Sommeren er på hell, og mange har benyttet ferien til å lade batteriene og utforske eget land. På tross av koronaviruset har likevel ikke verden rundt oss stått stille. Mens ferierende nordmenn slet med å finne plass til bobil eller telt på brått overbefolkede campingplasser, var de folkevalgte i EU-parlamentet på jobb. Etter mange år med seig dragkamp og tunge politiske prosesser i EU-systemet, ble endelig alle delene av den mye omtalte mobilitetspakke 1 vedtatt 10. juli.

Vedtakene, støttet av et stort flertall av Europa-parlamentet, markerer en viktig seier for alle som ønsker seg mer rettferdige konkurransevilkår i den europeiske transportnæringen og bedre forhold for sjåførene.

Mange gode nyheter

Gode nyheter kan nevnes i fleng. Kabotasjereglene skal strammes inn ved å innføre en karensperiode. Det innebærer at de aktuelle lastebilene, etter å ha kjørt sine tre lovlige kabotasjeturer, må forlate landet, og ikke kan utføre nye kabotasjeturer før denne karensperioden er utløpt. Lastebilsjåførene blir pålagt retur til hjemlandet hver åttende uke, og får rett til å vende hjem hver fjerde uke.

Det slås også fast at sjåførene har krav på å tilbringe ordinær ukehvil utenfor lastebilen på arbeidsgivers regning. Disse reglene (endringene i kjøre og hviletid, unntatt pålegg om hjemreise hver 8. uke)  trer i kraft allerede 20. august i år, og vil slå beina under praksisen med nomadesjåfører som i månedsvis lever under kummerlige forhold på døgnhvile- og rasteplasser mens de venter på oppdrag.

Enda viktigere for norske transportører er kanskje at lønn for tredjelandskjøring ifølge vedtakene skal følge nivået der transporten faktisk utføres. Transportbedrifter fra lavkostland som har gjort det til sin forretningsmodell å kjøre faste ruter mellom de skandinaviske landene med et langt lavere lønnsnivå, vil med disse endringene få et kostnadsbilde mer likt de lokale transportbedriftene.

Det er også verdt å nevne at varebiler i internasjonal transport også underlegges kjøre- og hviletid, og må installere fartsskriver. Dette vil ikke bare bedre trafikksikkerheten, men også bedre arbeidshverdagen for varebilsjåfører, som i teorien kan presses til å kjøre uten pause, dag og natt.

Myndighetene må ta grep

NLF, og en hel rekke andre organisasjoner, har i flere år stått på barrikadene for å sikre disse endringene. At denne innsatsen nå langt på vei resulterer i full seier, taler for å la champagnekorkene fly. Jeg lar likevel ikke begeistringen ta fullstendig overhånd. Et strengere og mer rettferdig regelverk betyr ingenting dersom myndighetene ikke tar kraftfulle grep for å sikre at det overholdes. Dette har NLF vært tydelige på hele veien.

Et annet viktig poeng er at slike kamper aldri er vunnet for alltid. Useriøse aktører som ønsker å operere i gråsonene vil alltid finne og utnytte smutthull i lovgivningen. Arbeidet for å luke ut de useriøse bedriftene og sørge for en sunn næring må derfor fortsette med uforminsket kraft. Men sjelden har lyset i enden av tunellen virket nærmere enn nå.

Summen av innstrammingene i EU, kombinert med vedtakene Stortinget gjorde før påske, vil kunne føre til store, positive endringer. Stortinget instruerte den gang regjeringen om å utrede og fremme forslag om et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge. De ba også om at elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske, og at regjeringen fremmet forslag om nødvendige regelendringer som sikrer at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket når bruddet oppdages.

Ta tiden til hjelp

Alt er duket for at kontroll og sanksjonering kan gjøres langt mer effektivt og treffsikkert. Men den viktigste delen av jobben gjenstår. Det vil fremdeles ta tid før norske transportbedrifter kan nyte godt av resultatene.

I tiden fremover vil arbeidet med implementeringen av lovverket bety nye runder med tøffe forhandlinger når de politiske beslutningene må oversettes til konkrete lovendringer. For regelendringer i Norge kreves dessuten vedtak i EØS-komiteen om å ta inn reglene i EØS-avtalen og en nasjonal gjennomføring.

NLF og jeg har i alle fall brettet opp ermene, og håper at våre nasjonale politikere gjør det samme. For om vi lykkes, vil transportnæringen få et realt kinderegg: En bedre konkurransesituasjon, en bedre hverdag for den enkelte sjåfør og en bedre trafikksikkerhet.