Finnmark

Vei

Prosjekter prioritert i planporteføljen.

E45 Kløfta

E45 mellom Alta og Suolovuopmi i Alta kommune er en viktig strekning for transport mellom Finnmark og utlandet. Transport gjennom Kløfta er raskeste vei for befolkningen i Kautokeino og omliggende distrikt til flyplass. Strekningen er skredutsatt, og omkjøring ved stenging er svært lang. Strekningen utgjør også en flaskehals for tungtrafikken vinterstid. Det er behov for å avhjelpe de trafikale problemene og redusere skredfaren, samt bedre forholdene for gående og syklende. Det foreligger vedtatt reguleringsplan på strekningen. Sum investeringer, 1,7 milliarder kroner.   Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

Rv 94 Saragammen–Rypefjord

Rv 94 Saragammen–Rypefjord er den eneste innfartsveien til Hammerfest, og riksveien er viktig for Kvalsund og Hammerfest. Sykehuset betjener store deler av befolkningen i Vest-Finnmark. Strekningen er svært skredutsatt, med hyppige veistengninger, spesielt om vinteren. Strekningen har vedtatt reguleringsplan og omfatter bygging av tunnel og ny vei i Rypefjord. Sum investeringer, 1,1 milliarder kroner. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode.

E6 Høybukta–Hesseng inkl. Langfjordstrømmen bru

E6 Høybukta–Hesseng er eneste innfartsveien til Kirkenes og eneste atkomst mellom Kirkenes by og Kirkenes lufthavn. Det er betydelig forsvarsaktivitet i området. På strekningen ligger Langfjordstrømmen bru som er en flaskehals med dårlig trafikksikkerhet. Det skal bygges ny vei langs eksisterende E6 og sikker kryssing av fjorden. Sum investeringer, 1,5 milliarder kroner.

Utbedringsstrekning

Rv 92 Karasjok–Gievdneguoikka

Strekningen har dårlig fremkommelighet og forutsigbarhet og er ulykkesutsatt. Det er behov for å bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet, hovedsakelig gjennom etablering av gul midtstripe og forsterket midtoppmerking, utbedring av sideterreng og utbedring av bruer/konstruksjoner.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Finnmark skal få til sammen 1,3 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 250 millioner kroner sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. 

Kyst

Fiskerihavnetiltak Vardø fiskerihavn
Vardø er Finnmarks eldste fiskevær, og kommunen livnærer seg i stor grad av fiskenæringen. Vardø fiskerihavn er kommunens største havn for kystfiskeflåten, og ligger nær fiskefeltene. Havnen er i tillegg anløpshavn for kystruten Bergen–Kirkenes. Det er i dag store utfordringer med bølger, strøm og vind fra nordvest til nordøst som vanskeliggjør liggeplasser i havna. I tillegg er havnebassenget grunt, og tidevannet setter begrensninger for når større fartøy kan anløpe havna. Gjennom nye navigasjonsinnretninger, utdyping og skjerming vil det legges til rette for bedre fremkommelighet og økt sikkerhet. Tiltaket vil også gi havnen økt relevans som nødhavn ved dårlig vær og vind. I et geopolitisk perspektiv, vurderes verdien av tiltaket som nasjonalt viktig.

Nordland

Vei

Følgende veiprosjekter i Nordland er prioritert i planporteføljen.

E6 Ulvsvågskaret

E6 over Ulvsvågskaret er i dag en lang og bratt flaskehals for tungtransporten.  Ny E6 skal legges i tunnel for å gi forutsigbar fremkommelighet og redusere risiko for uforutsette hendelser som medfører stengt vei, særlig på vinterstid. Det er vedtatt reguleringsplan for strekningen. Sum investeringer, 1,9 milliarder kroner. 

E6 Sommerset–Mørsvikbotn

Strekningen fra Sommerset til Mørsvikbotn i Sørfold kommune inngår i strekningen Megården–Mørsvikbotn, og er en videreføring av Megården–Sommerset som er bundet. Dagens vei mellom Megården og Mørsvikbotn er 58 kilometer lang med 16 tunneler. 12 av de 16 tunnelene tilfredsstiller ikke kravene i tunnelsikkerhetsforskriften når det gjelder sikkerhetsutrustning, veibredde, høyde, lys, stigning og kurvatur, og flere har fått nedsatt hastighet. Seks av tunnelene ligger på strekningen Sommerset–Mørsvikbotn. Ingen av disse tilfredsstiller tunnelsikkerhetsforskriften. Strekningen er ulykkesbelastet og må ofte stenges vinterstid for bilberging. Omkjøring via Sverige tar minst 11 timer, noe som er et problem med hensyn på samfunnssikkerhet. Det er behov for å tilfredsstille tunnelsikkerhetsforskriften, fjerne flaskehalser på E6 og gi mulighet for omkjøring. Strekningen forberedes for optimalisering og det er aktuelt å revidere vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 6,9 milliarder kroner. 

E10 Nappstraumen–Å

E10 mellom Nappstraumen i Flakstad og Å i Moskenes kommune har lav standard på store deler av strekningen og mangler gul midtlinje. Veien har mange flaskehalser og er utsatt for skred, vind og høye bølger. Strekningen er Nasjonal turistvei. Det er behov for å øke regulariteten og forbedre trafikksikkerheten. Strekningen har vedtatt reguleringsplan. Sum investeringer, 1,5 milliarder kroner. 

E6 Sørelva–Borkamo

Prosjektet omfatter utbedring og bygging fra Sørelva nord på Saltfjellet ned til Borkamo i Saltdal kommune. Prosjektet er overført fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og uoversiktlig med bratte stigninger og mange svinger. Vinterstid skaper dette dårlig fremkommelighet. Det er vedtatt reguleringsplaner for strekningen. Sum investeringer, 1,4 milliarder kroner. 

Utviklingsporteføljen

Prosjektene E6 Narviktunnelen og E10 Fiskebøl–Nappstraumen ligge inne i utviklingsporteføljen.

Mindre investeringstiltak

Det er også aktuelt å starte utbyggingen av flere prosjekter med kostnadsanslag under 1 milliard  kroner i første seksårsperiode, f.eks. E10 Evenes flyplasskryss. E10 med tilhørende veisystem er trafikkfarlig og tilfredsstiller ikke dagens krav. Det er dårlig sikt og manglende kapasitet til å håndtere trafikken i området. Det prioriteres å bedre adkomsten og trafikksikkerheten til Evenes flystasjon.

Videre er det aktuelt å bygge ny adkomstvei til ny Bodø lufthavn. Prosjektet består av ny rv. 80 frem til ny flyplassterminal og skal gi rask, trygg og effektiv adkomst til Bodøs nye lufthavn.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Nordland skal få til sammen 4 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på nærmere 800 millioner kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. 

Jernbane
Mindre investeringstiltak

Regjeringen legger opp til om lag 2,2 milliarder kroner årlig til mindre investeringstiltak på jernbane, som vil bidra til sikrere transport og bedre utnyttelse av infrastrukturen. Blant aktuelle tiltak for prioritering er tiltak for rassikring, sanering av planoverganger, klimatilpasning og tømmertransport på jernbanen. Disse tiltakene har en bred geografisk spredning.

Tiltak innenfor potten til mindre investeringstiltak har en god geografisk spredning. For Ofot- og Nordlandsbanen kan det blant annet være aktuelt å prioritere miljø- og sikkerhetstiltak som fjellsikring, etablering av nye viltgjerder, miljøopprydding, øke kapasiteten på Fauske terminal og øke kapasiteten ved samtidig innkjør ved enkelte stasjoner.   

For Ofotbanen vil det også være aktuelt å øke kapasiteten for malmtransporten og persontrafikken. Viktige tiltak for å få til dette er å bygge nye kryssingsspor som Søsterbekk, Katterat og Horisontalen, samt øke aksellasten fra 31 til 32,5 tonn.

Økt kapasitet for kombigods Oslo–Narvik, via Sverige
Effektpakken legger til rette for økt toglengde fra 550 meter til 740 meter. Dette vil gjøre det mulig å frakte 32 prosent mer godsvolum på banen. Aktuelle tiltak for å oppnå effekten er forlengelse av kryssingsspor på Rånåsfoss og Seterstøa, nye kryssingsspor på Bodung og Galterud, og forlengelse av kryssingsspor og sanering av planoverganger langs Kongsvingerbanen. Effektpakken omfatter blant annet tiltak på Narvik stasjon. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 3,2 milliarder kroner i første seksårsperiode og 0,8 milliarder kroner i andre seksårsperiode.

Økt kapasitet for kombigods Trondheim–Bodø
På litt lenger sikt planlegges oppstart av effektpakken for flere kombigodstog på Nordlandsbanen. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,3 milliarder kroner i andre seksårsperiode til effektpakken. Effektpakken muliggjør en økning i antall godstog fra dagens åtte til ti tog per dag i begge retninger. I tillegg legges det til rette for én reserveruteleie, som muliggjør en ytterligere økning på to tog i begge retninger per dag, men som må vurderes opp mot driftskvaliteten. Kapasitetsøkende tiltak: nytt kryssingsspor på Sukkertoppen. Det forutsettes at tiltakene i effektpakken for kombigods mellom Oslo og Trondheim er gjennomført.

Elektrifisering (KVU Green)
Rundt 80 prosent av jernbanetrafikken drives elektrisk, men sektoren har utslipp fra togtrafikk på dieselstrekningene Røros- og Solørbanen, Nordlandsbanen, og Raumabanen. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomførte Jernbanedirektoratet gjennomført en konseptvalgutredning (KVU) for reduserte utslipp av klimagasser på jernbanen (KVU Green) i 2023. IKVU Green vurderes lønnsomhet ved innføring av alternative fremdriftsteknologier som batteri og hydrogen, herunder også hybride alternativer, i kombinasjon med kontaktledningsanlegg. I utredningen anbefales det å gå videre med to særskilte konsepter; elektrifisering av Røros- og Solørbanen, og batteri (med delelektrifisering) av Nordlandsbanen. KVUen har vært gjennom ekstern kvalitetssikring (KS1). Regjeringen vil ta stilling til konseptvalg basert på KVU og KS1. Oppfølging av KVU-en kan innebære oppstart av elektrifisering av Røros-, Solør-, Nordlands- og Raumabanen, som vil gi mer miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. I NTP 2025–2036 har regjeringen prioritert 0,1 milliarder kroner i første seksårsperiode og 5,1 milliarder kroner i andre seksårsperiode. I KVU-en er tiltakene på Nordlandsbanen beregnet å koste om lag 6,5 mrd. kr. og tiltakene på Røros- og Solørbanen er beregnet til ca. 8,6 milliarder kroner. Kostnadsestimater fra KVU-er er grove anslag og forbundet med stor usikkerhet.
ERTMS 

Regjeringen har prioritert om lag 28 mrd. kroner til implementering av ERTMS på jernbanen i Norge de neste ti årene. ERTMS er et felleseuropeisk, digitalt signal- og sikringssystem som skal innføres på hele det norske jernbanenettet. ERTMS skal bl.a. gi et mer effektivt vedlikehold og økt driftsstabilitet gjennom færre tekniske feil som påvirker togtrafikken. I tillegg vil det bli mulig å øke utnyttelsen av eksisterende infrastruktur, gi mer effektive arbeidsprosesser og bedre informasjon til de reisende i sanntid. Systemet skal innføres i Norge til midten av 2030-tallet. Nordlandsbanen skal få ERTMS fra 2024. Ofotbanen får ERTMS fra 2028. Se her for oppdatert informasjon:  https://www.banenor.no/Prosjekter/prosjekter/ertms/ 

Vedlikehold og fornyelse

Regjeringens viktigste prioritering for jernbanen i planperioden er å ta vare på kundene som bruker toget, gjennom bedre og økt vedlikehold av infrastrukturen vi har. Regjeringen prioriterer totalt 40 milliarder kroner til drift og vedlikehold og 52 milliarder kroner til utbedringer i første seksårsperiode. Innsatsen på vedlikehold og fornyelse skal prioriteres tydeligere mot de strekningene og knutepunktene der trafikken er størst og konsekvensene av feil for nettet for øvrig er størst for reisende og godstransport. Satsingen vil komme jernbanen over hele landet til gode. Bane NOR har anslått at innstillinger og forsinkelsestimer vil reduseres med opptil 30 prosent i slutten av planperioden, som følge av økt ressursinnsats og ny arbeidsmetodikk.

KVU Nord-Norgebanen 

På bestilling fra regjeringen er det nylig gjennomført en konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen. Utredningen har vurdert ulike konsepter for en ny jernbane på strekningen Fauske–Narvik–Tromsø, med mulig sidebane til Harstad. Utredningen viser at bygging av en Nord-Norgebane vil ha store negative virkninger for natur og miljø, med trasé gjennom sårbare naturområder og store negative konsekvenser for reindrift og urfolks interesser. Utredningen viser at utslippene i anleggsfasen vil bli så store at de aldri vil kunne tjenes inn i analyseperioden på 75 år. På nytte-siden pekes det på at Nord-Norgebanen kan være positiv for samfunnssikkerhet og region-forstørring. I utredningen anbefales det å gå videre med et konsept som går ut på å utvikle Nordlandsbanen og Ofotbanen. Ekstern kvalitetssikring KS1 pågår, og skal ferdigstilles innen uke 37 (2024). Deretter vil regjeringen ta stilling til konseptvalg og eventuell videre planlegging av Nord-Norgebanen.

Luftfart

Byggingen av ny lufthavn ved Mo i Rana og flyttingen av lufthavnen i Bodø skal gjennomføres i tråd med foreliggende planer. Statens gjenstående forpliktelser i prosjektene er fra 2025 om lag 4,5 milliarder kroner, som må finansieres over statsbudsjettet i første seksårsperiode.

By/kollektivt

Tilskudd til mindre byområder

Regjeringen vil videreføre tilskuddsordningen for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet i fem byområder som ikke er omfattet av byvekstavtalene. Ordningen var i utgangspunktet avgrenset til fire år, men regjeringen prioriterer å videreføre tilskuddet i planperioden fram til 2036 med 50 millioner kroner i årlig gjennomsnitt. Midlene skal gå til mindre investeringer i gang- og sykkelveier og kollektivtiltak.

Bodø har oppfylt kriteriene for å få tilskudd og har blitt tildelt midler fra ordningen de siste årene, og vil også være aktuell for tilskudd i planperioden. Samferdselsdepartementet vil vurdere innretningen av ordningen nærmere, blant annet hvordan det kan legges til rette for økt langsiktighet og forutsigbarhet for byområdene som mottar tilskudd.

Kyst

Fiskerihavnetiltak Andenes fiskerihavn
Andenes fiskerihavn i Nordland ligger godt til på grunn av kort vei til gode fangstfelt. Utviklingen i dagens fiskeflåte samt sandvandring har imidlertid ført til at dybden i havna nå er for liten, og grunne områder i innseilingen har flere ganger medført grunnstøtinger. Tiltaket vil gi flere liggeplasser og legge til rette for utvikling av næringsareal. Tiltaket bidrar også til samfunnssikkerhet og ivaretakelse av militære behov, blant annet fordi norske og allierte forsvarsstyrker kan benytte havneanleggene under øvelser.

Fiskerihavnetiltak Røst fiskerihavn
Røst fiskerihavn i Nordland er svært viktig under Lofotfiske. På grunn av nærheten til fiskefeltene er det flere hundre fiskere som har base på Røst. Utdyping i innseilingen, etablering av snuareal ved fergeleiet og flere nye navigasjonsinnretninger vil blant annet bidra til å redusere kanselleringer av anløp som kan medføre store verditap fordi fisken forringes, samt sikre lokalbefolkningen bedre regularitet ved bruk av ferjen.

Fiskerihavnetiltak Værøy fiskerihavn
Værøy er en øykommune i Nordland, lokalisert ytterst i Vestfjorden. Det meste av næringsvirksomheten er knyttet til fiskerinæringen, og det er i dag en positiv trend i antall fiskere. Det er risikabelt og utfordrende for fartøy å anløpe Værøy fiskerihavn, og anløp av både ferje, last og fiskefartøy kanselleres jevnlig. Utviklingen i fiskeflåten i retning større fartøy øker utfordringen. Tiltakene som skal gjennomføres vil tilrettelegge for trygg ankomst for større fiskefartøy, samt godsfartøy relatert til industri.

Troms

Vei

E8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl. F2-lenka

E8 Flyplasstunnelen utgjør strekningen mellom Breivika og Langnes i Tromsø kommune inkludert ny vei til flyplassen (F2-lenka). Dagens rv. 862 Tverrforbindelsen har dårlig fremkommelighet, særlig for busser og vogntog vinterstid, på grunn av sterk stigning. Dårlig kapasitet i kryssene skaper køer. Veien går gjennom tett bebyggelse og skaper miljøproblemer. Det er behov for effektiv transport til Tromsø lufthavn, redusert kjøretid, bedre trafikksikkerhet og bedre robusthet med hensyn på beredskap. Strekningen inngår i bypakke Tenk Tromsø og reguleringsplanarbeid pågår. Sum investeringer, 2,8 milliarder kroner. 

E6 Nordkjosbotn–Hatteng

Prosjektet, som ligger i Balsfjord og Storfjord kommune, overføres fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og har flere avkjørsler til eiendommer og tilfredsstiller ikke dagens krav til standard og trafikksikkerhet. Det er vedtatt reguleringsplaner for strekningen. overføres fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og har flere avkjørsler til eiendommer, og tilfredsstiller ikke dagens krav til standard og trafikksikkerhet. Det er vedtatt reguleringsplaner for strekningen. Sum investeringer, 1,6 milliarder kroner. 

E6 Olderdalen–Langslett

Prosjektet, som ligger i Kåfjord og Nordreisa kommune, overføres fra Nye Veiers portefølje. Veien er smal og mangler gul midtlinje, og har en del randbebyggelse og partier med dårlig fremkommelighet for tungtrafikk, spesielt om vinteren. Det foreligger ikke vedtatt reguleringsplan for strekningen. Prosjektet kan være aktuelt for oppstart i første seksårsperiode. Sum investeringer, 1,6 milliarder kroner.

Fylkesvei

Som en del av strategien å ta vare på det vi har prioriterer regjeringen mer penger til opprusting av fylkesveinettet. De økonomiske rammene til fylkesvei i Nasjonal transportplan 2025-2036 er 30,6 milliarder kroner i første seksårsperiode og 34,4 milliarder kroner i andre seksårsperiode. Regjeringens prioritering innebærer totalt 15,7 milliarder kroner mer til fylkesvei over tolvårsperioden sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet. Dette er i tråd med Hurdalsplattformen og punktet om å utarbeide en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveier i samarbeid med fylkeskommunene.

I tillegg legger regjeringen opp til å avvikle den øremerkede tilskuddsordningen til fylkesveier på SDs budsjett og overføre disse midlene til KDDs budsjett. Dette gir fylkeskommunene større grad av frihet og reduserer byråkratiet knyttet til øremerkede midler. Regjeringen legger opp til å videreføre tilskuddsordningen til utbedring på fylkesveier for tømmertransport, med sikte på å doble midlene i perioden. Regjeringen legger også opp til en økt satsing på ras- og skredsikring på fylkesvei.

Totalt for fylkesvei legges det opp til at Troms skal få til sammen 3,3 milliarder kroner i første seksårsperiode, i tillegg til det ordinære rammetilskuddet. I første seksårsperiode innebærer det en økning på over 600 millioner kr sammenlignet med flat videreføring av 2024-budsjettet.   

Ingen av de foreslåtte fylkesveiene omklassifiseres til riksvei. Regjeringen legger opp til en ny øremerket ordning for tilskudd til fylkeskommunene for opprusting av kritiske bruer for militær mobilitet. For hele landet prioriteres det totalt 600 millioner kr til dette i planperioden. Det nye øremerkede tilskuddet til Kritiske bruer for militær mobilitet på fylkesveinettet innebærer midler til 14 identifiserte bruer på fylkesveinettet i Buskerud, Innlandet, Trøndelag, Troms og Vestland.

Jernbane

KVU Nord-Norgebanen

På bestilling fra regjeringen er det nylig gjennomført en konseptvalgutredning for Nord-Norgebanen. Utredningen har vurdert ulike konsepter for en ny jernbane på strekningen Fauske–Narvik–Tromsø, med mulig sidebane til Harstad. Utredningen viser at bygging av en Nord-Norgebane vil ha store negative virkninger for natur og miljø, med trasé gjennom sårbare naturområder og store negative konsekvenser for reindrift og urfolks interesser. Utredningen viser at utslippene i anleggsfasen vil bli så store at de aldri vil kunne tjenes inn i analyseperioden på 75 år. På nytte-siden pekes det på at Nord-Norgebanen kan være positiv for samfunnssikkerhet og region-forstørring. I utredningen anbefales det å gå videre med et konsept som går ut på å utvikle Nordlandsbanen og Ofotbanen. Ekstern kvalitetssikring KS1 pågår, og skal ferdigstilles innen uke 37 (2024). Deretter vil regjeringen ta stilling til konseptvalg og ev. videre planlegging av Nord-Norgebanen.

By/kollektivt

Byvekstavtale for Tromsø

I planperioden vil regjeringen prioritere 88 mrd. kr til byvekstavtaler, belønningsavtaler og tilskuddsordning for klima- og miljøvennlig byutvikling og god fremkommelighet. Dette inkluderer midler til å følge opp byvekstavtalen for Tromsø som ble inngått i 2023, og reforhandle og forlenge avtalen ut over dagens avtaleperiode som går frem til 2032.

Hensikten med byvekstavtalene er at klimagassutslipp, kø, luftforurensning og støy skal reduseres gjennom effektiv arealbruk og ved at veksten i persontransporten tas med kollektivtransport, sykling og gange – ofte omtalt som nullvekstmålet. Staten bidrar til å finansiere et bedre kollektivtilbud og sammenhengende nett for gående og syklende, som støttes opp av lokale virkemidler som restrik­tive tiltak mot biltrafikk og en effektiv arealbruk, samt drift av kollektivtrafikk og investeringer i infrastruktur.

Kyst

Fiskerihavnetiltak Årviksand fiskerihavn

Årviksand fiskerihavn i Troms har fiskemottak og -foredling. På grunn av sandvandring er det oppgrunning som fører til store utfordringer ved dagens innseiling. Tiltakene vil bidra til enklere og sikrere anløp og manøvrering i havna, og muliggjør anløp av større fartøy.