Sjåføren, Emilian Jetzi, var ansatt i Bring Trucking a.s. fra 2011 til 2017, et datterselskap i Bring-konsernet. Skulle han vinne saken mot Bring Trucking, som er registrert i Slovakia, vil det få store konsekvenser for den norske stat.

– Vinner han saken og får gjennom sin påstand, må blant annet den norske stat etterbetale alle sjåfører som har kjørt i Skandinavia, og som kommer innenfor dommens rammer, sa Geir A. Mo, administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) til NRK1 Nyhetsmorgen i dag.

I 2018 var nesten 40 prosent av all transport Posten hadde mellom de skandinaviske landene, utført av Bring Trucking, så saken berører mange tusen sjåfører.

Skadelig for norsk transportnæring

NLF mener Bring bryter loven, fordi utestasjoneringsdirektivet er tydelig på at hvis du er i et annet land med det formål å drive arbeid der, så skal du ha samme lønn.

– Er du stasjonert i Danmark for å kjøre i Danmark og mellom de skandinaviske landene, da arbeider du ikke i Slovakia, da arbeider du i Danmark. Jeg mener advokaten helt åpenbart har feil når han sier at han ikke er en del av det danske arbeidsmarkedet, sa NLF-direktøren.

Har denne sjåføren noe mulighet til å vinne fram mot Bring, ville NRKs journalist vite.  
– Jeg håper han har det. Dette er en forretningsmodell vi har sett i altfor mange år, der selskap som Bring Trucking, eid av den norske stat, kan spekulere i å bruke lavprissjåfører fra Øst-Europa til transport i Skandinavia. Denne modellen er sterkt skadelig for blant annet norsk transportnæring, og må ta slutt, sa Mo.

Påvirkning på norsk arbeidsmarked

Et selskap med norske lønninger, har lite å stille opp med.

– Vi slåss for å gjøre det mulig å bevare nordiske og skandinaviske arbeidsplasser, og da er dette veldig skadelig. Heldigvis har EU skjønt at vi må gjøre noe med denne problemstillingen, og i mobilitetspakken som nylig er vedtatt, er dette spesifisert ytterligere. Vi er spente på resultatet av denne dommen, sa Mo.

For å følge opp de nye reglene som kommer av den vedtatte mobilitetspakken, må staten sette nok ressurser på å kontrollere det som faktisk foregår. EUs nye regelverk er veldig tydelig: Du skal ha minstelønn i det landet der du arbeider. Det gjelder også tredjelandskjøring, altså med utgangspunkt Norge og kjøring i Danmark og Sverige.

– Vi trenger en digital kontrollhverdag som gjør at vi faktisk kan sjekke opp at staten følger disse reglene, avsluttet Mo dagens NRK-innslag.

Lønn på dansk nivå

Med støtte fra fagforeningen, krever den rumenske sjåføren tilbakebetalt 1,8 millioner kroner med bakgrunn i EUs utestasjoneringsdirektiv. Bring, på sin side, hevder det ikke var utstasjonering, siden han kjørte like mye i andre nordiske land.

Jetzi hadde i praksis Danmark som base, og da skulle han etter EUs regler også hatt lønn på dansk nivå, ifølge hans danske advokat, Christian Riewe. Advokaten viser til at for sjåføren er det viktig at han kjemper denne kampen på vegne av flere i samme situasjon.

Sjåføren, med flere andre, ble kjørt i minibuss fra Romania, via Slovakia, til Kastrup, hvor lastebilene ventet. Det er et faktum at han aldri har kjørt i Slovakia. Striden står altså om han har rett på dansk lønn, fordi han kjørte ut fra Danmark, og videre i Norden og Tyskland.

Hans hverdag var i styrhuset på lastebilen i mange måneder i strekk. Fastlønnen da han sluttet, lå på rundt 5000 kroner i måneden + tillegg for dit han kjørte + diett. Fastlønnen var satt ut fra at Jetzy var ansatt i en slovakisk virksomhet, på slovakisk lønn og slovakisk kontrakt.

Sjåførene kaller arbeidsforholdene for moderne slaveri, les tidligere NRK-sak  Østeuropeiske Bring-sjåfører anklager selskapet for sosial dumping  

Rettssaken går i Københavns Byret mandag 26. oktober 2020, og eventuelt med hovedforhandlinger fredag 30. oktober.

Les også: Her er regelverket du må forholde deg til i årene som kommer

Innslaget det vises til, gikk mandag 26.10.2020 på NRK1 Nyhetsmorgen på tv.nrk.no (vel 1 time og 48 minutter ut i sendingen, varighet 7 minutter).