sjåførenes underskrifter ved en rekke anledninger, deriblant ved timelistene som sjåførene mener er manipulerte.

Skriftgranskerens kommentarer og konklusjoner er nedslående: «Uoverensstemmelsene er så omfattende og av en slik karakter, at jeg finner det sannsynlig at samtlige av de omstridte signaturene er skrevet av en annen enn (navn fjernet) selv. En viss ytre likhet kan tyde på at det er gjort forsøk på etterligning av et ekte navnetrekk.»

Begge sjåførene leverte håndskriftprøver som ble analysert av en skriftgransker, som senere fastslo at Vlantana Norge må ha forfalsket sjåførenes underskrifter ved en rekke anledninger. Begge sjåførene leverte håndskriftprøver som ble analysert av en skriftgransker, som senere fastslo at Vlantana Norge må ha forfalsket sjåførenes underskrifter ved en rekke anledninger.

Del 4: Millionforlik og selvmotsigelser

Vlantana Norge får nå for alvor kalde føtter og melder fra at de ønsker å inngå forlik med sjåførene bare få dager før rettssaken skal finne sted. Samtidig ansetter de en ny norsk daglig leder, som sier ja til et intervju med Lastebil.no like i forkant av det planlagte forhandlingsmøtet.

Under intervjuet som finner sted på Vlantana Norges kontor på Gardermoen 15. oktober 2019 stiller både daglig leder Terje Larssen og styreleder Vladas Stoncius Jr. Temaet for intervjuet er Lastebil.nos uavhengige undersøkelser som indikerer at det foregår manipulasjon av timelister og systematisk underbetaling av sjåfører, samt rettssaken som etter planen skal finne sted dagen etter. Det NLFs journalist ikke vet, er at det i kulissene foregår et frenetisk arbeid for å lande en forliksavtale i et siste forsøk på å holde sakens pikante detaljer unna rettslokalene.

Daglig leder Terje Larssen og styreleder Vladas Stoncius Jr. innrømmer bruk av 50-prosentskontrakter, men tar ellers avstand fra beskyldningene. Foto: Stein Inge Stølen Daglig leder Terje Larssen og styreleder Vladas Stoncius Jr. innrømmer bruk av 50-prosentskontrakter, men tar ellers avstand fra beskyldningene. Foto: Stein Inge Stølen

Innrømmer at det ser rart ut

Overraskende nok erkjenner nå Stoncius Jr. overfor Lastebil.no at de fleste sjåførene i Vlantana Norge faktisk er ansatt på 50-prosentskontrakter, nesten et år etter at han nektet å svare på samme spørsmål.

– Det er sjåførene selv som ønsker å jobbe på deltid. De har familier hjemme som de ønsker å besøke jevnlig, fremholder han.

Deretter blir Vlantana-lederne forevist Lastebil.nos sammenligning mellom driftsutgifter og lønnsutgifter hos henholdsvis 20 store norske transportselskaper og Vlantana Norge. Daglig leder Terje Larssen sier seg etter hvert enig i at lønnskostnadene i regnskapet for selskapet fremstår som merkelig lave.

– Det skjønner jeg. Jeg kan ikke svare for dette i dag, men jeg kan forhåpentligvis si mer om det om noen uker.

Sjåførene er tilsynelatende utelukkende ansatt på 50-prosentskontrakter. Men jobber de fulle 9-timersdager over færre dager, eller 4,5-timersdager hele måneden? Sjåførene er tilsynelatende utelukkende ansatt på 50-prosentskontrakter. Men jobber de fulle 9-timersdager over færre dager, eller 4,5-timersdager hele måneden?

Motsier innholdet i timelistene

Terje Larssen, som ifølge Brønnøysundsregistrene blir tinglyst som ny daglig leder i Vlantana Norge AS samme dag som intervjuet finner sted, forteller videre at når sjåførene er i Norge og jobber, kjører de utelukkende fulle skift.

– Men de jobber i gjennomsnitt færre dager i måneden. Vi vet at de kjører så lange skift som kjøre- og hviletidsreglene tillater.

Men vent nå litt!

Vlantana Norges offisielle timelister viser jo at sjåførene ikke kjører lengre skift enn 4,5 timer? Har den ferske daglige lederen nettopp forsnakket seg?

Det som er helt sikkert, er at styreleder Vladas Stoncius Jr., som sitter en halv meter unna Larssen under intervjuet, plutselig blir veldig rød i kinnene.

 

Vil holde saken unna offentligheten

Bare noen timer etter at disse ordene blir ytret, inngår Stoncius Jr. og Vlantana Norge et forlik med sjåførene som har hevdet at lover og regler slett ikke følges. I det opprinnelige tilbudet som sendes fra advokatfirmaet Hjort finnes et punkt som oppgir at saksøkerne må bevare fullstendig taushet om saken og innholdet i avtalen. Samtidig skal de forplikte seg til å ikke gå til media eller andre med opplysningene.

Dette aksepterer ikke advokat Sandra Latotinaite. I sitt mottilbud fjerner hun hele dette punktet og serverer et godt gammeldags «take it or leave it»-fremstøt.

Vlantana Norge ville i sitt opprinnelige forlikstilbud sikre at sjåførene ikke offentliggjorde noen detaljer fra saken. Det gikk ikke helt etter planen. Vlantana Norge ville i sitt opprinnelige forlikstilbud sikre at sjåførene ikke offentliggjorde noen detaljer fra saken. Det gikk ikke helt etter planen.

Må ut med over to millioner kroner

– Saksøkerne har motsatt seg å godta taushet med tanke på media. De har heller ikke ønsket å forplikte seg til ikke å foreta politianmeldelse, uttaler advokat Sandra Latotinaite i en kommentar til Tungt.no i sammenheng med at forlikets detaljer gjøres kjent.

I den endelige forliksavtalen, som signeres av partene samme dag som Lastebil.no intervjuer bedriftslederne på Gardermoen, innvilges hele kravsummen på henholdsvis 804 328 kroner og 704 328 kroner til de to sjåførene, i tillegg til at Vlantana Norge dekker alle kostnader tilknyttet saken. Dette inkluderer advokatutgifter og øvrige utgifter for blant annet dokumentgranskning, skriftanalyse, oversettelsesgebyr og reisekostnader.

Totalt utgjør forliket en kostnad for Vlantana Norge på 2 097 556 kroner.

Det ble full pott for sjåførene. Her er utsnitt fra den endelige forliksavtalen som ble signert 15. oktober 2019, samme dag som Lastebil.no intervjuet Vlantana Norge på Gardermoen. Det ble full pott for sjåførene. Her er utsnitt fra den endelige forliksavtalen som ble signert 15. oktober 2019, samme dag som Lastebil.no intervjuet Vlantana Norge på Gardermoen.

– Noe av det drøyeste jeg har sett

Etter å ha sett saken i mål, reflekterer advokat Sandra Latotinaite over prosessen. Hun mener Vlantana Norge har ført en uærlig kamp i saken, med tilbakeholdelse, destruksjon og forfalskning av bevismateriale.

– Dette er nok noe av det drøyeste jeg har sett så langt i min karriere.

Hun mener også det er alvorlig at sjåfører i frykt for å miste sin eneste inntektskilde avstår fra å protestere mot ulovlige arbeidsvilkår.

– Dette kan være den største grunnen til at selskap som Vlantana lever og blomstrer i Norge.

Praksisen med systematisk underbetaling har ifølge Latotinaite foregått i årevis, rett under nesen på norske kontrollmyndigheter.

– Uten økt kontroll og inngripen fra myndighetenes side fremstår utsiktene i kampen mot sosial dumping innen den norske lastebilnæringen etter min oppfatning som svært dårlige.

Les Vlantana Norges tilsvar her

Les også: «Vlantana Norge har svindlet sjåfører i en årrekke»