Det har blitt vinter og glatte veier mange steder i landet og vinterkaoset er komplett. – Jeg kaller det en fallitterklæring at vi ikke klarer å få til bedre vintervedlikehold enn det vi opplevde i går, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.
Denne vinteren ble intet unntak, og stengte veier og snøkaos er allerede et faktum. En som sto fast under gårsdagens snøfall, var styremedlem i forbundsstyre i NLF, Bjørn Ivar Gunhildgard. Han meldte om at han sto stille i tre timer i bakkene opp til Sollihøgda østfra.
– Det var trolig flere hundre biler i kø, og kanskje 50 vogntog. Det er ganske håpløst, spesielt med tanke på at vi tidligere i høst var i et møte med SVV hvor vi var klar på hvilke tiltak som må til for å bedre situasjonen her på vinterstid, sa Gunhildgard i en sak på Lastebil.no.
Det er ikke den eneste plassen der snøen skapte utfordringer. Både mandag og tirsdag er avisene fulle av overskrifter om at vogntog har skapt problemer for trafikken mange steder. Spørsmålet som få journalister spør seg, er hvordan det står til med vintervedlikeholdet og om det har vært tilfredsstillende i forkant.
Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud, ble intervjuet i NRK Østlandssendingen i går.
– Jeg kaller det en fallitterklæring at vi ikke klarer å få til bedre vintervedlikehold enn det vi opplevde i går. Noe må være riv ruskende galt når vi vet hva som kommer og på tross av dette ikke klarer å få bort snøen, sier Olafsrud.
Han lurer på hvorfor dette må skje hvert år.
– Er det slik at mannskapene kommer for seint ut og hvorfor saltes ikke hovedveiene i forkant av at snøen faller, spør Olafsrud.
Videre understreker han at snøværet var varslet i god tid og at det ikke skulle kommet som en overraskelse.
– Vi kan ikke godta sånne tilstander fordi noen ikke gjør jobben sin, sier Olafsrud.
NLF har gitt mange advarsler og er i tett dialog med Statens vegvesen på de fleste viktige veistrekningene. Når det gjelder gårsdagens hendelse over Sollihøgda, ble det tidlig i oktober påpekt overfor SVV om tiltak som burde gjøres for å unngå nettopp de utfordringene som kommer med snøfall, men ingen av dem har blitt gjort noe med før denne vintersesongen.
Flere aviser har skrevet om at Norsk Folkehjelp og Røde Kors måtte rykke ut mandag ettermiddag for å hjelper folk som sto fast langs E18 ved svenskegrensen.
Vegtrafikksentralen Øst meldte at E18 ved Ørje ble åpnet 04.45 tirsdag morgen retning Oslo, men det skal fortsatt være utfordrende i retning Sverige.
Gisle Sveen i Øst politidistrikt sa til NRK at de har fått inn brøytebiler som har løsnet opp i noe av problemene, men det skal fortsatt stå biler og vogntog som trenger berging langs veien.
Når det gjelder bilberging har også dette vært utfordrende.
– Noe av problemet er at bilbergerne må bruke halve dagen på å sørge for å få betalt av utenlandske biler i stedet for å bruke tiden på berging. Da jeg snakket med, Geir Homlund i Bærum kranservice, forteller han at han kunne berget 50 prosent flere biler i går dersom han heller kunne konsentrert seg om det, påpeker Olafsrud.
Dette var bare et par hendelser av mange. Nå er det viktig å følge med på veimeldinger for det er ikke meldt om noe særlig bedring i værforholdene i Sør-Norge.
På X skriver Meteorologisk institutt at det ventes regn som kan fryse til is i Agder, indre strøk av Rogaland, og i deler av Hordaland. I Rogaland går faren over torsdag formiddag, mens i Agder varer det til torsdag kveld, skriver Meteorologisk institutt.
Kjettingdagen markeres 1. november av NLF flere steder i landet.
Det kan være noen utfordringer og uklarheter når det gjelder bruken av det internasjonale registeret, IMI (Internal Market Information system) for transportører. Registeret ble etablert for å sikre rettferdighet og like konkurransevilkår på varer og tjenester som sirkulerer innen EU. Da mobilitetspakken ble vedtatt ble dette registeret viktig for å sikre riktige lønns- og arbeidsvilkår for sjåfører. For norske transportører har bruken av registeret skapt noen utfordringer.
IMI-registrering av transporter og sjåfører er en del av EUs mobilitetspakke som nå innføres i Norge. Noen regler fra mobilitetspakken er allerede innført, mens andre har det tatt litt lenger tid å innføre. Registrering av utstasjonerte arbeidstakere i IMI-registeret er en slik regelendring.
NLFs bedriftsrådgiver, Jone Klingsheim, forklarer at hovedbudskapet i denne endringen er at dersom du driver med internasjonal transport med last til og fra Norge eller kjører i transitt er det ikke krav om registrering.
– Enkelt forklart betyr det at det vi kjenner som bilateral transport, altså når du henter varer i Norge og lever i utlandet og likeledes laster varer i utlandet som skal transporteres til Norge, er det ingen endringer slik vi kjenner regelverket i dag, sier Klingsheim.
Han forteller videre at endringen skjer først dersom du driver kabotasjekjøring og 3. landskjøring.
– Faller du inn under denne kategorien skal det registreres i IMI-registeret før transporten starter. Dette har vært en fanesak for NLF i arbeidet med å innføre mobilitetspakken gjennom hele denne prosessen, sier Klingsheim.
Med andre ord betyr det at dersom det lastes gods som er underlagt bestemmelsene om kabotasje eller dersom det transporteres gods mellom andre land innenfor EØS-området, må en registrere dette i IMI.
– IMI-registrering fungerte veldig greit for alle EU-landene da det ble innført, men her til lands fikk vi et lite problem. Når en skulle registrere foretaket, så manglet vi muligheten til å legge inn Norge som hjemland. Det ble derfor umulig å utstede deklarasjonene for norske transportører på riktig måte. Dette kunne bli problematisk når kontrollmyndighetene i EU-landene ikke fikk dokumentasjon fra systemet om at Norge ennå ikke hadde innført denne delen av regelverket, og dermed heller ikke visste at norske transportører verken hadde krav om eller kunne registrere transportene i IMI, sier Klingsheim.
Han forteller videre at det har vært en lang prosess å få dette på plass, og at NLF i lang tid har jobbet sammen med NLA og IRU i Brüssel, som NLF er en del av, for å rette oppmerksomheten mot denne utfordringen.
NLF vet at norske transportører har fått problemer i EU som følge av denne mangelen, som har resultert i bøter for ulovlig kabotasjekjøring.
– Vi har tatt disse opp med både norske myndigheter og EU-kommisjonen har vært klar på at så lenge Norge ikke hadde implementert dette lovverket, kunne det heller ikke kreves at denne dokumentasjonen skulle fremlegges. Vi ber derfor alle som eventuelt har fått slike bøter om å melde ifra til oss slik at man forhåpentligvis får tilbakebetalt boten, sier Klingsheim.
Det siste NLF har hørt fra NLA er at Norge skal ha blitt lagt til i portalen for Road Transport Posting Declaration modulen for IMI-registrering. Dette betyr at norske veitransportører nå kan begynne å bruke portalen til å sende inn deklarasjoner for sjåfører de har utstasjonert i EU, samtidig som norske kontrollmyndigheter kan bruke IMI for å be om dokumenter og annen informasjon fra utenlandske sjåfører på vei inn eller ut av Norge.
Det innebærer også at norske myndigheter nå har fått et mye bedre grunnlag for å kontrollere at sjåfører ansatt i utenlandske transportbedrifter, lønnes i henhold til norsk allmenngjort lønn når det utføres lovlig kabotasjetransport og 3. landstransport (for eksempel transport mellom Danmark og Norge av transportbedrifter etablert i andre EU-land).
Det er også viktig å minne om at ulovlig kabotasjetransport fortsatt er ulovlig uavhengig av hvilken lønn som betales.
NLF opplyser også om at det er mulig å importere sjåfører inn fra Tacho online til det nye registeret.
Her kan du lage din egen bedriftsprofil og legg inn data i IMI-registeret>>>
Den 26.–27. januar braker det løs med ny transportkonferanse, denne gangen på Quality Airport Hotel Gardermoen.
Jan-Erik Larssen vil nok en gang lede oss gjennom to spennende og innholdsrike dager. Hold av datoen, program og mer informasjon kommer.
Søndag var riksveg 3 i Stange stengt i mer enn 16 timer. På tross av tragisk utfall får det samtidig regionsjef Guttorm Tysnes i Norges Lastebileier-Forbund til å reagere.
Ulykken ble meldt ved 05.50-tiden. Først klokken 22.14, mer enn 16 timer senere, kunne politiet melde at vegen var ryddet og åpnet igjen.
Tysnes mener at det ikke skal være nødvendig å bruke så mange timer på å etterforske og rydde etter en ulykke.
– Vi tenker på de som er berørt og føler med de som har det vondt nå. Vi vet at det er viktig å finne årsaken til ulykker, men å stenge vegen i nærmere 16 timer, det er helt uholdbart, mener han.
Det var Hamar Arbeiderblad som skrev om saken.
Som NLF Medlem har du kjempegode betingelser hos oss i Vianor. Sikre høstens levering ved å gjøre din bestilling nå.