Transportøkonomisk institutt (TØI) inviterer alle interesserte til seminar om økonomisk kjøring, energiledelse og trafikksikkerhet.

Flere lastebileiere har de senere årene satt inn tiltak for å spare drivstoff, blant annet med bistand fra Norges Lastebileier-Forbund (NLF) og støtte fra Enova. NLF vil orientere om sitt arbeid med økonomisk  kjøring og energiledelse, mens Ottem Transport og If skal komme med sine synspunkter på økonomisk kjøring og trafikksikkerhet i godstransport.

I seminaret presenteres også resultatene fra en ny studie som sammenlikner 17 transportbedrifter. Bedriftene har i varierende grad implementert tiltak rettet mot økonomisk kjøring og energiledelse, og ligger dermed på forskjellige nivåer på miljøstigen. Det blir sett på sammenhengen mellom omfanget av tiltak, og effekter på økonomi, utslipp, trafikksikkerhet og sjåførtrivsel. Studien er finansiert av Statens vegvesen.

Foreløpig program

• Bakgrunnen for prosjektet v/Arvid Mytting, Statens vegvesen
• NLFs arbeid med økonomisk kjøring og energiledelse v/Jens Olaf Rud, NLF
• Presentasjon av ny rapport v/Tor-Olav Nævestad, TØI
• Kort pause
• Enovas program for energiledelse i transport v/Marie Tranaas Skjærvik, Enova
• Resultater fra Limco-prosjektet v/Inger Beate Hovi, TØI
• Synspunkter på økonomisk kjøring og trafikksikkerhet i godstransport v/Torstein Ottem, Ottem Transport AS og Arild Gjermundsen, IF

Seminaret foregår på Zoom via din nettleser. Det skal være uproblematisk å bli med, men sjekk gjerne at du kommer inn i forkant.

Se seminaret her 24. juni kl. 12:30-15:00

Les også:  Enklere å få støtte til tunge nullutslippskjøretøy

Med 2-sesongs mønsterdesign får du det beste grepet om vinteren og god kjørelengde fra vår til høst, sier flåtesjef i Dekkmann, Milan Keckes.

 Sikkerhet og levetid

Dekkprodusenten ser en dreining mot at lastebileiere ønsker et rimeligere lastebildekk som fungerer godt på norske vinterveier. For kjøring som ikke krever premium-dekk men som allikevel ivaretar sikkerhet og levetid er Semperit et veldig godt alternativ.

- Ved å plassere Semperit i dette segmentet ønsker vi å fange opp alle lastebileiere som benytter seg av rimeligere dekk, fortsetter Milan Keckes.

Dekkmann har svært stor tro på revitaliseringen av Semperit, og er sikre på at den nye Winter-serien vil bli en suksess blant norske yrkessjåfører.

- Europeiske kvalitetsdekk i mellomprissjiktet har vært mangelvare, særlig når vi snakker om vinterdekk for norske veier. Det er derfor svært hyggelig at vi endelig kan presentere et slik etterlengtet produkt overfor det norske markedet, sier produktsjef i Dekkmann, Torleiv Dalen Haukenes. Han legger til at Semperit har hatt tilgang til Continental-konsernets kunnskapsbase, og dermed har kunnet utvikle et meget godt produkt til en fornuftig pris.

Semperit

Merket Semperit har en lang tradisjon i de europeiske markedene og står for pålitelige produkter som har et anerkjent rykte.  I 1850 begynner produksjonen i Wimpassing, Østerrike - den første gummivarefabrikken på fastlands-Europa.Produksjonen av bildekk begynner i 1900.

I 1985 ble Semperit innlemmet i Continental Group, og smeltet sammen ekspertisen til to ledende europeiske dekkprodusenter.

Bestill allerede nå

Framdekk Semperit Winter F2 er nå tilgjengelig i de fleste dimensjoner.

Drivdekk Semperit Winter D2 tilbys i starten kun i dimensjonen 315/70R22.5, men Dekkmann øker tilgjengeligheten i flere dimensjoner mot slutten av året.

NLF medlemmer kan allerede nå kontakte Dekkmann for bestilling.

Nye Veier sender planprogrammet til kommunene nå, slik at det blir lagt ut på høring og at arbeidet med detaljregulering kan starte opp til høsten. Planprogrammet gjelder for delstrekningene Øyer – Frya (ca. 40 km) og Sjoa – Otta/Solhjem (ca.10 km).

- Nye Veier legger frem et planprogram som vil sikre en god E6 gjennom Gudbrandsdalen. Planprogrammet redegjør for hvordan reguleringsplanprosessen skal gjennomføres og er en slags «kokebok» for planprosessen. Med tofeltsvei med fysisk midtdeler og utstrakt bruk av forbikjøringsfelt i begge retninger, etter samme standard som på E6 Frya – Sjoa, får vi en helhetlig trafikksikker vei med redusert reisetid og vesentlig bedre fremkommelighet. Planforslaget løser også kjente utfordringer med flom, lokalvei og myke trafikanter, sier Asbjørn Heieraas, leder for plan og prosjektutvikling i Nye Veier.

Nye Veier har tett dialog med kommunene og de har også hatt kontakt med flere grunneiere i forbindelse med grunnundersøkelser. Nå er det opp til kommunene å legge planprogrammet ut på høring og varsle oppstart av reguleringsplanene.

- Tett og godt samarbeid med kommunene og en bred medvirkningsprosess der alle parter får si sitt er en forutsetning for å få fram et godt veiprosjekt gjennom Gudbrandsdalen. Nå må kommunene bidra for å sikre at det som planlegges kan vedtas. Med vedtatte byggbare reguleringsplaner for hele strekningen og et stortingsgodkjent finansieringsopplegg kan E6-utbyggingen realiseres, sier Heieraas.

Sikkerhetskrav avgjørende

I planprogrammet er Nye Veier tydelige på flere viktige punkt. De planlegger blant annet å bygge to nye tunnelstrekninger og nytt løp tunnelløp gjennom Øyertunnelen.

- Det nye tunnelløpet i Øyertunnelen utløses av sikkerhetskrav. På Tretten beholdes dagens E6-kryss. Krysset ved Båtstø fjernes. Mellom Tretten og Fåvang blir det tofeltsvei med forbikjøringsfelt med kryss på Krekke og Fåvang. Gjennom Kleivberget planlegges det med en ca. 1,5 km lang ettløps tunnel og forbi Ringebu foreslår vi i planprogrammet å bygge ny E6-tunnel på nord/øst-siden av sentrum med kryss like ved sentrum og ved eksisterende kryss på Frya. På strekningen Sjoa – Otta/Solhjem er det mindre justeringer av tidligere planer, blant annet relatert til oppdaterte krav, sier Heieraas.

Nye Veier er tydelige på at økt samfunnsøkonomisk nytte og gode samfunnssikkerhetsvurderinger er viktig for å få fram et godt prosjekt.

- Eksisterende E6 har svært varierende standard, fra nylig utbygd trafikksikker vei med 90 km/t til 40 km/t gjennom Ringebu sentrum. I planprogrammet fremgår det at tunnelløsningen forbi Ringebu er det beste alternativet for miljøet, har lavest forventet Co2-utslipp, god nytte med kort vei til/fra sentrum, lavest kostnad og minst usikkerhet, sier Heieraas.

Helhetlig løsning

Utfordringene med lokalvei og løsninger for myke trafikanter er også beskrevet i planprogrammet.

- Ny E6 med fysisk midtdeler og fartsgrense på 90 km/t kan utløse behov for sammenhengende lokalvei. Dette kan vi løse ved å kombinere bruk av eksisterende lokalveier med bygging av noen nye delstrekninger. Lokalveiene skal brukes for å nå frem til boliger og gårdsbruk, for gående- og syklende og saktegående kjøretøy som f.eks. traktorer og mopeder og ved omkjøring. Med en helhetlig løsning får vi også fjernet alle de trafikkfarlige av- og påkjøringene som finnes i dag, sier Heieraas.

Arbeidet med planprogrammet er gjennomført av Nye Veier i tett samarbeid med kommunene Øyer, Ringebu og Sel. Det er også etablert et forum for E6-utbyggingen der alle kommunene på strekningen Lillehammer - Dovre, Innlandet fylkeskommune, Norsk Lastebileierforbund og NHO Innlandet er representert. Forumet ledes av Innlandet fylkeskommune. 

Stengningen er beregnet å vare én ukes tid.

– Det er få gode omkjøringsmuligheter når E39 stenges mellom Isdalstø og Oppedal. Men det er mulig å benytte fylkesveg 57 fra Isdalstø/Knarvik til Leirvåg. Fra Leirvåg går det ferge til Sløvåg. Fra Sløvåg går vegen videre på fylkesveg 57 til fylkesveg 570. Kjør så fylkesveg 570 forbi Hosteland og videre mot fylkesveg 571 til Kringla. Fra Kringla går turen videre på E39 mot Oppedal fergekai, forklarer NLFs regionsjef Jan-Ove Halsøy.

Fylkesveg 57 fra Isdalstø mot Leirvåg vil være tungtrafikkens hovedalternativ til omkjøring. Det er ikke ønskelig med tungtrafikk på fergestrekningen Masfjordnes–Duesund.

Ekstra kjøretid må påregnes. Omkjøringsvegen i seg selv er ikke så mye lengre, men har ferge og smale partier mellom Sløvåg og Kringla.

Dessverre er det ikke lovlig med 24-meters vogntog og modulvogntog på nevnte omkjøringsveg.

Flere fergegavganger

På fylkesveg 57 mellom Leirvåg og Sløvåg blir det nå to ferger i drift. I tillegg blir det fergeavganger om natta.

– Vestland fylkeskommune har vært svært imøtekommende i forhold til å sette inn ekstraferge og sørge for døgnkontinuerlig drift på fylkesvegfergesambandet Leirvåg–Sløvåg. Fylkesordfører Jon Askeland i Vestland fylkeskommune tok oppfordringen fra oss, NLF, når vi la frem krav om ekstraferge og nattavganger, forteller Halsøy.

I dag betjenes fergestrekningen av MF Storfjord, som har en kapasitet på 122 personbilenheter. Fra mandag morgen settes MF Sogn inn som ekstraferge. Fergen har en kapasitet på 110 personbilenheter. MF Storfjord vil betjene fergesambandet på nattestid.

Omleggingen gjør at det fra mandag blir endrede rutetider på fergesambandet.

Se rutetidene for Leirvåg–Sløvåg som gjelder mandag 21. til mandag 28. juni

– Vi ber alle som skal kjøre strekningen, om å kontrollere rutetider på fjord1.no eller  skyss.no. Det kan oppstå endringer, advarer regionsjefen.

Ekstra hjelp til tungtrafikken

Statens vegvesen skal sette opp ekstra skilt og informasjonstavler både på nord- og sørsiden av tunnelen. I tillegg blir det trafikkdirigering for at trafikkavviklingen skal bli så smidig som mulig. En følgebil skal stå i beredskap. Tungtrafikken får også en hjelpende hånd på de verste partiene.

– Det blir skiltet omkjøringsveg fra Kringla til Duesund. På denne strekningen er det noen smale partier der vegen ikke kan håndtere to store vogntog som møtes, så her stiller vi med trafikkdirigenter, sier prosjektleder Harald Midtun i Statens vegvesen i en pressemelding.

Statens vegvesen anmoder alle reisende om å sjekke  175.no for oppdatert trafikkinformasjon.

2500 kjøretøy kjører normalt gjennom tunnelen i døgnet. 

Omfattende arbeider

Det var under fjellrensking for en uke siden at Statens vegvesens entreprenør, Mesta, oppdaget to store steinblokker. De ustabile blokkene lå like over tunnelåpningen i søndre ende av den 440 meter lange Litle-Urdaltunnelen. De ligger 30 til 70 meter over tunnelåpningen, og veier rundt 150-200 tonn.

Å få ned og sprenge to så store steinblokker, i tillegg til å renske fjellside og vegbane, er et stort og omfattende arbeid. Planen er å bruke puter som blir blåst opp med trykkluft. Når putene ekspanderer, vil de presse steinblokkene ut, slik at de ramler ned på europavegen eller ruller videre ut i terrenget.

Torsdag ble utstyret til jobben fløyet inn med helikopter.

Statens vegvesen beklager ulempene stengingen medfører.

Les også: Barndomsdrømmen som ble virkelighet

Med sommeren kommer veiarbeid som ikke kan gjøres på andre tider av året. Samtidig øker trafikken. Mange bilister irriterer seg over nedsatt hastighet og ventetid, og lar frustrasjonen gå ut over de som jobber langs veien. Det kan sette veiarbeidernes liv i fare.

Felles appell

Nå ber veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Statens vegvesen og direktør i Maskinentreprenørenes Forbund, Julie Brodtkorb, bilistene om å skjerpe seg.

– Det skjer dessverre alt for ofte at veiarbeidere blir kjeftet på, vist fingeren til, sneiet borti og til og med påkjørt av irriterte bilister, sier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.

Og Julie Brodtkorb følger opp:

– Flere av våre medlemmer opplever ofte ubehagelige situasjoner langs veien. Særlig i oppstarten av anleggsperioden. Når kjøremønsteret blir forandra for bilistene, da ser vi at risikoen er størst for at noe kan skje. Å sette ut det første skiltet om veiarbeid, kan være risikofullt.

Alle skal hjem

De to direktørene minner om at de som bygger og vedlikeholder veiene, bruene og tunnelene våre, legger asfalt og setter opp rekkverk er noens pappa eller mamma, kjæreste, sønn eller datter.

– Alle de som er der for å gjøre veiene tryggere og bedre så vi får en enklere reisehverdag, skal komme trygt hjem til sine når arbeidsdagen er over. Husk på det neste gang du irriterer deg over at du må kjøre litt saktere eller vente på grønt lys eller en ledebil, sier Ingrid Dahl Hovland.

Julie Brodtkorb oppfordrer bilistene til å være tålmodige og ta det med ro i sommervarmen.

– Våre folk er i veien for at du skal få en bedre kjøreopplevelse og at veien skal bli tryggere. Da må man holde hodet kaldt, og tenke på at de jobber for oss – ikke mot oss. Alle er like viktige, og alle vil komme trygt hjem etter endt arbeidsdag.

Mange hundre uønskede hendelser

Bare for trafikkdirigering og veimerking er det registrert om lag 300 uønskede hendelser siden 1. januar 2020 og frem til juni 2021. Tallet er hentet fra Statens vegvesens register for uønskede hendelser. Skulle vi tatt ut en samlet liste for alt arbeid som pågår eller har blitt utført ute på veien i samme periode, ville lista blitt veldig lang.

Av disse 300 er flere av hendelsene svært alvorlige. I fjor ble blant annet tre trafikkdirigenter påkjørt mens de var på jobb. To av hendelsene var så alvorlige at det ble registrert personskade.

En av de mest alvorlige hendelsene er denne:

Ved dirigering på E18 sto dirigent i veibane og stoppet trafikk fra sin side. Bak dirigenten kom det en sjåfør som kjørte ned dirigenten bakfra. Dirigenten ble truffet i leggene og fløy i luften før han landet på panseret og inn i frontruten. Frontruten knuste i sammenstøtet. Dirigenten var ved bevissthet og ambulanse ble tilkalt. Trafikkdirigenten ble fraktet til sykehuset.

Denne hendelsen fra juni i fjor resulterte i personskade på trafikkdirigenten og sykefravær.

Andre eksempler på farefull ferdsel når det pågår arbeid langs veien

Alle eksemplene er reelle hendelser som er rapportert inn til Statens vegvesen.

• Mai 2020, rv. 35 ved Hønefoss: Bilist ignorerte stoppspak og kjørte rett forbi. Vårt mannskap fikk stoppet bilen og sjåføren ble forbannet. Han satt inne i bilen med vinduene oppe og bannet mens han tok bilde med mobilen. Ubehagelig opplevelse.
• Juni 2020, rv. 7 Vestland: En personbil med henger foretar en veldig stygg forbikjøring i en venstresving og med bil imot. Kun andres oppmerksomhet gjør at det går bra. Ellers er det mange vogntog som passerer oss i høy fart uten å sette ned farten. Dette er et problem som bare blir verre.
• Juni 2020, E6 Dombås: Biler kjører på feil side i rundkjøringen i motgående kjørefelt for å komme forbi ventende biler. Mannskapet stopper flere biler og får de til å rygge. Sjåførene reagerer med sinne.
• Mars 2021, E39 Trøndelag: Da trafikkdirigent hadde gitt klarsignal, begynte en personbil å kjøre forbi noen lastebiler foran seg i høy hastighet inni arbeidssonen. Trafikkdirigent på motsatt side måtte hoppe unna for å unngå å bli påkjørt. Det kunne ha gått ille om dirigent ikke hadde vært oppmerksom.
• Mai 2021, rv. 3 Elverum: Det ble dirigert trafikk da en personbil bestemte seg for å kjøre forbi vår dirigent i høy hastighet og kjøre rett gjennom oppsatt bom. Oppleves som ubehagelig og farlig for vår mann.

Husk når du kjører gjennom et veiarbeidsområde:

• Vær tålmodig og vis hensyn
• Følg skilting
• Følg trafikkdirigentenes signaler
• Vent på grønt lys
• Følg ledebilen
• Følg generelle trafikkregler – de gjelder også i et vegarbeidsområde

Kjør forsiktig – og ha en trygg og god sommer!

Nedenfor finner dere lenker til to korte filmer som omhandler temaet i denne pressemeldinga. Filmene er produsert av Statens vegvesen og MEF i samarbeid.

Omstillingen til et klimanøytralt Europa er en av de store utfordringene det kommende tiåret. Praktikanten kommer derfor til å jobbe med lovforslag som påvirker transportbransjen innenfor en lang rekke områder, blant annet transport, miljø, energi og arbeidsmarkedet. Det blir mulig å arbeide selvstendig og ta ansvar på disse områdene.

Kjenner du noen som vil du jobbe for å sikre bedre vilkår for godstransport på vei i Europa? Og som liker å jobbe med sosiale medier? Kanskje er det den vi søker! NLA er på jakt etter en engasjert praktikant med godt humør, og som trives med allsidige oppgaver i en hektisk, men spennende hverdag.

NLA er NLFs og de andre skandinaviske landenes lobbyorganisasjon i Brussel. Nå er den fem måneder lange praktikantstillingen i Brussel ledig. 

Arbeidsoppgaver:

• Skrive nyhetsbrev, oppdatere hjemmesiden,  nla.eu, og skape aktivitet i sosiale medier
• Undersøkende oppgaver og kunnskapsdeling av undersøkelser, lovutkast, EU-konsultasjoner m.m. med kolleger i Danmark, Norge, Sverige og Finland
• Delta i møter i med europeiske transportinteressenter
• Rapportere fra utvalgsmøter i Europaparlamentet, europeiske interesseorganisasjoner og konferanser i Brussel
• Løpende administrative oppgaver

Den ideelle søker:

• har kjennskap til hvordan EU-systemet fungerer
• interesserer seg for politikk på europeisk og nasjonalt plan
• holder på med en relevant samfunnsvitenskapelig utdannelse
• formulerer seg godt muntlig og skriftlig, er flytende i engelsk og ett eller flere av de skandinaviske språkene. Kjennskap til andre EU-språk er en fordel
• trives med å håndtere større, langsiktige prosjektoppgaver
• har godt humør og trives med hektiske dager med stor variasjon i oppgavene

NLA tilbyr:

• Boligtilskudd og hjelp til det praktiske
• Dekning av reiseutgifter, i tillegg til én hjemreise under oppholdet
• Praktisk erfaring fra en jobb i EU-systemet
• En interessant, dynamisk, uformell og internasjonal arbeidsplass, med mulighet til å kunne utfordre seg selv i nasjonale og europeiske sammenhenger

Interessert?  

Vi imøteser din søknad, CV og relevante vedlegg på e-post til   tlh@nla.eu innen fredag 25. juni 2021. Samtaler finner sted i uke 26-27. Arbeidssted er NLAs kontor i Brussel så lenge covid-19-situasjonen tillater det, med fleksibilitet til hjemmekontor.

Flere opplysninger om stillingen fås ved å kontakte NLAs CEO, Torsten Laksafoss Holbek, på telefon +32 47 404 8005.

Internship with NLA in Brussels (English version)

Om NLA:

Nordic Logistics Association (NLA) er en felles organisasjon i Brussel for en rekke førende veitransportforeninger i Norden, og representerer rundt 16.000 medlemsvirksomheter gjennom Sveriges Åkeriföretag (SÅ), Dansk Transport og Logistikk (DTL) og Norges Lastebileier-Forbund (NLF), i tett samarbeid med assosiert medlem, Finlands Transport och Logistik  (SKAL). I 2019 gikk NLA inn i et samarbeid med de franske og tyske søsterorganisasjonene i Brussel, FNTR og BGL. Brussel-kontoret ledes av danske Torsten Laksafoss Holbek, som har lang erfaring med EU-arbeid.