Ennå gjenstår litt finpuss på sideterreng og driftsveger. Dette arbeidet fullføres fortløpende fremover.  

Økt trafikksikkerhet 

Prosjektet, som har vært under arbeid siden mai 2022, markerer en betydelig forbedring i trafikksikkerhet og miljø for området. Søbstad AS har overlevert anlegget én dag før sluttfristen.  
Prosjektet inkluderer bygging av en ny veg i en annen trasé enn dagens veg langs Brøttemsvegen. Dette fører til mindre tungtrafikk gjennom boligområder og ved skole og barnehage på Tanem. I tillegg forbedres tilgjengeligheten til næringsområder på Tulluan og Vassfjellet skisenter.  

Sikkerhet og testing

I løpet av sommeren har det pågått testing av tunnelens sikkerhetssystemer, og i disse dager starter opplæringen av Vegtrafikksentralens operatører. Vegtrafikksentralens opplæring forventes å pågå litt ut i oktober. Deretter må tunnelen godkjennes av Vegdirektoratet før veien kan åpnes. Publikum må derfor smøre seg med tålmodighet en liten stund til. Fylkeskommunen kommer tilbake til åpningsdato så fort denne er klar.

Prosjektfakta

• Strekning: Tanem-Tulluan, Klæbu, Trondheim kommune  
• Lengde: 4,5 kilometer ny vei, tunnel og bru  
• Hovedmål: Bedre trafikksikkerhet og miljø  
• Bygges av: Trøndelag fylkeskommune for Miljøpakken

Fra Trondheim

Veidrift innebærer å holde veiene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap.

Stor betydning for mange

Kontrakten omfatter drifts- og vedlikeholdsoppgaver på riksveier og gang- og sykkelveier langs riksveiene med tilhørende sideanlegg og rasteplasser i kommunene Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus, Trondheim, Malvik, Stjørdal, Levanger og Meråker.

I disse kommunene bor det over 310 000 innbyggere og kontrakten har store variasjoner fra høytrafikert storbyproblematikk i Trondheim til mer spredtbygde strøk og høyfjell med mindre trafikk.
– Totalt er det 410 kilometer med vei som kontrakten omfatter, hvorav 348 kilometer er riksvei og 62 kilometer er gang- og sykkelveier langs riksvei. Trafikken har et spenn mellom 100 til 60.000 kjøretøy per døgn. Denne kontrakten har stor betydning for alle innbyggerne i disse kommunene, de som er på lengre reiser og ikke minst næringstransporten, sier Per Fladvad som er prosjektleder for drift i område midt i Statens vegvesen.

Kontrakten gjelder fra 1. september 2025 til 31. august 2030 med mulighet for forlengelse i inntil tre år.

Holder ikke med bare lav pris

Tradisjonen har vært at driftskontrakter for veidrift har vært tildelt laveste pris, så lenge kvalitetskriteriene var oppfylt. Nå tas nye anskaffelsesformer i bruk, hvor også andre kriterier enn pris påvirker konkurransen.
– Dette er første driftskontrakt i Midt-Norge som legger vekt på og utfordrer entreprenørene til å tenke annerledes knyttet til klima og miljø, ha smarte løsninger for driftsopplegg for hele året og spesielt for vinterdrifta. Det gjør at entreprenørene kan bruke sin kompetanse og sine konkurransefortrinn, og ikke minst sørger dette for bedre veier og «mere for pengene» for de som trafikkerer disse strekningene, understreker Fladvad.
Tilbyderne vil bli vurdert knyttet til fire kriterier:

• K1 Tilbudssum: summen som leverandør oppgir i sitt tilbud.
• K2 Klima og miljø: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 175 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum.
• K3 Driftsopplegg for hele året: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 50 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum.
• K2 Vinterdrift: Leverandørenes besvarelse kan gi et fradrag med inntil 45 millioner kroner fra leverandørens tilbudssum ved beregning av tilbudets konkurransesum.

Kontraktssummen er den endelige summen som partene blir enige om i den inngåtte kontrakten.

Omfattende prosess

Som for driftskontrakten for veidriften av norddelen av Trøndelag skal det for denne kontrakten gjennomføres forhandlinger med aktuelle entreprenører:

• Pressemelding 16. september: Statens vegvesen lyser ut ny type konkurranse om vegdriften i norddelen av Trøndelag | Statens vegvesen (ntb.no)

Konkurransen foregår i to trinn. I første omgang må entreprenørene melde sin interesse for å bli med i anbudskonkurransen. Se hele kunngjøringen i Doffin:

• Driftskontrakt 9405 Trøndelag sør 2025-2030 | Doffin, Database for offentlige anskaffelser

Leverandørene som godkjennes inviteres til å komme med første tilbud. Deretter foretar Statens vegvesen en evaluering og inviterer tre til fire entreprenørene til forhandlinger.

Neste trinn er at entreprenørene leverer sitt andre og endelige tilbud, og Statens vegvesen vekter pris og de øvrige kriteriene for å avgjøre hvilken entreprenør som gir mest for pengene.

– Det blir tilbudskonferanse 15. oktober  2024 og fristen for innlevering av forespørsel om deltakelse i konkurransen blir 1. november 2024. Tilbudskonferanse arrangeres digitalt, noe som er besparende når det gjelder tid og kostnader både for tilbydere og Statens vegvesen. Dette er noe Statens vegvesen har gode erfaringer med. Vi har mål om at kontrakten med valgt entreprenør undertegnes cirka uke 14 i 2025.
Konkurransen gjennomføres via Statens vegvesens konkurransegjennomføringsverktøy (KGV).

Fakta om Statens vegvesens vegdriftskontrakter  

Landet er delt inn i 30 kontraktsområder for riksveg. Se oversikten her:

• Driftskontraktar per september 2024 | Statens vegvesen   

Fem nye vegdriftskontrakter får oppstart 1. september 2025: Hedmark, Gudbrandsdalen, Trøndelag nord, Trøndelag sør og Salten. 

Fakta om veidriftkontraktene:

• All drift og vedlikehold av riksveger utføres av private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden 2003.  

• Fram til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene felles for statlige og fylkeskommunale veger. Etter reformen har Statens vegvesen bare ansvar for riksvegene.  

• Standard kontraktsperiode er fem år, med gjensidig opsjon på tre år.  

• Pris er fortsatt det viktigste tildelingskriteriet, men fra 2025 vektlegges også CO2-utslipp og andre kriterier i alle driftskontrakter.  

• Alle entreprenører skal ha miljøsertifisering og må rapportere om CO2-utslipp.  

Alle kontrakter skal ha miljøkrav og insentiver til innovasjon. 

– Fem drepte er fem for mange. Mange har brått mistet et familiemedlem, en kollega eller en venn i måneden som gikk, sier direktør for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Guro Ranes. 

Hittil i år har 75 personer mistet livet i trafikken. Det er 16 færre enn på samme tidspunkt i fjor, og 14 færre enn i de ni første månedene i 2022. 

VÆR OPPMERKSOM I TRAFIKKEN: Mobilen kan koste deg eller andre livet – legg den bort før det er for sent!

Mange mc-ulykker 

I sommerhalvåret – fra april til september i år – har mer enn én av tre (35 prosent) omkommet på mc. Av disse omkom fem på lett mc. Fire av de som omkom på lett mc var gutter på 16 og 17 år. 

• Les også: Mobilen kan koste deg livet – legg den bort før det er for sent!>>>

Alle må bidra 

Alle som ferdes i trafikken må bidra. Nå går det mot kaldere tider og vinteren står for døren. NLF ber alle sine medlemmer om å gjøre sitt beste for å holde oppmerksomheten på trafikken og ferdes sikkert. 

Forbundet minner også alle yrkessjåfører om å signere kampanjen «Hendene på rattet – blikket på veien».   

FAKTA:

Utviklingstrekk i 2024 sammenlignet med 2023 

• Færre møteulykker 

• Færre ulykker på riks- og europaveier 

• Færre unge i alderen 16–24 år har omkommet 

• Færre middelaldrende, 45–64 år, har omkommet 

• Vestland har langt færre omkomne enn på samme tid i fjor, 4 i år mot 12 i fjor 

• Innlandet har færre omkomne enn på samme tid i fjor, 7 i år mot 14 i fjor 

• Akershus er fylket med flest omkomne så langt i år. 10 personer har mistet livet i Akershus til nå i år. 

Tabellen under viser antall drepte i trafikken der vogntog var involvert:

Kilde: SSB

NLF ser svært alvorlig på denne saken og har begynt å kartlegge hvor utbredt dette fenomenet er, og om trenden har kommet til Norge. En uformell undersøkelse antyder at det er flere sjåfører har opplevd noe som kan minne om denne TikTok-trenden. 

Ønsker å advare 

Administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, presiserer at det foreløpig ikke finnes belegg for å knytte de rapporterte hendelsene til denne trenden. 

– Vi ser imidlertid noen likhetstrekk med hendelsene som noen av våre medlemmer har opplevd, og velger derfor å advare. Media har begynt å skrive om saken, men så vidt meg bekjent, har ingen sett denne typen filmer med opphav i Norge ennå, sier Gravråk. 

Han oppfordrer nå alle lastebileiere til å gjøre sine sjåfører oppmerksomme på dette og informere om at man bør være spesielt på vakt dersom man ser flere unge mennesker samlet langs veikanten. 

Meld det inn til politiet 

Hvis du er så uheldig å oppleve en slik hendelse, er politiets oppfordring å rapportere dette umiddelbart til 112. Ved alvorlig ulykke skal nødnummer 113 selvfølgelig ringes. De understreker også at det er viktig å ikke kjefte på eller fysisk ta tak i barna, men forsøke å få navn og melde fra til politiet.  

• Les også saken på TV2 der NLF kommenterer saken>>>

Veitrafikken står for rett under en femtedel av Norges klimagassutslipp, og tyngre kjøretøy bidrar til omtrent halvparten av disse utslippene. For å stimulere til økt bruk av elektriske tungbiler har Enova tilbudt et program for utbygging av dedikert ladeinfrastruktur i en begrenset periode.

Ordningen er ment å redusere barrierer for investering i tunge elektriske kjøretøy og dermed styrke konkurransekraften til det elektriske alternativet i markedet.

Mange har allerede benyttet seg av dette programmet, men nå nærmer det seg siste sjanse til å søke. Planlegger du innkjøp av elektrisk tungbil og ønsker å installere ladestasjon på egen eiendom, har du fortsatt mulighet til å sende inn en søknad, men tiden er knapp.

Dette er en konkurransebasert ordning med faste søknadsfrister. Før du søker, anbefales det å lese informasjonen på Enovas nettsider, inkludert programkriteriene og pressemeldingene knyttet til tidligere frister.

• Her finner du mer informasjon om støtte til bedriftslading for tunge kjøretøy>>>  

Tidligere har Norges Lastebileier-Forbund (NLF) skrevet en sak på at mobiltellinger utført av Utrykningspolitiet (UP) over hele landet viser en nedgang i ulovlig mobilbruk blant sjåfører. Likevel er mobilbruk bak rattet fortsatt et større problem blant tungbilførere enn andre sjåfører, spesielt når det gjelder teksting og lesing på mobiltelefonen. Dette bekymrer NLF. 

Ifølge resultatene fra veikanttellingene er ulovlig mobilbruk vesentlig lavere blant personbilførere, med 2,1 prosent, sammenlignet med tungbilførere, hvor 7,1 prosent ble observert i brudd på mobilbrukslovene. Totalt ble 31 740 sjåfører observert under tellingene. 

• Les også: Nedgang i ulovlig mobilbruk bak rattet, men tungbilsjåførene synder mest>>>

Stadig fokus på trafikksikkerhet 

NLF har alltid vært opptatt av trafikksikkerhet og jobber aktivt med å bevisstgjøre både sjåfører og bransjen om risikoene ved mobilbruk under kjøring. Fra opplæring til daglige rutiner, formidler bransjen et tydelig budskap: legg bort mobilen før kjøreturen starter. Dette understrekes også under NLFs arrangementer og kampanjer. 

Da resultatene fra rapporten ble kjent, uttalte administrerende direktør i NLF, Knut Gravråk, at medlemmene er profesjonelle aktører og må derfor forvente at det stilles enda høyere krav til hvordan de oppfører seg i trafikken. 

Sterk satsing på trafikksikkerhetstiltak 

Trafikksikkerhet er blant de sakene som er øverst på agendaen, og NLF har gjennomført flere kampanjer for å redusere risikofylt adferd i trafikken. Kampanjen «Hendene på rattet – blikket på veien» og «Venner på veien» er noen av disse. Kjetting-NM og Kjettingdagen er også viktige tiltak for å øke bevisstheten om trygg kjøring. 

Som et ledd i det videre arbeidet har NLF laget en ny film som setter fokus på trafikksikkerhet og viktigheten av å holde oppmerksomheten på veien. 

Det er ikke lenger bare pris som teller når Statens vegvesen tildeler kontrakter for drift og vedlikehold av riksveger. Entreprenørene må også konkurrere om å finne gode løsninger for trafikantene, vinterdrift og utslippskutt. Det er tilbudet som gir det beste forholdet mellom pris og kvalitet som velges. 

For å finne fram til den entreprenøren som gir mest verdi for pengene, vil Statens vegvesen gå inn i forhandlinger med tre til fire entreprenører – før det gjennomføres en «finalerunde» mellom disse. 

Første runde 

Her er kandidatene som ønsker å være med i finalen om å drifte riksvegene i Hedmark i Innlandet: 

• Mesta as 
• Ommedal maskin as 
• Presis vegdrift as 
• Risa as 
• Stian Brenden maskin as 
• Svevia as 

I løpet av neste måned vil Statens vegvesen avgjøre hvilke entreprenører som går videre til forhandlinger. 

Kontrakten omfatter drift av 632 kilometer riksveg i Hedmark. Vegdrift innebærer å holde vegene trygge og framkommelige og omfatter blant annet brøyting, enkelt vedlikehold og beredskap. 

Mer enn pris 

Tradisjonelt har vegdriftskontrakter blitt tildelt entreprenøren som tilbyr lavest pris – så lenge kvalitetskravene er oppfylt. Men de siste årene har Statens vegvesen tatt i bruk nye anskaffelsesformer der også andre kriterier enn pris teller med i konkurransen. Konkurransen gjennomføres i to trinn. 

I Hedmarks-kontrakten utgjør vinterdrift om lag 70 prosent av kontraktsarbeidene og dette vil være sentralt tema i tildelingen. Her vil entreprenørene selv komme med løsninger for å sikre optimal vinterdrift. 

Nå er første tilbudsfrist for Hedmarks-kontrakten ute, og Statens vegvesen skal evaluerte de innkomne tilbudene og velge ut de entreprenørene som går videre til andre runde. 

Etter planen skal den nye vegdriftskontrakten for Hedmark skrives under i januar 2025. Kontrakten løper fra 1. september 2025 og fem år framover, pluss tre år gjensidig opsjon. 

Å støtte utbygging av hurtigladere er en del av Oslos overordnede strategi for å redusere utslippene fra tungtransporten, som i dag står for 14 prosent av de totale utslippene i hovedstaden.

Oslo kommune har tidligere gitt tilsagn til etablering av 55 ladepunkter for lastebiler og busser, og med disse nye prosjektene vil kommunen ytterligere styrke ladeinfrastrukturen for tunge kjøretøy.

Stort behov

For å få støtte i denne søknadsrunden var det en forutsetning at laderne skulle bygges langs vest- eller sørgående innfartsårer. Dette er veistrekninger hvor det er et ekstra stort behov for å bedre tilgangen på hurtigladere for tunge kjøretøy.

10 skritt i retning nullutslipp

Byråd for miljø og samferdsel, Marit Vea, understreker viktigheten av kommunens bidrag:

– Tempoet må opp i overgangen til nullutslipp i tungtransporten. For byrådet er det viktig at alle deler av næringslivet kan kutte utslipp og gjennomføre den grønne omstillingen. 10 nye hurtigladere for tungtransporten er 10 viktige skritt i retning av nullutslipp innen 2030, sier hun.

• Les også: Åpnet Norges største ladestasjon for tungbil

Bygger på tidligere suksess

Den nye støtterunden bygger videre på tidligere suksesser med kommunal støtte til ladeinfrastruktur for tungtransport. I 2022 ble det lansert en tilskuddsordning for offentlig tilgjengelige hurtigladere for tunge kjøretøy.

Etter de to første søknadsrundene i 2022 og 2023, ble det gitt tilsagn til 55 ladepunkter. Den første ladestasjonen finansiert av denne støtteordningen ble åpnet på Alnabru i august i år. I løpet av høsten forventes det at flere nye hurtigladestasjoner står klare.

Tidligere denne uken kom resultatene etter veikanttellinger av ulovlig mobilbruk som er gjennomført i alle UP-distrikt. 

Hovedfunn i undersøkelsen: 

• Nedgang i ulovlig mobilbruk fra 2022 til 2024.
• Nedgangen gjelder både bruk av mobiltelefon til prating og bruk av mobiltelefon til teksting/lesing.
• Tall fra UPs tre siste veikanttellinger (les: 2019, 2002 og 2024) viser at mobilbruken er høyest blant tungbilførere. 
• Tellingene viser at sjåfører oftest bruker mobilen ulovlig når de kjører på motorvei.

Resultatene fra veikanttellingen viste at ulovlig mobilbruk var betydelig lavere blant personbilførere (2,1 %) enn blant tungbilførere (7,1 %). Totalt ble 31 740 førere observert.

I rapporten står det også at «Det er viktig å merke seg at resultatene for tungbiler er mer usikre, da de er basert på et lavere antall passerte kjøretøy. Tunge kjøretøy utgjorde kun 6 % av de totalt observerte kjøretøyene, noe som kan påvirke påliteligheten av disse funnene.»

NLFs administrerende direktør, Knut Gravråk, både håper og tror at usikkerheten rundt funnene betyr at tungbilsjåførene ikke er fullt så uvettige med mobilbruk under kjøring som undersøkelsen antyder.

Hold blikket på veien

– Men uavhengig av om rapporten gir et godt bilde av utviklinga blant tungbilsjåfører eller ikke, er vårt grunnleggende budskap at enhver lastebilsjåfør som har blikket på telefonen i stedet for på veien er en for mye, sier Knut Gravråk.

Gravråk understreker at dersom vi skal nå visjonen om null drepte eller hardt skadde i trafikken er vi avhengig av at alle gjør det de kan for å minimere risikoen for en ulykke.

– Vi er proffe

– Da er det helt åpenbart at telefonen må ligge i fred når man kjører, fortsetter han.

Han minner om at NLF, i samarbeid med Statens vegvesen og Trygg Trafikk, i flere år har kjørt kampanjen «Henda på rattet – blikket på veien». 

– Vi er profesjonelle aktører, vi må derfor forvente at det stilles enda høyere krav til hvordan vi oppfører oss i trafikken, avslutter Gravråk.

• Her kan du lese hele rapporten >>> 

Løypa vil være stengt lørdag 21. september fra kl. 05:00 til 21:00. All kjøring i løypa er forbudt, og dermed vil alle veier og parkeringsplasser som munner ut i løypa, bli sperret. Forbudet mot kjøring gjelder også beboere med oppkjørsel eller garasje som munner ut i løypa.

Ved spørsmål angående redusert fremkommelighet, ta kontakt med Oslo Maraton og ikke nødetatene eller politiet. Ring telefonnummer +47 45 91 43 30.

Ring 3 vil ikke bli berørt av løypetraseene til BMW Oslo Maraton, og her vil trafikken gå som normalt.

• Skal du kjøre i sentrum, kan du sjekke ut hvor ruta går ved å følge denne linken>>>

Kravet om å bytte fartsskriver gjelder kun for de som driver internasjonal transport. Det er viktig å være klar over at dette også vil gjelde dersom man innimellom kjører over til Sverige eller i transitt gjennom Sverige som et eksempel.

De nye reglene gjelder altså ikke for kjøretøy som kun gjennomfører nasjonale transporter.

Tidsfrister:

31. desember 2024: Siste frist for å bytte fra enten analog, eller digital (G1V1, G1V2, G1V3 som er i kjøretøy registrert FØR den 19/6-2019 ) over til G2V2.

18. august 2025: Siste frist for å bytte fra den første smart versjonen, G2V1 som er i kjøretøy registrert FØR den 15/6-21/8-2023 , til G2V2.

OBS. For biler som er registrert i månedene før oppgitte datoer kan det være klokt å ta en teknisk utskrift og dobbeltsjekke hvilken versjon som er installert eller kontakte leverandør.

Dersom dette ikke gjennomføres, vil man trolig bli bøtelagt på lik linje som om man ikke har installert noen fartsskriver.

Ikke vent med å bytte

Fristene som er satt, er endelige, og det skal være nok fartsskrivere på lager for tiden. Det vil derfor være lurt å planlegge skifte av fartsskriver i forbindelse med annet servicearbeid og ikke vente helt opp mot fristen. Da vil det være fare for å måtte stå i kø for ny fartsskriver.

Dersom du fremdeles kjører med en eldre fartsskriver, begynner det å haste.