– Hovedpoenget med Fair Transport er ikke å gi bedriftene et klistremerke som kan brukes til markedsføring. Det er en ordning som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i virksomheten. Erfaringene vi har gjort oss i denne første tiden, har vært svært verdifulle i så måte, forteller NLF-direktør Geir A. Mo.

For å utvikle ordningen videre, oppnevnte Forbundsstyret i NLF et brukerforum og et godkjenningsutvalg 25. februar 2021. 

Brukerforumet skal vurdere kriteriene

Brukerforum Fair Transport består av representanter i Fair Transport-bedrifter fra ulike regioner i Norge. Forumet vil raskt starte arbeidet med å drøfte forslag til endringer i eksisterende kriterier, men også få opp nye kriterier som vil gjøre sertifiseringsordningen mer omfattende.

– De nye kriteriene vil gi bedriftene enda bedre utbytte av sertifiseringen. Alle medlemsbedrifter som har de grunnleggende kriteriene på plass og som setter av tid til å jobbe med sertifiseringen, vil kunne bli sertifiserte. Dette gjelder fra enbilseiere og opp til de største transportselskapene. Vi, i NLF, bistår gjerne med veiledning og tips på hva din bedrift må gjøre for å bli sertifisert, sier Eivind Karikoski, prosjektleder for Fair Transport i NLF.  

Mandatet til brukerforum er å

• vurdere brukeropplevelser og forbedringer i teknisk løsning.
• drøfte nye og evaluere eksisterende kriterier for å bli sertifisert.
• drøfte og foreslå markedsføringstiltak for sertifiserte bedrifter.
• drøfte systemer for intern forankring i bedriftene.
• drøfte opplæring/kurs på innhold og sertifiseringsprosess.
• drøfte og foreslå tiltak mot transportkjøpere og myndigheter.

Brukerforum skal møtes fire ganger i året, eller etter behov, og skal oversende sine innspill til administrasjonen i NLF for gjennomgang og beslutning. Forumets medlemmer, oppnevnt for landsmøteperioden 2021–2023 med umiddelbar oppstart, er:

Godkjenningsutvalget skal behandle søknadene

– Medlemmene i godkjenningsutvalget (GFT) har bred og lang erfaring. De har et godt grunnlag for å vurdere bedriftenes søknader opp mot de krav som er satt, sertifisørenes innstilling til vedtak og Fair Transports formålsparagraf, forklarer Karikoski.

Utvalget møtes en gang pr. måned (digitalt) hvis det er aktuelle saker som skal behandles. Den hyppige møtefrekvensen skal sikre at innsendte søknader behandles fortløpende.

Godkjenningsutvalgets medlemmer er

Vidar Tokerud: Revisjonsleder i SBCert, Scandinavian Business Certification AB, siden 2018. Lang erfaring med etablering, utvikling og revisjon av ledelsessystemer for kvalitet, miljø og HMS. Kvalitetssjef i Glava AS 1992–2016, revisjonsleder Nemko AS 2008–2018. Vidar er ekstern sertifisør på resertifiseringer Fair Transport.

Svein Løvås: Kvalitets- og HMS-leder i IKM Gruppen, et norskeid konsern med rundt 25 norske selskaper, hvor han er involvert både på ledelses- og eiersiden av selskapet. Erfaring med oppbygging av styringssystemer i henhold til flere ISO-standarder. Tidligere også eier og styreleder i konsulentselskap innenfor kvalitet og HMS. Svein Løvås har lang erfaring og kompetanse fra transportkjøpersiden.

Ottar Sefland: Tidligere salgs- og markedsdirektør i Europeiske Reiseforsikring (del av If). Jobbet over 34 år i If med forhandlinger, restrukturering av bedrifter, salgsledelse og øvrig ledelse. Siste 10 år har han vært leder av Allianser Bedrift, men ansvar for alle store allianseavtaler i If, herunder NLF-avtalen. Ottar har i sitt arbeid hatt fokus på medlemsutvikling, skadeforebyggende programmer med videre, i nært samarbeid med partnerne, også NLF.

Merete Christensen Bernau: Partner i Codex Advokat, hvor hun er med og leder bærekraftsatsningen. Merete har, gjennom flere direktørstillinger i Protector forsikring, lang erfaring fra forsikring – særlig knyttet til eiendom, samt generell kontraktsrett og erstatningsrett.

Geir A. Mo: Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund.

Les også:  Fair Transport: – Det er egentlig en gullgruve

Hva er Fair Transport?

Fair Transport er et forpliktende kvalitetsprogram og sertifiseringsordning med målsetning om å styrke trafikksikkerheten, senke utslipp av miljø- og klimagasser og sikre gode sosiale forhold for ansatte. Programmet har i dag 38 kriterier som bedriftene må oppfylle og dokumentere for å kunne bli sertifiserte. Det er en ordning som forplikter, og som krever at det gjøres et vesentlig arbeid for å dokumentere kvalitetsarbeidet i bedriftene.

Transportkjøpere skal etterleve lover og forskrifter som omfattes av transportkjøpers ansvar, som forskrift om informasjons- og påseplikt og det generelle medvirkeransvaret. Transportkjøpere vil enklere kunne ivareta sitt ansvar ved å velge transportører som er sertifiserte, da de kan dokumentere at de har systemer og rutiner rundt blant annet internkontroll og HMS, avvikshåndtering, kjøretøyteknisk, kjøre- hviletid- og arbeidstidsbestemmelsene, lønns- og arbeidsvilkår, oppfølging av kjørestil og at de har moderne kjøretøy med ny motorteknologi. Mange av transportørene i Norge er også transportkjøpere. Derfor vil Fair Transport få flere nye kriterier knyttet opp mot transportkjøpers ansvar, hvor bedriften må dokumentere de rutiner den har etablert for å sikre etterlevelse av forskriftens bestemmelser overfor bedriftens underleverandører.

Det vil altså komme noen flere kriterier inn i sertifiseringsordningen, samtidig som at alle sertifiseringer skal godkjennes av Godkjenningsutvalget for Fair Transport. Utvalget vil møtes en gang i måneden, noe som tilsier at kan gå noe tid fra bedriften har fått klarsignal på besvarelsen fra sertifisøren til endelig godkjenning gjøres. 

Les mer på fairtransport.no

– Vi må være med på den grønne dugnaden. Vi er storforbrukere av fuel, og skal overlevere stafettpinnen videre til neste generasjon. Toget går nå! På webinaret får du vite hva vi tenker om kostnader. Noe er mye dyrere, og noe er billigere; det kommer an på den totalte logistikken, forteller daglig leder og befrakter Espen Martinsen i Partifrakt AS til lastebil.no.

Han forklarer at det hender kunder kommer bedre ut med å velge en grønn løsning istedenfor den avtalen de hadde.

– Vi, transportørene, må snu oss rundt

Espen og teamet hans i Partifrakt valgte å hive seg på den grønne bølgen i 2018, og har satset stort på biogass-teknologi for de tyngste klassene og de lengste strekningene. På kortere avstander og for lettere last, tenker de at helelektrisk er alternativet. De er blant de større bedriftene i Norge på transport av løsmasse som avfall, rivningsvirke, flis, bark og pulver. De kjører semitrailere, med kapasitet 87-100 kubikkmeter per tralle, til kunder i hele Norge, med hovedtyngde på Østlandet. 

– Det er vår oppfatning av det er vi, transportørene, som kommer til å drive forskningen fremover. Hvis ikke vi snur oss rundt, så skjer det lite utvikling. Vi må kjøpe inn biler med ny teknologi, og slik bidra til at produsenter som Volvo og Scania bygger større. I modulvogntog ligger det åpenbare miljøgevinster, sier han. 

Mange utfordringer for tungtransporten

Han ønsker at Enova får friere tøyler. Ikke minst at det blir mulig med leasing av fossilfrie biler for tungtransport. Et annet hjertesukk er infrastruktur. Flytende biogass er i dag kun tilgjengelig på Svinesund, i Oslo og Borgeskogen i Stokke.

– Vi ønsker å kjøre med biogass til Bergen, Stavanger og Haugesund, men foreløpig er ikke det mulig, forklarer han.

Ambisjonen til Grønt landtransportprogram, om å  bidra til å realisere 50 prosent kutt i utslippene for næringstransporten innen 2030, bør kunne gjøre noe med fylleinfrastrukturen – både for biogass og annen fossilfri energi.

– Det er mange utfordringer, særlig for tungtransporten. Lynlading for tunge kjøretøy finnes knapt, og hydrogen er på teststadiet. Her vil vi teste ut og komme med forslag til hvilken lade- og fylleinfrastruktur vi skal ha for fremtiden, sa Christoffer Sahl, sekretariatsleder i Grønt landtransportprogram, under lanseringswebinaret.

Grønt landtransportprogram er fortsatt i innledende fase, og holder på med å rekruttere partnerbedrifter og utvikle nettside. Deretter skal de i gang med pilotprosjekter. Etter hvert skal de utforme veiledere og en klimakalkulator, slik at bransjen skal få god veiledning og kunne beregne effekten av klimainvesteringer. 

Samhandling skal gi resultater

Grønt landtransportprogram har fått støtte fra regjeringen, og organisasjonene har inngått et formelt og forpliktende samarbeid for å mobilisere næringslivet for å realisere det grønne skiftet. Over 20 medlemsorganisasjoner er med: NHO, Virke, LO,  Zero, Enova, bransjeforeninger for transport og logistikk – som NLF, samt landbruk og bygg og anlegg. 

– Vi vil invitere næringslivet til å delta i pilotprosjekter og stimulere til et bredt teknologiskifte. Programmet skal bistå norske selskaper med å kutte utslipp raskt og kostnadseffektivt. Vi bygger en arena for samhandling mellom organisasjoner, bedrifter og myndigheter. Ved å samle verdikjeden, dele kunnskap og utvikle verktøy skal vi nå gjøre en kraftfull innsats for å kutte utslippene, sa Christoffer Sahl.

Klima- og miljøvernminister Sveinung Rotevatn framhevet viktigheten av godt samarbeid. 

– Vi vet at vi må gjøre store kutt i klimagassutslippene våre, og i Norge har vi mye å hente på transport og logistikk. I langstrakte Norge har vi mye næringstransport på vei, det er derfor bra og nødvendig at bransjen finner sammen for å utvikle lav- og nullutslippsløsninger raskere, sa Sveiung Rotevatn i sitt innlegg under webinaret.

Hva er Grønt landtransportprogram?

Grønt landtransportprogram (GLP) et nyetablert offentlig-privat samarbeid om grønt skifte i den landbaserte næringstransporten. Så langt er 20 næringsorganisasjoner medlemmer i programmet. Klima- og miljødepartementet har bevilget 1 million kroner i oppstartbevilgning.

Hovedformål med programmet er å bidra til å realisere myndighetenes mål om halvering av klimautslippene fra transportsektoren innen 2030, og stimulere til et bredt teknologiskifte i den landbaserte næringstransporten.

Programmet skal samle verdikjeden, dele kunnskap, utvikle verktøy, bistå myndighetene i utforming av rammebetingelser, motivere til grønne valg, og stimulere til verdiskaping og næringsutvikling. GLP skal arbeide for at virksomheter i Norge gjennomfører utslippsreduserende tiltak raskt og kostnadseffektivt.

Les mer om GLP

Les også: Kjemper for miljøet, og bransjen

– Det hele startet med at vi ble Miljøfyrtårn-sertifisert. Vi begynte å bli bevisste vårt eget klimaavtrykk, og gjennom sertifiseringsprosessen ble vi observante på eget tankemønster og begynte å reflektere over hva det er vi driver med. Vi fant rett og slett ut at vi hadde et stort forbedringspotensial, sier daglig leder i Partifrakt, Espen Martinsen.

Med et forbruk på over en million liter diesel i året, bestemte Martinsen seg for å finne en alternativ og mer bærekraftig løsning.

– Vi startet med å bytte ut dieselbiler med biogass, og har nå kuttet dieselforbruket med over 400 000 liter på årsbasis. Det var et riktig valg, og vi ønsker å fortsette den trenden, sier Martinsen stolt.

Partifrakt har hovedkontor i Larvik, og driver med frakt innen bygg- og avfallsbransjen med 12 lastebiler, derav sju som kjører på biogass. Miljøet er helt tydelig i fokus, og Martinsen vil gjerne komme myndighetene i forkjøpet med bruk av miljøvennlig transport.

– Vi har en ambisjon om at vi innen 2023 skal kjøre kun på fornybar energi, enten biogass eller hydrogen. Det er fortsatt for tidlig å si når sistnevnte alternativ kan tas i bruk, men jeg har troen på hydrogen for fremtiden. Teknologien er ikke helt moden ennå, forteller Martinsen.

Elektrisitet har Martinsen tro på for lokalkjøring, men per i dag er for kostbart, og mangler infrastrukturen for logistikken.

– Men det er bare et tidsspørsmål. Vi følger veldig godt med på det som skjer med teknologien innen lastebiler. Vår strategi er at vi skal vise veien for miljøet innen transportbransjen, slår Martinsen fast.

God logistikk sparer miljøet

– Avfallsbransjen er beintøff, og vi kunne bare tenkt billigst mulig og kjørt utelukkende på diesel. Men da blir vi bare en av mange, og tar ikke del i miljødugnaden, slår Martinsen fast.

At miljøvennlig frakt er for dyrt, er ikke Martinsen helt enig i. Med god kontroll på logistikk og et bedre returbilde enn hos konkurrentene, har Partifrakt i enkelte tilfeller kunnet prise frakten billigere enn med dagens løsninger de hadde med dieselbiler.

– Mens andre kjører tomme tilbake for å laste, sørger vi alltid for fulle biler på retur. Dette kommer både kunden og miljøet til gode i form av billigere frakt og mindre utslipp, opplyser Martinsen.

Foreløpig for Partifrakt, er det hovedsakelig avfallskontrakter der det offentlige er inne i bildet det gjelder. Martinsen savner større miljøsatsing fra de private aktørene.

– Det er få private aktører som er villige til å betale det lille ekstra det koster med miljøvennlig frakt. Det er viktig med offentlige kontrakter i oppstartsfasen, men miljøstafettpinnen må videre til det private næringslivet. Man må se hva man er villig til å betale ekstra for bærekraftig frakt, og etterspør gode logistiske metoder slik at det ikke koster all verden. Transportkjøpere må vise ansvar ved å velge miljø, fastslår Martinsen.

Transportkjøpere må tenke miljø

Partifrakt mener alvor med miljøsatsingen, og er innforstått med at det innebærer noe risiko. Å investere i dyre biogassbiler basert på løpende private kontrakter med kort oppsigelsestid er ikke et drømmescenario for Martinsen. Men han velger å se det fra den positive siden.

– Ja, vi er noe dyrere enn andre. Men nå kan vi tilby transport med en biogassbil på spott. Fordelen er at man kan dra inn mindre kunder som krever miljøfrakt. Partifrakt er så langt de eneste man kan bestille transport med biogass fra, på spott, forteller Martinsen.

Den positive synergieffekten av å kunne tilby miljøvennlig frakt med biogassbiler kan Martinsen dokumentere.

– Nylig fikk vi inn en ny kunde som hadde fått med seg at vi driver med biogass, og kom med fraktbestilling. Kunden var bestemt, det skulle leveres med biogass, og det måtte vi finne en løsning på, forteller Martinsen gledelig.

Selv om Martinsen ser tegn til at andre innen transportnæringen også er fremoverlent og tenker miljø, venter han fortsatt på tiltak fra staten som vil gjøre det mer lønnsømt å drive bærekraftig.

– Vi gambler litt på at Oslo, og forhåpentlig Viken, vil premiere oss med reduserte bomavgifter. Avgiftsfrie bompasseringer, i tillegg til støtte fra Enova, vil dekke så å si hele merkostnaden av å kjøpe en gassbil. Da kan vi bidra til miljøet, samtidig som vi leverer tjenester til en konkurransedyktig pris, fastslår Martinsen.

Prispress fra utlandet

Avfallsbransjen er som kjent en tøff bransje for transportører. Lav vareverdi og mange konkurrenter gjør at fraktprisen presses helt ned og at marginene er små.

– I tillegg sliter vi med å konkurrere mot de utenlandske aktørene. Lavere lønninger og billigere innkjøpspris på bilene gjør at vi alltid vil slite med å konkurrere mot de som kjører kabotasje, forteller Martinsen.

– I mine øyne er det systemet som svikter. Jeg ser ikke for meg at myndighetene skal regulere innkjøpsprisen på biler. Da må vi heller være litt proteksjonistiske ved å opprettholde påseplikten, og å sørge for å alltid bestille norsk arbeidskraft og transport der det er mulig. Myndighetene, igjennom Vegvesen og Arbeidstilsyn, må få godt verktøy til å kontrollere og straffe brudd på lover og regler. Dagens løsninger for kontroll er ikke gode nok, selv om lover og regler er mer enn gode nok! Dem som vil, kommer nå unna med lovbrudd, og det undergraver tiltroen til systemet markant.

Martinsen synes det er bra med kabotasje, hvis det blir brukt på riktig måte, for å få ned tomkjøring og å spare miljø.

– Men å bruke kabotasje som et verktøy til å presse prisen, som resulterer i at norske biler kjører tomt og sliter økonomisk er selvsagt helt feil.

NLF-medlem

Martinsen kjemper ikke bare for miljøet, men også for bransjen. Han er stolt av yrket og mener det er plass til alle.

– Liker du dataspill, finnes det nok av data her. Sliter du på skolen, har vi plass til deg og. Det eneste jeg krever er innsats, det kan alle gi. Og vi ønsker også rekruttere flere jenter. De er kjempeflinke, nøyaktige, ansvarsbevisste og kan ofte være mer modne enn guttene.

Martinsen har lang fartstid i transportnæringen, både som sjåfør og bedriftseier. Han opplever at bransjen nå har blitt ryddigere og mer profesjonell. Han roser NLF for å fremsnakke bransjen, men også for at forbundet fremmer transportnæringens sak overfor politikerne.

– Å ha en interesseorganisasjon med søkelys på de overordnede rammevilkårene er viktig. At de kjemper for ordentlig kontroll fra etatene på sikkerhet, at ikke vi blir lesset ned i nye regler og avgifter. Vi som er operative har ikke tid til å drive med slikt, og da er det fint å ha med NLF på laget. Som taler vår sak, og verner om medlemmene. Vi er nødt til å stå sammen, sier Martinsen.

– For å drive i vår bransje må du være evig optimist. Ikke alt er hugget i stein, men det synes jeg er moro. Den norske transportnæringen er dyktig, innovativ, og langt framme med hensyn til teknologi og miljø sammenlignet med resten av Europa. Vi går en spennende tid i møte.

– Selv om jeg har holdt på i mange år, synes jeg fortsatt det er gøy. Jeg kunne ikke tenke meg å drive med noe annet, avslutter Martinsen.

Artikkelen sto først på trykk i NLF Magasinet nr. 8, 2020