Mange har fått med seg at det de senere årene har dukket opp et nytt fenomen, FIRST LEGO League. Dette er et verdensomspennende kunnskaps- og teknologikonsept for barn og unge mellom 4 og 16 år. I FLL utforsker deltakerne problemstillinger innenfor et tema og prøver å finne løsninger som voksne ikke har tenkt på.

 Etter at 800 skandinaviske lag har deltatt i 45 delkonkurranser, er ti lag invitert til Ålesund i mars for å delta i den skandinaviske finalen. Og et av disse lagene er altså Cabotage warriors fra Hauger skole i Bærum, som tok seg til finalen via en del-finale i Drammen der de vant hele tre priser.

 Hovedtemaet for årets konkurranse er utfordringer innefor transport, og elevene i 9D valgte å ta tak i problemstillingen knyttet til kabotasjekjøring. Etter å ha satt seg grundig inn i hva kabotasje er og hvilke regler som er knyttet til dette, bestemte gruppen seg for å utvikle en app som foreløpig har fått navnet «Truck & Treat».

Vil belønne flinke sjåfører

 -Vi snakket med lastebilsjåfører, lastebileiere, Datatilsynet og NLF for å nevne noen, sier Maja Borg Mortensen (15) som er en av elevene. Alle sier det er en god idé å utvikle appen, og det er app-produsenter som allerede har fattet interesse for prosjektet.

 Appen skal i tillegg hjelpe sjåførene å føle seg tryggere og bidra til økt trafikksikkerhet, blant annet finner man en instruksjonsvideo som viser hvordan man legger på kjetting. Den skal holde orden på kjøre- og hviletider, og gi sjåførene oppdatert info om vær- og veiforhold.

-Belønningen for å følge rådene og å bruke appen er et poengsystem som sjåførene kan ta ut i f. eks mat og drikke på bensinstasjoner langs veien, forteller elevene.

 I tillegg til å lage appen betyr konkurransen også i en robotkonkurranse der elevene har bygget en Lego-robot som utfører ulike logistikkoppgaver, her kan du se film av når elevene testkjører roboten.

 (som man kan se av videoen er det mye prøving og feiling som skal til før alt går etter planen)
Kontakten mellom elevene og NLF startet i midten av oktober i 2021, og det var viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni som fikk telefonen fra elevene.

 -Jeg ble overrasket over henvendelsen, men det tok ikke så lang tid før jeg forsto at dette var en gruppe elever som hadde satt seg godt inn i problematikken, forklarer han.

NLF ble imponert

 Så imponert ble Mentzoni at han et par uker senere besøkte klassen og som et bidrag til deres prosjekt fortalte elevene hvordan kabotasje fungerer i praksis.

 -Det er gøy og inspirerende å se at ungdom som disse ser at det er mange spennende roller som skal fylles og utfordringer som skal løses i transportsektoren, jeg ønsker Cabotage warriors lykke til videre i konkurransen, sier Mentzoni.

 Den skandinaviske finalen i Ålesund er ikke første stopp for Cabotage warriors. Allerede i februar er de plukket ut til å delta på SIA (Scandinavian Innovation Awards) med appen. Vinner de her, vil elevene få tilbud om ingeniørhjelp for å utvikle appen videre.

 Men det de gleder seg mest til er turen til Ålesund og den skandinaviske finalen i FIRST LEGO League, og hele klassen skal være med på turen.

 -Vinneren der blir invitert til en stor teknologimesse i Houston, Texas der man virkelig kan få dette satt ut i livet. Det hadde vært noe, smiler Cabotage warriors.

Hva er kabotasje?

Kabotasje er transport hvor en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Uttrykket kommer fra skipsfart, og er utvidet til også å gjelde luftfart, veitransport og jernbane.

- Denne nedgangen viser at vårt arbeid med nullvisjonen og søkelyset på de mest alvorlige ulykkene gir resultater, sier Guro Ranes. Bedre føreropplæring, sikrere veier, flinkere trafikanter og bedre biler har bidratt til dette. Men positive tall betyr bare at vi gjør noe riktig – vårt arbeid for å nå de ambisiøse målene fortsetter, sier hun.

Laveste antall trafikkdrepte i januar

To personer omkom på vegene i januar i år, mot seks i samme måned i fjor. Aldri har det vært færre som omkom i januartrafikken. Dette viser Statens vegvesens foreløpige ulykkestall.

- I 2021 hadde vi de laveste dødstallene i Norge siden 40-årene, og januar fortsetter i samme spor, sier Guro Ranes, avdelingsdirektør for Trafikksikkerhet i Statens vegvesen. - Selv om hvert dødsfall er en tragedie som berører familie, venner og kollegaer, er vi glade for at nedgangen fortsetter inn i 2022.

Etter en storbrann i Oslofjordtunnelen i mai 2017, der en tungbil lastet med papir tok fyr, innførte Vegdirektoratet kjøreforbud for kjøretøy over 12,5 meter i de mest trafikkerte periodene, mellom kl. 06.00-09.00 og kl. 15.00-18.00 på hverdager. Senere ble kjøreforbudet endret til å gjelde kjøretøy over 32 tonn.

I rushtida morgen og ettermiddag har tungbilene måttet benytte seg av ferjesambandet mellom Moss og Horten eller kjøre om Oslo.

Nå åpner Oslofjordtunnelen for alle kjøretøyer hele døgnet.

Økt sikkerhet og enklere reisehverdag for alle

Statens vegvesen har de senere årene etablert en rekke tiltak som har hevet sikkerheten i Oslofjordtunnelen tilstrekkelig til at kjøretøybegrensningene nå kan oppheves slik at alle kjøretøy kan kjøre gjennom tunnelen døgnet rundt.

– Å stenge Oslofjordtunnelen for tunge kjøretøy i rushtida, har vært nødvendig for å ivareta sikkerheten til trafikantene. At tungbilene har måttet kjøre omveier i perioder av døgnet, har dessverre medført ekstra belastning for både klima og miljø og de som har vært direkte berørt, sier avdelingsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.

– Vegvesenet har i tett samarbeid med brannvesen og andre relevante instanser, jobbet for å finne gode løsninger for å redusere risikoen. De tiltakene som nå er iverksatt, vil øke sikkerheten for alle trafikanter i tunnelen.

Løkken er glad for at den økte sikkerheten gir muligheten for å åpne Oslofjordtunnelen for ordinær trafikk hele døgnet, og at særlig næringstransporten får en enklere reisehverdag.

Fra frustrasjon til lettelse hos tungbilsjåførene

Lastebilnæringa ved regionsjef J. Kristian Bjerke i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er lettet over at sjåførene slipper å ta ferje eller kjøre omveien om Oslo i rushtida:

– Vi er svært glade for dette vedtaket. Stengingen har ført til mye frustrasjon og økte kostnader for næringen. I tillegg innebærer omveien gjennom Oslo en helt unødvendig økning i drivstofforbruk og klimautslipp. NLF har jobbet hardt for en gjenåpning, og prosessen har tatt for lang tid, men dialogen med Statens vegvesen har vært saklig og god hele veien.

Langvarig sikkerhetsarbeid

– Å heve sikkerheten i Oslofjordtunnelen har vært et langvarig arbeid, blant annet for å finne og etablere de mest effektfulle tiltakene, og i samarbeid med nødetatene og Vegtrafikksentralen, sikre at tiltakene blir benyttet på best mulig måte, forteller Anine Kalmo Larsen i Statens vegvesen. Hun er praktisk tunnelforvalter og brannvernleder for Oslofjordtunnelen.

Kalmo Larsen sier at førsteprioritet for Vegvesenet i forbindelse med tiltakene, har vært å heve sikkerheten for trafikantene i tunnelen.

Hun forteller blant annet at ny ventilasjon sikrer at færre trafikanter står i fare for å bli fanget i røyk, at brannvesen på begge sider av tunnelen samt Vegtrafikksentralen er bedre rustet for å håndtere en brann, og at alle nødetater er spesielt øvd for å hanskes med en brann i Oslofjordtunnelen.

– Vi kan dessverre ikke si at det aldri vil skje en brann eller en trafikkulykke igjen i Oslofjordtunnelen, men vi mener at de tiltakene vi har gjennomført, har økt personsikkerheten i tunnelen ved brann, og at det er bedre tilrettelagt for selvredningsprinsippet enn noen gang før, sier Kalmo Larsen.

Sikkerhetstiltakene

Dette er noe av det Statens vegvesen har gjort for å høyne sikkerheten i Oslofjordtunnelen etter brannen i 2017:

• Satt opp nye skilt som oppfordrer til avstand mellom tunge kjøretøy
• Sikret umiddelbar aktivering av radiomelding til trafikantene så de får tidlig varsel om brann
• Oppgradert kameraene som registrerer hendelser i tunnelen
• Montert ytterligere kameraer og nødtelefoner i rømningstunnel
• Montert nye og oppgraderte ventilatorer og endret ventilasjonsstrategi i samarbeid med stedlige nødetater
• Montert nytt evakueringslys
• Etablert hovedlyssignal og informasjonstavler for å hindre innkjøring i stengt tunnel
• Etablert beredskapsplass på Asker-siden av tunnelen
• Etablert beredskapsplass, kommandoplass og egen innkjøring til området utenfor tunnelen for utrykningskjøretøy på Drøbak-siden av tunnelen
• Utført beredskapsanalyse med stedlige brannvesen og tilhørende øvelser med samtlige nødetater
• Gitt økonomisk støtte til tunnelteknisk utstyr til brannvesen på begge sider av tunnelen, bl.a. firehjulinger, termokameraer og utstyr for å sikre pusteluft for redningsmannskaper og trafikanter

Utbedret tilgjengeligheten for slokkevann på Asker-siden i samarbeid med Asker kommune