I en samtale med Enova, forklarer de overfor Norges Lastebileier- Forbund (NLF) at rasjonale for å kutte støtten til biogasskjøretøy, er at de dessverre ikke kan se den samme utviklingen på biogass som de har gjort på elbiler. Elbilene har på sin side hatt en enorm utvikling på teknologisiden, men på biogasskjøretøyene mener Enova at utviklingen har vært begrenset. 

Enova understreker at det viktigste er at biogassen brukes, men mener at det blir feil å tvinge bruken av den inn i tungtransporten.  

Fra 1. juni i år støtter derfor ikke Enova lenger kjøp av biogasskjøretøy.   

Feil fokus 

– Vi er langt fra målene om utslippskutt – og i stedet for å fremme incitamenter som vil bidra til økte kutt, kutter de i de få ordningene som finnes.  Vi legger uten videre til grunn at beslutningen er forankret i regjeringen, noe som setter regjeringens politikk i et underlig lys, sier Mo.  

Han mener det virker som om Enova er mer opptatt av finanspolitikk i stedet for klimapolitikk.  

– I fjor kuttet de ordningen med støtte til utbygging av bio-gass fyllestasjoner og overlot til markedet å ordne opp. Nå kutter de støtten til investeringer i biogassbiler og sier det samme. Og det etter en vinter der salgstallene har tatt seg noe opp.  Resultatene frykter vi blir økte utslipp – ikke lavere, understreker Mo.  

Han mener næringslivet trenger forutsigbarhet.  

– De trenger å vite at de kan investere i grønt utstyr og at infrastrukturen er på plass. Gang på gang får vi løfter om det. Og gang på gang brytes løftene.  Vi er forferdelig skuffet i dag og konstaterer at de som ønsker et grønt skifte i transportnæringen nok en gang har fått seg et skudd for baugen, sier NLF-direktør, Geir A. Mo, som legger til at det tryggeste trolig er diesel, i mange år enda.  

For treg utvikling 

I en pressemelding fra Enova, forklarer de hvorfor de mener at tiden er inne for å kutte støtten til biogassbiler. 

– Enova skal støtte de som går foran. Nå har vi støttet både biogassproduksjon, fyllestasjoner og biogasskjøretøy i en årrekke. Kjøretøyteknologien er moden og kjøretøyene er godt introdusert i markedet. De største barrierene for økt konkurransekraft for biogasskjøretøy finner vi i andre ledd av verdikjeden for biogass. Tiden er derfor inne for å avslutte støtten til kjøretøyene. Samtidig viderefører Enova støtten til innovative løsninger for biogassproduksjon, sier Marie Tranaas Skjærvik, leder for landtransport i Enova.

Vil ha teknologiutvikling i landtransportsektoren 

Enova har siden 2009 støttet ulike deler av biogassektoren med om lag en milliard kroner. Det har gitt en rekke produksjonsanlegg for biogass i Norge, 864 biogasskjøretøy samt 29 fyllestasjoner for biogass. 

– Kjøretøyprodusentene skal ha ros for å ha oppskalert produksjonen så raskt. De gikk relativt raskt fra små serier til leveranser av mange biogasskjøretøy. Bilene har vist seg å fungere godt i daglig drift hos miljøbevisste lastebileiere, påpeker Skjærvik.   

Markedet bør bestemme 

Nå ønsker statsforetaket å rette sine midler mot teknologier hvor man kan forvente en større teknologiutvikling. 

– Skal vi lykkes med overgangen til nullutslipp for tungtransporten, må vi utvikle teknologier som kan gi mer og billigere produksjon av biogass.  For å sikre best mulig ressursutnyttelse, mener Enova derfor at markedet bør bestemme hvor biogassen best kan brukes, uten at subsidier forstyrrer konkurransen, sier Skjærvik. 

– Kan ikke gi oss halvveis før målstreken 

Regjeringen har vedtatt mål om at 50 prosent av nye lastebiler skal være nullutslippskjøretøy innen 2030. Av alle lastebiler som ble registrert i 2022 var det kun fem prosent som var gassbiler, og tall fra SSB viser at andelen gassbiler var på 1,19 prosent av den totale lastebilparken.  

– For at grønne alternativer skal være et reelt alternativ er vi helt avhengige av at subsidiene fortsetter. Selv om biogassbiler er et godt stykke på vei til å bli teknologisk modne, er de ikke konkurransedyktige. Vi er fortsatt langt fra mål, og vi kan ikke gi oss halvveis før mållinjen, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. 

Han peker også på hvilket ansvar som ligger på politikerne for at vi når målene.  

– Når myndighetene stiller strenge krav til utslippskutt, da må de også bidra til at vi når dem. Det ansvaret kan ikke ligge på transportnæringen alene. Vi har lenge vært helt først i utskiftning til bedre teknologi med lavere utslipp. Men dersom myndighetene ikke er villige til å betale for de økte transportkostnadene det medfører, eller bidrar med subsidier til å kjøpe de utslippsfrie bilene, så har ikke næringslivet råd til å omstille seg, avslutter Geir A. Mo. 

Får støtte fra Grønt Landtransportprogram    

Nyheten om at Enova med en måneds frist, avslutter ordningen med støtte til innkjøp av biogass-lastebiler får også leder for Grønt Landtransportprogram (GLP), Ingelin Noresjø, til å reagere. 

– Dette er svært uheldig. Det vil bli enda vanskeligere for transportbransjen å nå målene om utslippskutt mot 2030 etter dette, sier Noresjø. 

Hun påpeker videre at næringen i høst fikk gjennomslag for fritak for biogass i bomringen rundt Oslo, noe som skjøt fart i bestillingen av biogasslastebiler. 

– Den totale kostnaden for lastebileier med bompengefritak og støtte fra Enova, har gjort at biogass gir pluss i regnskapene og blir et reellt nullutslippsalternativ. Så akkurat når biogass er i ferd med å ta av i markedet, faller en svært viktig faktor bort, noe jeg ikke kan karakterisere som annet enn særdeles skuffende, fortsetter hun. 

Hun mener også at nyheten om at støtten til el-varebilene stanses også er uheldig, men mer forståelig.  

– Her vil godt utvalg av biler og bompengeordningene fremdeles gi gode incentiver til å velge elektrisk, så her er ikke bekymringen like høy for at utviklingen vil stoppe opp.  

Biogass – en del av løsningen 

Transportnæringen er opptatt om forutsigbarhet når de skal gjennom en stor omstilling til fossilfri transport.  

– Biogass er en del av framtidens løsning for utslippsfri transport, men med så vekslende rammebetingelser blir det vanskelig for bedriftseierne å ta grønne beslutninger. Forutsigbarheten mangler – og det gjør utslippskuttene, for den næringen som har aller størst potensiale til å kutte utslipp i Norge, merkbart vanskeligere. Når flere partier på Stortinget har pekt på nettopp biogass som en viktig løsning for fremtiden, er det synd at Enova nedprioriterer næringen, avslutter Ingelin Noresjø, leder i GLP. 

Forbundsleder, Tore Velten, startet møtet med å fortelle at han er stolt av alt NLF har fått il sammen med administrasjonen og tillitsvalgte, og understreket kraften av å stå sammen. 

Under møtet ble det også lagt frem to resolusjoner. Den ene gikk på å tillate økte vekter og dimensjoner, mens den andre omhandlet opplæringskontorene. 

Stor klimagevinst 

Transportnæringen mangler sjåfører, og har en viktig rolle i reduksjonen av klimautslippene. Ett viktig bidrag i dette arbeidet er å tillate økte vekter og dimensjoner på veinettet. Ved å gjøre det vil vi få en mer effektiv godstransport med mer gods per lastebil.

Dette har to svært positive effekter. For det første vil det dempe sjåførmangelen, når vi får fraktet mer last per sjåfør. Det vil også ha en stor klimagevinst når vi reduserer antallet biler på veien. Infrastrukturen er allerede på plass. Veiene tåler belastningen, og bilene har kapasitet til å øke lasten, heter det i resolusjonen.   

Når både fagmyndighetene og brukerorganisasjonene er enige, er det på tide at regjeringen, med samferdselsministeren i spissen, leverer. 

NLF krever at: 

• Regjeringen øker tillat totalvekt på veinettet til 53-56 tonn for 6- og 7-akslede vogntog.  
• Regjeringen øker tillat totalvekt på veinettet til 28 tonn for bil. 
• Regjeringen sørger for at kommunale og fylkeskommunale veieiere øker tillate totalvekter på deres veier tilsvarende. 

Opplæringskontorene må bestå 

I regjeringens forslag til ny opplæringslov ble det foreslått å fjerne dagens modell for opplæringskontorer. Det ville i praksis betydd slutten på opplæringskontorene slik vi kjenner de i dag. Det har i tillegg kommet forslag fra andre aktører som vil svekke modellen. Det er uakseptabelt, og er et skritt i helt feil retning.   

I 35 år har opplæringskontorene spilt en viktig rolle i arbeidet mot den norske samferdselen med rekruttering og oppfølging av lærlinger i yrkessjåførfaget. Samarbeidet mellom opplæringskontorene i transportnæringen og deres omkring 1000 medlemsbedrifter står i dag for at vi får uteksaminert 600 nye fagarbeidere i næringen hvert år (UDIR. 2023), noe som det norske samfunnet så sårt trenger i en tid med ett behov for økt transport og mobilitet i samfunnet. 

NLF krever: 

• At stortinget sørger for å bevare dagens opplæringskontormodell i opplæringsloven i tråd med våre innsendte innspill 
• At stortinget styrker opplæringskontorene for å sikre økt rekruttering til bransjen og bedre oppfølging av lærlingene 

Etter noen intense uker på Stortinget har Arbeiderpartiet (AP) og Senterpartiet (SP) snudd opp ned på regjeringens forslag om rollen til opplæringskontorene i den nye opplæringsloven.  I forslaget til regjeringen, med støtte fra LO, la de først frem noe som ville regulere opplæringskontorene som samarbeidsorgan for lærebedrifter og ikke som en lærebedrift i seg selv. Med andre ord, et forslag som ville være svært negativt for transportnæringen. 

Ville fått store negative konsekvenser 

Etter at forslaget ble kjent, var Norges Lastebileier-Forbund (NLF) tidlig ute i samarbeid med SOTIN, og påpekte hvilke enorme negative konsekvenser dette kunne føre til. Siden den gang har både NLF og SOTIN arbeidet hardt for å forhindre at endringene ble vedtatt. 

Administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, uttalte at forslaget i realiteten ville føre til nedleggelse av opplæringskontorene og radbrekke rekrutteringen til transportnæringen. Nå er han glad for at argumentene har blitt hørt.

Jorodd Asphjell (AP), som sitter i utdannings- og forskningskomiteen, sendte onsdag ut en pressemelding der de skriver at partiet har snudd. Asphjell slår fast at opplæringskontorene fortsatt skal kunne være part i lærekontrakten selv om de skal reguleres som samarbeidsorgan.  

– Opplæringskontora er vesentlige i formidling av lærlinger, og nå blir det mulig med et bredt flertall for å beholde lovfestinga av opplæringskontor, uttaler utdanningspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Elise Waagen. 

Stått samlet 

NLF og SOTIN har jobbet mot lovforslaget helt siden det ble lagt frem. Nå er begge svært fornøyd med at regjeringen lar opplæringskontorene bestå. Det bekreftes også at de vil videreføre dagens finansieringsordning med at tilskuddet kan gå direkte til opplæringskontorene. 

– Regjeringspartiene har dermed lyttet til innspillene fra transportnæringen når de signaliserer at de vil arbeide for et flertall på Stortinget som sikrer videre drift av opplæringskontorene. Det er takket være iherdig innsats fra mange parter, og jeg vil spesielt trekke frem SOTIN og opplæringskontorene. Transportnæringen har stått samlet og fått stortingsflertallet til å forstå de negative konsekvensene av regjeringens forslag, sier NLF-direktør, Geir A. Mo. 

Han understreker nok en gang hvor viktig opplæringskontorene er for å sikre god oppfølging av eleven og lærebedriftene.  

– Næringen er helt avhengig av et godt opplæringskontor, slår Mo fast. 

Har troen på gode løsninger 

Også flere har uttrykket støtte for NLF og SOTIN sitt syn. På NLFs digitale medlemsmøte den 12. april snakket Morten Stordalen (FrP) og Mona Fagerås (SV) fra transport- og kommuniksajonskomiteen på Stortinget varmt om opplæringskontorene og hvor viktig det var at de får bestå. 

I forrige uke gikk også Høyre ut med en pressemelding der de sa de ville sikre at opplæringskontorene fortsatt skal være part i opplæringskontrakter.  

Det kan derfor slås fast at det er et bredt flertall på Stortinget for å sikre fortsatt drift av opplæringskontorene. 

– Vi har stor tro på at vi nå får en løsning som sikrer rekruttering til yrket og god oppfølging av lærlingene. Dette viser hvor viktig arbeidet vårt er, og hva vi kan få til sammen med våre tillitsvalgte og samarbeidspartnere, sier Mo. 

Han påpeker at det er veldig sjelden at regjeringspartiene snur opp ned på et forslag fra regjeringen, slik vi ser i denne saken.  

– Dette viser at politisk påvirkning nytter og at det er mulig å rette opp politiske arbeidsulykker. Det er betryggende at vi har partier på Stortinget som ikke lar det går prestisje i sakene, men som lytter og er i stand til å snu i tide, avslutter Geir A. Mo.