Slik lager du en timeliste, ifølge Vlantana Norge

I sammenheng med flere tverretatlige aksjoner mot Vlantana Norge i 2019 ble det utarbeidet nedslående rapporter og etter hvert politianmeldelser fra både Statens vegvesen og Arbeidstilsynet. De mener det har pågått omfattende, systematisk underbetaling av sjåførene, som utelukkende var ansatt på 50-prosentskontrakter.

Sjåførene hevder på sin side å ha jobbet fulltid mens de oppholdt seg i Norge, og 52 tidligere ansatte har derfor gått til sak mot både selskapet og styreleder Vladas Stoncius Junior for å få erstatning for blant annet lønn, overtidsbetaling og feriepenger de mener å ha blitt unndratt.

Belyser begge sider av saken

Mye av disputten handler om timelistene som ble benyttet som grunnlag for lønnsberegning. For mens sjåførene månedlig leverte håndskrevne timelister i tråd med selskapets rutiner, utarbeidet Vlantana Norge egne maskinskrevne timelister, som viser helt andre timer og ofte helt andre dager enn det sjåførene selv mener å ha arbeidet. Noen vil si dette er et tydelig tegn på at noe var alvorlig galt, særlig siden praksisen ifølge bedriften selv skal ha vært gjeldende fra selskapets start og helt frem til høsten 2019, da detaljene først begynte å komme frem i lyset.

Men i enhver rettssak skal begge siders synspunkter komme til uttrykk på balansert vis. De siste dagene har ledelsen i Vlantana Norge lagt frem sin side av saken, og blant annet vist hvordan de mener selskapet utarbeidet timelister med gode hensikter.

For å gi leseren en mest mulig riktig oppfattelse av dette bildet, gjengis oppskriften her i detalj.

Merk: Alt du leser under, er hentet fra faktiske forklaringer avgitt av Vlantana Norges egne ansatte.

Slik lager du timelister, ifølge Vlantana Norge:

1. Samle inn timelister fra samtlige sjåfører.

Når du får timelistene, ser du at alle sammen er ubrukelige, enten fordi de er fylt ut feil, eller fordi sjåførene har sølt ting på dem, eller fordi de på annet vis er uleselige. Derfor legger du alle sammen i en bunke som du senere makulerer. Vlantana Norge tok imot mer enn 200 slike ubrukelige timelister hver bidige måned, tusenvis hvert år. Som bedriftens økonomiansvarlige selv forklarte i retten:

– De tilfredsstilte ikke kravene. De var ødelagte, med kaffeflekker, sauseflekker og så videre.

2. Hent ut fartsskriverdata fra en server. Før manuelt inn i Excel.

Etter å ha mottatt, sortert og etter hvert makulert de ubrukelige timelistene fra sjåførene, begynner den egentlige jobben. Da laster du ned råfiler fra en server med fartsskriverdata tilknyttet hver eneste sjåfør. Den eneste dataen du bruker, er total kjøretid og «annet arbeid» gjennom en hel måned. Denne summen fører du over i en timelistemal i Excel. Legg inn tallet nederst i høyre hjørne.

Høres det tungvint ut? Det syntes også medarbeideren i Vlantana Norge som på egen hånd skal ha utarbeidet de vel 200 listene på denne måten hver måned.

– Hvis sjåførenes håndskrevne timelister hadde vært utfylt korrekt, ville jeg ha hatt betydelig mindre jobb.

Til Vlantana Norges store frustrasjon lykkes det dessverre aldri å gi sjåførene god nok opplæring i listeutfylling. Det er kanskje ikke så rart, siden selskapet åpenbart hadde et minst like stort problem med grunnleggende mathygiene, med så mange lister ødelagt av kaffe og saus. Derfor ble Vlantana Norge nødt til å fortsette å kaste de håndskrevne timelistene. I gjennomsnitt 200 stykker. Hver måned, hvert år, i totalt åtte år.

3. Tast inn fiktive timer og arbeidsdager som matcher totalsummen.

Nå sitter du med en tom timeliste, med unntak av en totalsum over arbeidstimer nederst i høyre hjørne. Men timelisten er langt fra komplett. Så hva gjør du nå? Å føre inn absolutt alle skiftene basert på fartsskriverdata tar altfor lang tid.

Joda,  det finnes programvare som løser en slik oppgave med et tastetrykk. Men det kjente åpenbart ikke denne medarbeideren til. Heller ikke selskapets øvrige administrasjon og ledelse, som har drevet med transport i stor skala i flere tiår.

4. Bruk formler i Excel som hindrer at skiftets lengde overstiger 4,5 timer.

Timelister reflekterer gjerne en hel arbeidsdag fra start til slutt. Men når du lager timelister etter Vlantana Norge-oppskriften, må du tenke litt annerledes. Hvorfor føre inn hele arbeidsdager når du kan legge inn en formel som automatisk stopper skiftet etter 4,5 timer? Det har jo ingen praktisk betydning siden alle dagene er totalt oppspinn uansett.

– Vi hadde lagt inn noen formler for å spare tid. Det var en enkel måte å arbeide på, forklarte Vlantana Norges økonomispesialist i retten.

På spørsmål om hvorfor de hadde valgt akkurat 4,5 timer i formelen, var svaret at dette var naturlig, siden sjåføren uansett måtte ta pause etter 4,5 timer.

Men hvorfor hadde dette betydning i en timeliste hvor alle tidspunktene uansett bare var oppdiktet, spør du kanskje? Det spurte advokatene også.

– Siden dette er en timeliste, så skulle det se ut som en timeliste, var svaret fra Vlantana Norges medarbeider.

5. Tastet litt feil? Ikke vær redd, sånt skjer.

Når en skal utarbeide timelister på denne måten, sier det seg selv at ting kan ta litt tid. Det er lett å synes synd på medarbeideren, som gjennom fire-fem år i tjeneste for Vlantana Norge satt og slavet ved tastaturet. Ikke bare skal han ha manuelt tastet inn et tjuetalls fiktive skift for 200 sjåfører hver bidige måned. Han måtte få disse skiftene til å gå nøyaktig opp med totalsummen som han hentet fra fartsskriveren. Med en slik belastning kan det også hende at det tastes litt feil iblant.

Derfor ble heller ikke medarbeideren overrasket da advokatene i Andersen & Bache-Wiig gjorde ham oppmerksom på at Statens vegvesen hadde gjennomgått 538 timelister, og ikke funnet samsvar med fartsskriverdata ved en eneste en.

– Det var mange feil. Jeg har ikke kontrollert det selv. Hvis de har foretatt slike kontroller og kommet frem til det, kommer jeg ikke til å kverulere på det, svarte han.

6. Klager sjåførene? Ikke korriger, fortsett som før.

Vlantana Norge har hevdet at feilene som ble gjort med timelistene, i all hovedsak var til betydelig ulempe for dem selv. De mener at et stort antall sjåfører faktisk skylder selskapet penger. Noe som betyr at det ville vært i Vlantana Norges interesse å rette på feilene så fort som mulig. Men selv etter å ha blitt gjort oppmerksom på uregelmessigheter ved lønnen fra sjåførenes side allerede i april 2018, foretok ikke selskapet noen form for gjennomgang av lønnsberegningene. Ikke før etatene banket på døren i en samordnet aksjon våren 2019.

Dette til tross for at sjåførene i åtte år hadde levert timelister som selskapet mener var ubrukelige. Og til tross for at personen som var ansvarlig for lønnsberegning baserte seg på fri fantasi ved utforming av nye timelister, med ledelsens velsignelse. Og til tross for at selskapet hadde skiftet økonomidirektør som følge av negative økonomiske resultater i 2017. Sistnevnte hadde muligens større sammenheng med at eierne tok ut 10 millioner kroner i utbytte i strid med revisors anbefaling, men dog.

Saksøkernes teori om hva som har skjedd

De 52 sjåførene som har gått til sak mot Vlantana Norge, er naturligvis ikke enig i selskapets påstand om hvordan lønnen skal ha blitt kalkulert og utbetalt. De mener derimot at selskapet gjennomgående har ignorert sjåførenes håndskrevne timelister, ikke fordi de var feil utfylt eller uleselige på grunn av kaffesøl, men fordi Vlantana Norge ikke var interessert i å betale for alle timene sjåførene faktisk hadde arbeidet.

Det som er på det rene, er at Vlantana Norge har benyttet en timelistemal med formler som hindret timeantallet på listene å overstige 4,5 i løpet av et skift - altså en halv arbeidsdag. Det har selskapets lønnsansvarlig allerede innrømt. Dette tror sjåførene har sammenheng med at de utelukkende var ansatt på 50-prosentskontrakter og røft regnet mener å ha mottatt halv lønn sammenlignet med det de burde ha hatt.

Saksøkerne hevder videre at det er svært usannsynlig at kjøre- og hviletidsdata har vært benyttet som grunnlag til utarbeidelse av timelister før tilsynene fant sted i 2019, noe analyser utført av Statens vegvesen også indikerer.

Vlantana Norge har en lang veg å gå

På toppen av dette er det avgitt troverdige vitneforklaringer om makulering av kritiske saksdokumenter, foretatt beslag av mapper hvis innhold politiet omtaler som «mistenkelig», for ikke å nevne at representanter for Vlantana Norges ledelse har byttet forklaring underveis.

Vegvesenet mener at dersom underbetalingen har foregått slik etaten mistenker, kan det ha gitt selskapet en fortjeneste på over 30 millioner kroner årlig. Mistanken rundt dette styrkes av at selskapets eier og eneaksjonær, Vladas Stoncius Senior, har hentet ut et tosifret antall millioner kroner i utbytte, samtidig som Vlantana UAB i Litauen har fakturert sin norske underavdeling for leie av lastebiler, transportoppdrag og øvrige tjenester til en sum av over 50 millioner kroner årlig.

Men siste ord er ikke sagt, og det er fortsatt en mulighet for at Vlantana Norge snakker sant. I så fall må både sjåførene, tidligere administrasjonsansatte, Mowi, Schenker, Postnord, ASKO, Statens vegvesen, Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet alle ta feil i sine vurderinger.

Les også:  Skal ha makulert dokumenter «i stor skala» etter å ha blitt politianmeldt