I slutten av april la regjeringen fram sitt forslag til hvordan mobilitetspakken skulle innføres i norsk rett. NLF var den gang fornøyde med at en årelang kamp for et styrket felleseuropeisk regelverk nådde nok en milepæl.
– For regjeringen er det et mål at alle skal ha et anstendig og trygt arbeidsliv. De som jobber i veitransportsektoren, skal også ha gode arbeidsforhold. Jeg er derfor glad for at vi nå vil samordne de norske reglene med EUs mobilitetspakke, sa samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, i pressemeldingen i april.
Det samme sa Nygård i tirsdagens pressemelding, der han også fortalte at nye endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven nå har blitt sanksjonert av Kongen i statsråd.
Det nye regelverket er en del av mobilitetspakkens «sosiale del» som ble tatt inn i EØS-avtalen 18. mars. Før de nye reglene kunne gjelde i Norge, måtte det gjøres endringer i vegtrafikkloven og yrkestransportloven. Stortinget har nå vedtatt regjeringens forslag til lovendringer, heter det i pressemeldingen.
Les også: Nå skal mobilitetspakken innføres
– Må handle raskt
– Vi er glade for at regjeringen nå sanksjonerer loven som Stortinget vedtok for en tid tilbake siden. Den igjen var resultatet av en lang og omfattende prosess som har gjort at reglene som EU vedtok for et par år siden, endelig er blitt en del av norsk rett, kommenterer administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Geir A. Mo.
Han påpeker at de nye reglene for varebiler, foreløpig kun gjelder for varebiler i internasjonal transport.
– Vi trenger sårt denne reguleringen også i nasjonal varebiltransport. Derfor har NLF lenge krevd at regjeringen setter i gang arbeidet med innføringen av slike regler, også for nasjonal varebiltransport. Det har statsråden vurdert siden ha tiltrådte – noe han ikke bør gjøre. Han bør handle – og sørge for at slike regler snarest blir innført for nasjonal varebiltransport. Danmark har innført det – Norge kan hente inspirasjon derfra og få dette på plass raskt, mener Mo.
Mer effektiv kontroll og håndheving
I pressemeldingen fra Samferdselsdepartementet meldes det om at det nye regelverket, blant annet har blitt enklere å utføre kontroller. Yrkestransportloven åpner nå for at kontrollen kan utføres ved transportvirksomhetens forretningssted.
Videre skal det åpnes for utvidet bruk av fartsskrivere, som i dag brukes til å kontrollere kjøre- og hviletidsreglene.
– Etter de nye reglene skal fartsskriveren også kunne brukes til å kontrollere regler om kabotasje og arbeidstid for sjåfører. Den skal registrere nye opplysninger, som for eksempel grensepasseringer. Dette vil være et nyttig hjelpemiddel for å avdekke ulovlig transport, sier Nygård, i pressemeldingen.
Det blir også nå mulig å ilegge bruksforbud der fartsskriveren mangler eller er manipulert, og forbudet mot å manipulere utstyret tydeliggjøres.
Strengere regler for varebiler i internasjonal transport
Det vil også komme nye regler for de som kjører internasjonal transport med varebiler som har tillatt totalvekt over 2500 kg.
– For transport med varebil med tillatt totalvekt over 2500 kg vil det bli innført løyveplikt, kjøre- og hviletidsregler, kabotasjeregler og plikt til å ha fartsskriver i kjøretøyet. Vi har også bedt Statens vegvesen om å utrede muligheten for å innføre regler for varebiler i innenlands transport, sier Nygård.
Krav til hjemreise for sjåfører og kabotasje
Det vil stilles nye krav til hvordan transportforetakene organiserer sin virksomhet. Arbeidsgivere vil måtte legge til rette for at sjåføren skal kunne reise hjem i løpet av en fireukersperiode. Kjøretøy i internasjonal transport vil bli også nødt til å returnere til driftssenteret i hjemlandet minst hver 8. uke.
– Vi strammer inn kabotasjereglene. For godstransport kan det som tidligere utføres tre oppdrag på syv dager, men det vil bli innført en «frysperiode» på fire dager etter siste oppdrag der utenlandske kjøretøy ikke kan utføre kabotasje i Norge, sier Nygård.
Regelendringene trer i kraft på ulike tidspunkt
Mange av lovendringene må følges opp med nødvendige forskriftsendringer. Videre vil mange av de ulike reglene gjelde fra forskjellige tidspunkt i EU, noen først fra 2026. Dette innebærer at selv om loven trer i kraft «straks» vil mange av endringene få praktisk virkning først på et senere tidspunkt.