Meteorologisk institutt har sendt ut gule farevarsel for områdene fra Rogaland og Agder til sørlige deler av Østlandet.  I sør kan det fredag komme opptil 25 cm snø. Etter hvert er det ventet overgang til regn eller sludd i lavlandet, kan hende regn som fryser på kald bakke. På de sørlige delene av Østlandet er det fra fredag ettermiddag ventet opptil 20 cm snø på 24 timer og etter hvert overgang til sludd i lavlandet. På fjellovergangene i Langfjella er det varslet kraftig snøfokk allerede fra torsdag kveld.

Gjør smarte valg om din reise

Derfor: Skal du ut og reise i helgen må du sørge for å være oppdatert på kjøreforholdene der du skal kjøre, og ha utstyret i orden. Statens vegvesen gjør det vi kan for å holde vegene åpne og godt farbare. Så må trafikantene selv sørge for å være forberedt på de forholdene som møter dem, og sørge for å gjøre smarte valg angående sin reise.

Viktige råd før kjøreturen

• Skaff deg kunnskap om forholdene der du skal kjøre. www.vegvesen.no/trafikk og appen Vegvesen trafikk er viktige informasjonskilder. I appen kan du få varsel om en veg blir stengt eller kolonnekjørt.
• Beregn god tid til kjøreturen, mer enn du ville gjort på bar veg og sommerføre.
• Vær forberedt på at veger kan bli stengt på kort varsel.
• Vinterdekk er et selvsagt krav på vinterføre.
• Sørg for å ha nok strøm eller drivstoff på bilen.

Ha varme klær, mat og drikke i bilen, særlig om du skal over fjellet eller på langtur.

Under Byggenæringens Klimakonferanse torsdag presenterte Statens vegvesen oppskriften på bruk av klimakrav og prising av CO2-utslipp i asfaltkontraktene.

Klimavekting virker

– Vi ser at vektingen av klima virker og at andre følger vårt eksempel. Derfor gjør vi enda mer av det samme, sier teamleder Thor Asbjørn Lunaas.

I tillegg til pristilbudet, må asfaltleverandørene dokumentere sine CO2-utslipp. Hvert kilo CO2-utslipp gir et påslag på 5 kroner ekstra i konkurransesum. I kontraktene for 2024 vil dette påslaget øke til 7,50 kroner.

Mange tiltak

Blant tiltakene som har ført til nedgang i CO2-utslipp er overgang fra oljefyrte asfaltfabrikker til bruk av energikilder som biopellets og biogass, deler av det oljebaserte bindemiddelet er erstattet med bioråstoff, mer lavtemperaturasfalt, mer gjenbruk, mer kortreist stein, smartere transport og logistikk, og utvikling av asfalt som varer lengre.

Klimavekting i flere kontrakter

Statens vegvesen har innført vekting av klima i tillegg til pris i flere vegdriftskontrakter.

Nå skal klimavekting innføres i flesteparten av kontraktstypene til Statens vegvesen. Dette kommer i tillegg til minimumskravene til klima og miljø i alle kontrakter.

Dette skriver  NRK i en sak publisert på søndag. 

– Hele næringen er klar til å omstille seg, men da trenger de også politiske signaler som gjør at næringen tør å satse, sier Ingelin Noresjø, programleder i Grønt Landtransportprogram (GLP), til NRK. 

Bedt om støtte 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) deltar sammen med 24 andre næringsorganisasjoner og andre partnerbedrifter i Grønt landtransportprogram (GLP). Forbundet støtter derfor Noresjøs uttalelser til riksnyhetene. 

I oktober sendte NLF inn sitt skriftlige høringsinnspill i forbindelse med statsbudsjettet til Transport- og kommunikasjonskomiteen. Et svært viktig punkt var hvordan transportnæringen skal omstille seg til det grønne skiftet på en mer hensiktsmessig måte. 

Forbundet oppfordret også til at Stortinget burde bevilge fem millioner kroner, slik programmet forespurte, slik at det kan arbeides aktivt og raskt med å finne løsninger som reduserer klimautslippene fra transportsektoren. Dette har ennå ikke skjedd. 

– Kan ikke sitte og tvinne tomler 

– Regjeringen har pålagt næringen og satt et mål om at den skal redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. Da kan man ikke sitte og tvinne tomler mens man venter på at næringen skal finne ut av dette selv, sier Noresjø til NRK. 

Nå mener hun at transportsektoren må løftes på «klimaagendaen». 

– Veitrafikk og annen transport utgjør Norges største utslippssektor, og vi ser ikke at statsbudsjettet reflekterer dette, sier Noresjø, til NRK. 

Hun peker spesielt på tre ting: 

• Utnulling av CO₂-avgiften: I det nye statsbudsjettet ble CO₂-avgiften økt, samtidig som veibruksavgiften ble redusert tilsvarende 60 prosent. 
• Elektrifisering: Regjeringen mener elektriske lastebiler og elektrifisering skal løse alt innenfor transportsektoren, men det mangler tilstrekkelig kraft og ladestasjoner. Ekstremvær, som Noresjø påpeker, presenterer enda en sårbarhet. 
• Alternative drivstoff: Næringen ønsker å ta i bruk mer biogass og på sikt hydrogen, men disse alternativene blir ikke prioritert i statsbudsjettet.  

Den eneste endringen innen samferdsel er at det vil bevilges mer til Enova, med 285 millioner kroner satt av til satsing på nullutslippslastebiler. 

I riktig retning, men trenger nødvendig drahjelp 

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) synes det er bra at det satses på grønn transport. Samtidig regner forbundet med at disse midlene vil komme transportnæringen til gode, og at de benyttes til en fornuftig og forutsigbar støtteordning, slik at næringen i større grad kan ta grønne valg på en god måte. Regjeringen og SV skriver også at det langsiktige målet er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030. 

– Tidligere har viktige ordninger som støtte til kjøp av biogassbiler forsvunnet nærmest over natten. Når vi ber samferdselsministeren om tiltak peker han på Enova, som igjen sier at det ikke er innenfor deres mandat. Politikerne ber næringen gjøre jobben, men vil ikke være med å betale for det. Det er det bedriftene og kundene som må gjøre. Vi frykter dermed at bevilgningen til Enova ikke resulterer i klimareduserende tiltak for transportnæringen, sier viseadministrerende direktør i NLF, Jan-Terje Mentzoni.  

NLF har vært kritisk til hvordan Enova forvalter støtteordningene, og understreker viktigheten av å legge til rette for lade- og fyllestasjoner til tungtransporten som i dag er det som bremser innkjøp av utslippsfrie kjøretøy. 

– Årets konjunkturundersøkelse viser at 15,4 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2022, og hele 55 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. Næringen har derfor ikke økonomiske muskler til å bære kostnaden alene, understreker Mentzoni. 

Ingen midler til døgnhvileplasser 

NLF deltok i høring på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Der ble mangelen på døgnhvileplasser tatt opp. Politisk rådgiver i NLF, Stian Skarheim Magelssen, var klar på at man er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og understreket at selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser, har det ikke ført til resultater. Magelssen foreslo derfor at det burde øremerkes midler over statsbudsjettet for å få på plass nok døgnhvileplasser, slik at sjåførene får en trygg og sikker arbeidshverdag på veiene. 

NLF er derfor svært skuffet over at det ikke er satt av øremerkede midler til sårt tiltrengte døgnhvileplasser, men vil fortsette å arbeide for å få gjennomslag. 

Oppstartmidler til mange viktige veiprosjekter 

Utover dette er NLF fornøyd med at mange gryteklare veiprosjekter får oppstartmidler over kommende budsjett. NLF har stått på i lang tid og lagt press på myndighetene, noe som nå har gitt resultater. 

Det er ikke ofte transportnæringen bruker utestemmene, men i år har det vært arrangert konvoi for både ny Oslofjordforbindelse, byggetrinn 2, E134 Røldal–Seljestad og E6 Megården – Sommerseth. Regjeringen har lyttet og snudd og funnet rom for flere veiprosjekter som ikke var tiltenkt midler i denne runden. 

– Selv om spaden trolig ikke blir satt i jorden før 2025, vil NLF likevel kalle det for en seier, sier Mentzoni. 

Riktig kurs 

Den totale potten til veiformål øker med litt over tre milliarder kroner, fra 39,7 til 43 milliarder kroner. Dette er en økning på 8,27 prosent, og med den forventede prisveksten på 3,8 prosent innebærer dette en reell økning ut over prisvekstjusteringer. 

– Etter fjorårets stans av prosjekter viser regjeringen nå at de er på riktig kurs med økning i veibudsjettet. Det er en god start, men jeg forventer større ambisjoner og at regjeringen også selv er mer utålmodig når det kommer til å sikre trygge veier i hele landet, avslutter Jan-Terje Mentzoni, viseadministrerende direktør i NLF. 

Transportforetaket mente på sin side at grunnen til overlast var at sjåføren hadde glemt å senke akslingen og trekke ut draget etter at han hadde lastet, og at det ikke er grunnlag for å illegge dette gebyret. 

Det var NLF–advokat, Robert Aksnes, i Advokatfirma Vectio AS, som representerte Utne Transport, og en klage ble sendt inn den 19. mai 2023. Statens vegvesen opprettholdt gebyret i sitt vedtak den 12. juni 2023.  

Rettsmøte 

Ifølge vegtrafikkloven § 31 a fjerde ledd kan gebyr ilagt med hjemmel i vegtrafikkloven klages inn for tingretten, og avgjørelsen treffes ved kjennelse, som kan ankes. Tingretten som klageinstans står også i forskrift 26. mars 2021 nr. 963 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen § 4 første ledd. Videre fastslår forskriften i § 7 første ledd at straffeprosesslovens regler gjelder ved tingrettens behandling av klagen, med mindre noe annet følger av denne forskriften. De strafferettslige beviskrav gjelder i saken. 

Retten vurderte om Statens vegvesen hadde anvendt loven korrekt og om riktig faktum var lagt til grunn. 

SVV får ikke medhold 

I kjennelsen skriver retten at det i denne saken ikke er bestridt at aktuelle lastebil hadde overlast på kontrolltidspunktet, jf. forskrift om overlastgebyr § 1. Spørsmålet er om det er adgang til å ilegge et overlastgebyr til et foretak, på et objektivt grunnlag, eller om det kan stilles krav om skyld. 

Slik retten oppfatter hendelsen skyldes overtredelsen en ren forglemmelse. Ifølge Utne Transport ved daglig leder, Kjell Andre Utne, glemte sjåføren å forsikre seg at den tredje akslingen var senket og at draget på tilhengeren var dratt ut. Det har kjørt over en kort strekning. Daglig leder forklarte i retten at de gjennomfører flere kurs og opplæringer i året, og at sjåførene er klare over regelverket.  

Det skyldes altså ikke manglende opplæring, mangler ved utstyret stilt til sjåførens disposisjon, eller press eller oppfordringer fra arbeidsgiver. Dersom det hadde vært gjort, ville vekten vært innenfor tillatte grenser.  

Ble ikke gjort bevisst 

Etter bevisføringen legger retten til grunn at handlingen ikke ble gjort bevisst eller med hensikt få et konkurransemessig fortrinn. Kjøringen hadde heller ingen skadelig effekt på vegbanen på den korte strekningen som var kjørt, da motorvognen var lastet innenfor tillatt totalvekt.  

Det er Statens vegvesen som har bevisbyrden i saken, og Statens vegvesen har anført at foretaket i denne saken kan identifiseres med sjåførens uaktsomhet. Retten kan ikke se at det er påvist uaktsomhet hos sjåføren. Det er ikke ført bevis som tilsier at sjåføren har handlet med uaktsomhet. Retten finner det da heller ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om identifikasjon. 

De rettslige sider ved saken 

 – Resultatet som tingretten er kommet til i denne saken, er helt i overenstemmelse med det Høyesterett kom frem til i saken mot Hagens Transport AS tidligere i år, sier advokat Robert Aksnes.  
 
Overlastgebyr, er å anse som straff etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Statens vegvesen må etter nyere lovgivning bevise at noen har utvist uaktsomhet. 

– I tillegg må det det bevises at dette er gjort «på vegne av» foretaket. Brudd på instruks, er et moment som taler for at handlingen ikke er utført på vegne av foretaket. Foretaket var ikke å bebreide i denne saken, og tingretten har derfor kommet til at gebyret er ugyldig, sier Aksnes.   

Han synes retten oppsummerer dette godt når de skriver:  

«Retten mener etter dette, og i lys av HR-2023-1212-A og den endrede forvaltningsloven § 46, at det er et vilkår for å opprettholde gebyret mot foretaket at noen som har opptrådt på vegne av selskapet, har utvist uaktsomhet. For at det skal være grunnlag for å ilegge administrativ sanksjon etter forvaltningsloven § 46, må skyldkravet om uaktsomhet være oppfylt av noen som har handlet på vegne av foretaket, og videre må foretaket være å bebreide for overtredelsen.»  

–  Det er urimelig at et foretak skal ilegges et gebyr på kr 95 000 fordi en ansatt ikke har fulgt instruks fra arbeidsgiver, og reglene om å senke akslingen og forlenge draget. Selv om arbeidsgiver investerer i korrekt utstyr, og gir god opplæring, så kan de ikke forhindre at ansatte glemmer seg. Et slikt gebyr, virker ikke preventivt. Det er kun å anse som en straffereaksjon som følge av en ansatts forglemmelse, avslutter Aksens.   

Vedtak datert 27.04.2023 kjennes ugyldig og Utne Transport tilkjennes sakens omkostninger med kroner 36 875. 

Basert på oppdatert informasjon fra fartsskriverprodusenter og lastebilprodusenter, ser det ikke ut til å være leveringsproblemer med den nyeste skriveren per dags dato. 

Bilprodusentene er i full gang med utskiftning 

Det rapporteres at bilprodusentene er godt i gang med å bytte ut skrivere til riktig type, og det blir ikke registrert nye kjøretøy uten at det er montert riktig skriver. De informerer også om at de er i gang med å erstatte G2V1-skrivere som ble montert i kjøretøy med registreringsdato etter 21. august. 

En lastebilprodusent har informert Statens vegvesen om at de allerede har fullført dette arbeidet, og at alle kjøretøy registrert etter 21. august nå har riktig skriver (G2V2). Det er også lastebilprodusentene som bærer kostnadene ved bytte av skriver. 

Forlenger ikke fristen ytterligere 

I samråd med Samferdselsdepartementet har Statens vegvesen besluttet å ikke forlenge «unntaksfristen» utover 31. januar 2024, da det nå er god tilgjengelighet på G2V2-skrivere. 

Med andre ord blir det ikke gitt noen ny utvidet frist for bytte til riktig skriver for kjøretøy registrert etter 21. august. 

Ulik praksis i EU 

SVV ønsker likevel å gjøre alle oppmerksomme på at myndighetene i EU-landene ser ut til å håndtere saken litt forskjellig, og de anbefaler at norske transportforetak som kjører internasjonalt, gjør seg kjent med gjeldende kontrollpraksis i de landene de opererer i. 

Det kan også nevnes at Sverige vurderer å flytte/innskrenke «unntaksfristen» fra 31. januar 2024 til 31. desember 2023. 

I september 2022, fikk Statens vegvesen i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, å gjøre det mulig å innføre fritak eller reduserte takster for lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy i alle bompengeprosjekter, gjennom AutoPASS- systemet.  

På plass 

Nå er denne ordningen på plass, og Statens vegvesen har nylig endret takstretningslinjene slik at det er åpnet for at lokale myndigheter kan fastsette fritak eller lavere bomtakst for disse kjøretøyene. I strekningsvise prosjekter som er vedtatt av Stortinget, må takstendringer ha tilslutning fra garantistene. 

Tunge nullutslippskjøretøy kan allerede gis fritak eller reduserte takster ved passering av bomstasjoner. Gjennom det tekniske systemet AutoPASS og endringene i takstretningslinjene, er det nå tilrettelagt og åpnet for reduserte takster eller fritak også for lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy i all offentlig bompengeinnkreving. Før har dette kun vært tilgjengelig i enkelte byområder.  

– Nå følger vi opp Hurdalsplattformen og legger til rette for mer utslippsfri vare- og tungtransport, sier samferdselsministeren. 

Blir tilgjengelig flere steder 

Allerede 1. september 2022, ble det opprettet en egen takstklasse for alle gassdrevne kjøretøy i gruppe 2 (kjøretøy med totalvekt inntil 3 500 kg) i enkelte byområder der det har vært mulig å miljødifferensiere bompengetakstene. Med de endringene som nå er gjort, kan lokale myndigheter beslutte at det skal bli billigere å passere en bomstasjon med lette el-varebiler og tunge gasskjøretøy enda flere steder.