Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har gleden av å invitere til nytt digitalt medlemsmøte. Denne gangen sendes møtet direkte fra gamlebyen i Fredrikstad, onsdag 14. september fra klokken 18:00. 

Budsjettkutt 

Temaet for dage er regjeringens varsel om store kutt i statsbudsjettet, og hvilke utfordringer det vil ha for transportnæringen. Det er mange som lurer på hvordan dette skal kunne løses på best mulig måte.

For å diskutere saken, vil både samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård, og hele NLFs forbundsstyret være til stede under møtet. 

Send inn dine spørsmål 

Dersom du har spørsmål som du ønsker å stille til statsråden eller forbundsstyret, har du sjansen nå. Dette kan gjøres i forkant av møtet, så ikke la denne muligheten gå fra deg. Send inn dine spørsmål til @Stian Skarheim Magelssen. 

Det er også mulig å stille spørsmål i chatten under selve møtet også.  

Klikk her for å delta på møtet.

Med en ny tilskuddsordning for offentlig tilgjengelig hurtigladning, skal man sikre at transportnæringen slipper å stå i ladekø sammen med privatbilister.  

Tungtransport står for en fjerdedel av klimagassutslippene fra veitrafikken i Oslo. Skal disse kuttes, må flere tunge kjøretøy være elektriske. 

Mangel på lademuligheter 

Oslo mangler lademuligheter for mange av de tunge elektriske kjøretøyene, og transportbedriftene i Oslo oppgir at manglende lademuligheter er en av de aller største barrierene for omstilling til elektriske kjøretøy. Dermed er utbygging av offentlig tilgjengelig hurtiglading avgjørende, skriver Oslo kommune i en pressemelding.  

Syv prosent av nye lastebiler solgt i Oslo i 2022 er elektriske. Selv om dette er den høyeste andelen i landet, er det likevel nødvendig med forsterkede virkemidler dersom Oslo skal nå klimamålene innen 2030.  
 
– Skal tungtransporten bli elektrisk, trenger bilene hurtiglading. Det mangler de i dag, og derfor vil Oslo kommune gi støtte til utbygging av ladestasjoner. Med denne støtteordningen dekker vi en stor del av investeringen for de som vil sørge for offentlig hurtiglading for tunge kjøretøy, sier byråd for miljø og samferdsel Sirin Stav.   

Dekker opptil 80 prosent av investeringskostnadene 

Ordningen innrettes som en konkurransebasert tilskuddsordning. Tilskuddssatsen blir på maksimalt 80 prosent av kostnadene og 15 millioner kroner per lokasjon.  

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) synes det er en flott ordning, men påpeker viktigheten av tilgjengelighet og plassering. 

– Vi vil være positive til en slik ordning, dersom det resulterer i hurtigladestasjoner som er åpne og tilgjengelige for alle som driver næringstransport. En hurtigladestasjon for tunge kjøretøy må som nevnt ha effekt nok til å gjøre rask opplading slik at ladestoppen blir kortest mulig, påpeker seniorrådgiver i NLF, Thorleif Foss.  

Videre understreker han at for å oppnå ønsket om å gjøre bruken av elektriske lastebiler enklere i Oslo-regionen, vil det også avhenge av hvor mange ladestasjoner det er snakk om. 

– I tillegg er det viktig at ladestasjonene i byområder er lett tilgjengelige, plasseres «riktig» og utformes på en bra måte for tunge kjøretøy, avslutter Foss. 

Flere ordninger 

Klimaetaten lanserte høsten 2021 en tilskuddsordning for lading av lastebil og buss. 

Dette tilskuddet er på maksimalt 1 million kroner, og ordningen har ført til utbygging av hurtigladere hos bedrifter, men i hovedsak til egne biler, ikke offentlig tilgjengelige ladestasjoner.   

Regler for å søke støtte

Konkurransen vil ha to søknadsfrister: 1. desember og 1. mars. Dersom en søknad ikke får tilsagn etter den første søknadsfristen, har søker anledning til å levere samme søknad til søknadsfristen i mars. 

Det stilles følgende minimumskrav til ladestasjonene: 

• Søkerne søker selv om tilskuddssummen som er utløsende for at de etablerer ladestasjonen.  
• Søknader vil blant annet vurderes ut ifra kriterier som kostnadseffektivitet og at stasjonene plasseres i nærhet til hovedveiene.  
• Størrelsen på stasjonen vil også bli tillagt betydelig vekt. 
• Minst to ladepunkter for tunge kjøretøy med hastighet på minimum 150 kW hver. 
• Ladepunktene skal være klargjort for minst 350 kW. 
• Ladestasjonen må etableres i Oslo.  
• Driftsstart skal være senest ett år etter tilsagnsdato. 
• Ladestasjonen skal være døgnåpen og ha en stasjonstilgjengelighet på minimum 97 prosent på årlig basis. 
• Stasjonen skal som minimum oppføres med fossilfri anleggsdrift.  
• Det skal legges ved en skisse som sikrer trygg trafikkavvikling inne på eiendommen og trafikksikker av- og påkjøring. 
• Skal profileres som energistasjon som tilbyr fornybare drivstoff. 

For første gang siden 2019 er det igjen klart for Dyrsku'n i Seljord. Her blir det nystriglede kyr, festkledde barn, og NLF vil selvsagt være til stede sammen med sine samarbeidspartnere. 

Dyrsku’n har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste møteplasser for mat og landbruk, handel, politiske debatter, foredrag og flotte opplevelser for store og små.  

NLFs stand har nr. i507, og er åpen for alle interesserte, alle dager mens Dyrsku’n foregår.

Kom innom for å slå av en prat med representanter fra NLF og våre samarbeidspartnere.

Det vil i tillegg være mange spennende aktiviteter som:

• Kvalifisering til Kjetting-NM
• Kjøresimulator
• Lykkehjul

Se hele programmet vårt ved å klikke her

Statens vegvesen (SVV) har kontroller langs vei for å sørge for bedre trafikksikkerhet for alle trafikanter. Kontrollene skal også bidra til å sikre konkurransevilkårene i bransjen og yrkessjåførenes arbeidsvilkår. 

Ulovlig 

Onsdag ble en lastebilsjåfør tatt med avgiftsfri diesel i tanken, etter en kontroll i Agder.

Føreren brukte heller ikke sjåførkort, selv om han var underlagt kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Han har nå blitt anmeldt for kjøring uten sjåførkort og feil type diesel blir en sak for skatteetaten. 

Det er heller ikke det eneste tilfellet med ulovlig bruk av «avgiftsfri diesel» i år. Både i mars og juli ble to sjåfører tatt for dette. 

– Vi kan likevel ikke si at det er en merkbar økende trend. I år har vi intensivert dieselkontrollen og det er ikke mange treff på tunge kjøretøy, heldigvis. Jevnt over mener jeg derfor norske lastebilsjåfører gjør det bra, forteller inspektør for utekontrollen, Nils Ivar Havrevoll, til Lastebil.no. 

Koster å bli tatt

Havrevoll bekrefter videre at de vil fortsette med økt dieselkontroll, men han mener samtidig at størrelsen på bøtene for å kjøre med feil type diesel er avskrekkende i seg selv. 

Dersom man blir avslørt av Statens vegvesen i å kjøre på «avgiftsfri diesel», koster dette 100.000 kroner i avgift når motorvognens tillate totalvekt er 20 tonn eller mer. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Glad for økte dieselkontroller 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er også fornøyd med at det er et større fokus på å avdekke slike ulovligheter. 

– Det er veldig bra at SVV intensiverer antall kontroller for å avdekke ulovlig bruk av «avgiftsfri diesel». Vi vet at bruk av feil type diesel kan øke i takt med at dieselprisen går opp. Med det kostnadsnivået vi har nå er det særdeles viktig at bruk av ulovlig anleggsdiesel og smuglerdiesel fra Polen avdekkes, for å hindre skadelige og urettferdig konkurranse, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo.  

– Kan påvirke konkurranseforholdene 

Mo peker også på at fra andre sammenhenger er det slik at oppdagelsesrisikoen og frykten for en høye bøter er det som virker avskrekkende.  

– Derfor bør SVV ha mange slike kontroller, også i tiden fremover. Diesel er en vesentlig del av kostnadsbildet for en transportør og dersom de må konkurrere mot noen som kan kjøre på mye billigere diesel er det klart at det påvirker konkurranseforholdene vesentlig, avslutter Mo.  

Flere anmeldelser 

Under samme kontroll var det flere sjåfører som ble anmeldt. 

Ifølge rapporten ble et utenlandsk vogntog tatt for ikke å ha kjørt inn til skiltet kontroll. Føreren hadde også et grovt brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene, som resulterte i anmeldelse. Videre måtte en annen sjåfør avslutte turen som følge av mangel på gyldig førerrett. Han ble anmeldt for forholdene, mens en fjerde sjåfør fører fikk advarsel for seks brudd på kjøre- og hviletidsbestemmelsene.  

Til slutt ble det utstedt tre tekniske mangellapper og seks stykker fikk bruksforbud for feil på lastsikring, dokumenter og sikthindrende gjenstander. 

Området utenfor barnehagen hadde ikke snumulighet og føreren, som var alene i lastebilen, måtte rygge lastebilen ca. 95 meter inn en smal stikkvei i et boligområde. En eldre fotgjenger ble påkjørt av den ryggende lastebilen ca. 36 m inn i stikkveien. Fotgjengeren omkom av skadene påført ved ulykken.  

Hadde optiske hjelpemidler 

Undersøkelsen har vektlagt ryggesituasjonen og kjøretøyets støttesystemer, Tines ulykkesforebyggende arbeid, samt kommunens tilrettelegging for sikker varelevering.  

Ifølge rapporten skal kjøretøyet ha vært utstyrt med optiske hjelpemidler som kameraer og kameraspeil, likevel oppdaget ikke føreren fotgjengeren som befant seg i faresonen bak lastebilen.   

SHK mener at et akustisk varsel om at noe er i kjøretøyets faresone ville økt førerens mulighet for å oppdage fotgjengeren. SHK støtter derfor EU-kommisjonens arbeid med typegodkjenningsdirektivet for å innføre et varslingssystem som gir akustisk varsel i førerhuset. 

Viktig å være tilstrekkelig kjent med kjøretøyet 

Undersøkelsen har ikke funnet at kameraspeilenes funksjonalitet har påvirket hendelsesforløpet. Det vil alltid være blindsoner rundt en lastebil ved rygging, basert på at føreren kontinuerlig må flytte blikk og oppmerksomhet mellom ulike skjermer, vindusflater og speil.

Det er likevel en svakhet at føreren ikke var klar over kameraspeilenes ulike funksjoner, og at føreren ikke hadde fått opplæring i bruken av disse funksjonene ved overtakelse av bilen. Distributøren hadde krav til førstegangsopplæring for nytt kjøretøy, men ingen krav til hvordan opplæringen skulle gjennomføres ved bytte av fører. 

Statens havarikommisjon tilrår at Tine utarbeider opplæringsrutiner som sikrer at førerne er tilstrekkelig kjent med kjøretøyets funksjoner og sikkerhetsutstyr. 

Barna var innendørs 

Tine Meieriet Tunga hadde lagt til rette for at varelevering til barnehagen skjedde i et tidsrom hvor barna var innendørs. Levering til barnehagen var imidlertid ikke ansett som spesielt utfordrende og var derfor ikke lagt til skolerutene med behov for hjelpemann i bilen. Etter ulykken har Tine igangsatt et prosjekt som skal kartlegge og risikovurdere alle leveringsforhold. 

Ulykken inntraff i en delvis kommunal vei og delvis privat vei eiet av borettslaget. Undersøkelsen har vist at sideterrenget med vegetasjon, containere og parkerte biler langs den smale veien, kan ha redusert sikten ved ryggingen. Etter ulykken har Trondheim kommune i samarbeid med borettslaget iverksatt stedlige tiltak. Kommunen har også innledet et planarbeid for å øke sikkerheten i området.  

Må etablere retningslinjer 

Undersøkelsen har videre vist at Trondheim kommune ikke hadde gjennomført risikovurdering med hensyn på trafikksikkerhet for barnehagen og dens område. Kontrakten mellom kommunen og distributøren omtalte også trafikksikkerhet i liten grad, og det var ikke stilt krav til distributøren om å gjennomføre en besiktigelse eller risikovurdering av leveringssted. 

SKH tilrår at Trondheim kommune etablerer retningslinjer for vektlegging av vektlegging av trafikksikkerhet i anbud og kontrakter med leverandører, samt etablerer rutiner for systematiske trafikksikkerhetsvurderinger av kommunale enheter og vareleveranser.

Les hele rapporten her

Som følge av krigen i Ukraina har det ved flere anledninger blitt uttrykket frykt for at det skal bli mangel på vinterdekk den kommende sesongen. Grunnen til det er at majoriteten av vinterdekkene som kjøpes inn i Norge, produseres i Russland. Som følge av at det er satt inn en rekke sanksjoner mot landet, produserer ikke lenger norske dekk der.  

 Tatt grep 

 – Det at det blir dekkmangel, stemmer likevel ikke helt. I alle fall ikke når det kommer til lastebildekk. Flere leverandører tok tidlig grep for å unngå akkurat dette. For våre medlemmer er det derfor ingen grunn til bekymring. Norges Lastebileiers-Forbund (NLF) samarbeider med Dekkmann, som har kjøpt inn et stort lager, og kjører gode kampanjepriser for våre medlemmer, forsikrer markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. 

Dette bekrefter også flåtesjef i Dekkmann, Milan Keckes, overfor Lastebil.no. 

 –  Dekkmann har tatt forhåndsregler og er godt forberedt på å levere vinterdekk til lastebil. Våre lagre er fulle av lastebildekk, bekrefter Keckes. 

 Større lager enn i fjor 

 Han forteller at de har gjort flere tiltak for å sikre deg lastebildekk til sesongen.  

 – Continental har hatt god leveringsevne på lastebildekk og Dekkmann har mer på lager i år sammenlignet med 2021. Vi kan bekrefte at vi har nok på våre lager av nye og regummierte lastebildekk i flere dekkmerker, både til eksisterende og nye kunder, forteller, Milan Keckes. 

 Forlenger kampanjen 

 Nå er Keckes glad for at de kan gi forutsigbarhet for NLFs medlemmer ut året.  

 – Vi vet at lastebilnæringen allerede sliter grunnet økte kostnader og at marginene presses. Derfor forlenger vi kampanjen på dekkpakker til lastebil, til å gjelde fram til 1.desember. Oppsummert betyr det at vi tilbyr dekk og gir prisgaranti på lastebildekk, forklarer Keckes. 

 NLF er fornøyd med at kampanjen forlenges. 

 – Nå er det viktig at alle medlemmer får med seg dette tilbudet. Det er ingen grunn til verken bekymring, eller å betale overpris for vinterdekk dette året, avslutter Olafsrud.