Det sivile søksmålet mot Vlantana Norge har nå pågått i over en måned i Øvre Romerike tingrett. 52 tidligere ansatte har gått til sak for å få erstatning etter å ha blitt utsatt for noe de beskriver som systematisk underbetaling over flere år.
Vlantana Norge er uenig i påstandene, og ber om full frifinnelse på alle punkter, både for selskapet og for styreleder Vladas Stoncius Junior, som også er en part i saken.
Advokatfirmaet Andersen & Bache-Wiig representerer sjåførene. De legger frem et bilde som i stor grad samsvarer med funnene til Arbeidstilsynet og Statens vegvesen, som begge har gått til politianmeldelse mot Vlantana Norge AS.
Advokat Sandra Latotinaite har tidligere representert sjåfører som har saksøkt Vlantana Norge. Foto: B.T. Stokke AS
Oppsiktsvekkende rollebytte
Bildet som tegnes er også til forveksling likt det advokat Sandra Latotinaite la frem for to tidligere ansatte i en tilsvarende erstatningssak i 2019. Der ble det også hevdet at sjåførene ble utsatt for systematisk underbetaling og press gjennom bruk av blant annet forhåndssignerte oppsigelser.
I etterkant av erstatningssaken, som endte i forlik, gjorde Latotinaite et oppsiktsvekkende rollebytte da hun tok på seg både styreverv og ansvar for juridisk representasjon for Vlantana Norge, selskapet hun selv anklaget for systematisk sosial dumping bare noen uker i forvegen.
Det var dette styrevervet som gjorde at sjåførenes advokater valgte å stevne henne som vitne.
Rekruttert av Vladas Stoncius Senior
Under hennes forklaring gjorde hun rede for hvilke vurderinger som lå til grunn for rollebyttet, og hvilke oppgaver hun ble gitt som styremedlem i Vlantana Norge.
– Omtrent i midten av november 2019 ble jeg kontaktet av Vladas Stoncius Senior. Han tok kontakt med meg via felles bekjente. Til tross for å ha representert tidligere motpart, hadde vi en hyggelig og konstruktiv samtale, fortalte Latotinaite til retten.
Hun opplyste videre at Stoncius Senior skal ha vært svært misfornøyd med sine daværende juridiske representanter, advokatfirmaet Hjort, som hadde anbefalt å inngå forlik i den foregående erstatningssaken hvor Latotinaite representerte motparten.
Vladas Stoncius Senior, mannen bak Vlantana og eneaksjonær i Vlantana Norge, skal personlig ha rekruttert Sandra Latotinaite til styret. Foto: Skjermdump fra videolink
Stemplet som useriøs av advokatfirmaet Hjort
Men til politiet skal advokatfirmaet Hjort ha oppgitt en helt annen forklaring: De oppfattet på sin side Sandra Latotinaite som useriøs, og reagerte sterkt på måten hun forsøkte å overta det juridiske representantskapet for bedriften. På bakgrunn av dette skal Hjort ha valgt å avslutte samarbeidet.
– At de sier at de oppfatter meg som useriøs på tross at det var jeg som vant den siste saken, det synes jeg er lite seriøst, var svaret hennes til dette.
Hun bestrider Hjorts fremstilling av saken, og sier det var Vladas Stoncius Senior som avsluttet klientforholdet, og ikke Hjort.
– Jeg ble gitt stor beslutningsmyndighet
Etter å ha tatt på seg styrevervet, skal Latotinaite raskt ha fått et helt annet bilde av Vlantana Norge.
– Situasjonen var ikke bra. Men situasjonen var ikke så ille at den ikke kunne rettes opp. Det som ikke var bra, var først og fremst at timelistene ikke gjenspeilet data som var registrert av sjåførene i fartsskriveren.
Etter å ha blitt forklart av ledelsen at de maskinskrevne timelistene som selskapet hadde operert med frem til da var basert på fri fantasi, skal hun ha iverksatt et kartleggingsarbeid for å se om sjåførene faktisk var blitt underbetalt, slik de hevdet. Hun oppgir selv at Vlantana Norge ga henne bortimot frie tøyler.
– Jeg ble gitt stor beslutningsmyndighet. Jeg kunne gi veiledning og informasjon, og jeg kunne beslutte hva som skulle gjøres videre.
En rekke tidligere ansatte sjåfører har avgitt forklaring i retten og fortalt om press, trusler og systematisk underbetaling i bedriften. Foto: Stein Inge Stølen
Husker ikke å ha deltatt på møter til tross for bevis
Latotinaite er også av andre vitner plassert sentralt i arbeidet med å etterberegne utestående lønn for sjåførene. Det skal ha blitt gjennomført beregninger i flere omganger, hvor sjåførene også skal ha blitt informert om metodene underveis gjennom allmøter.
Vitner har plassert Latotinaite fysisk på disse møtene, og hennes stemme er også plukket opp på lydopptak. Likevel mente Latotinaite i retten at hun ikke kunne huske det som ble opplyst til sjåførene på disse møtene. I stedet gikk hun til kraftig angrep mot en annen medarbeider som bisto i arbeidet med beregning av lønn, og avviste hans fremstilling av saken.
– Det er en skam for selskapet å høre ham snakke, uttalte Latotinaite etter å ha blitt konfrontert med uoverensstemmelser mellom hennes egen forklaring og detaljene som fremgikk av lydopptakene.
De omdiskuterte personalmappene
Ledelsen i Vlantana Norge har gjennom sine forklaringer i tur og orden kategorisk avvist å ha hatt noe med sjåførenes personalmapper å gjøre etter at selskapet ble anmeldt mot slutten av 2019. Samtidig er det på det rene at selskapet på et tidspunkt tidlig i 2020 fikk flere esker fulle av dokumenter fra Litauen. Disse skal ha inneholdt blant annet personalmapper. Saksøkerne antar at disse mappene inneholdt blant annet forhåndssignerte egenoppsigelser, i tillegg til øvrig dokumentasjon som nå mistenkes å ha blitt destruert av selskapets administrasjon.
Sandra Latotinaite var heller ikke kjent med disse eskene.
– Det er faktisk ukjent for meg. Jeg kan i alle fall ikke huske at selskapet har sendt esker fra Litauen til Norge. Jeg nekter ikke for det, men jeg kan ikke huske det.
Undersøkte ikke forhåndssignerte egenoppsigelser
Men både motpartens advokater og tingrettsdommer Hans Christian Koss stilte spørsmål rundt dette. For i lys av at bruk av forhåndssignerte egenoppsigelser var en sentral del av hennes egen bevisførsel mot Vlantana Norge i 2019, mente de at det ville være naturlig at Latotinaite undersøkte disse forholdene nærmere fra innsiden da hun tok på seg styrevervet.
Overraskende nok svarte Sandra Latotinaite at hun ikke hadde foretatt noen undersøkelser, utover å stille spørsmål til styreleder.
– En hypotese vil jo være at dersom det var riktig, så kunne slike dokumenter finnes i personalmappene i Litauen. Gjorde du noen undersøkelser for å avdekke om det fantes slike dokumenter, spurte Koss.
– Jeg snakket med flere sjåfører. Ingen har forklart meg at det skal ha vært avtalt dagsats i Norge. Ingen har forklart meg at de skal ha signert bunker med dokumenter uten å ha fått kopi av dette, svarte hun.
Hvorvidt sjåførene hun hadde snakket med var noen av de 52 ansatte som nå går til sak mot selskapet, og som i sine forklaringer har hevdet nøyaktig disse tingene, fremkom ikke av Latotinaites forklaring.