Regjeringens signaler om en sakte åpning av samfunnet er godt nytt, og noe vi håper kan snu utviklingen for næringer som sliter i disse dager. Til tross for varslet åpning må vi nok forvente å være i en krisesituasjon i lang tid ennå. Det gjelder også transportnæringen.
Den krevende situasjonen vi er i, gjør det ikke mindre viktig å sette transportbransjen på dagsordenen. Det er lenge siden vårt slagord «uten lastebilen stopper Norge» har blitt så tydeliggjort som nå. Uten en operativ transportnæring med sjåfører og terminalarbeidere som står på for å sikre mat i butikkhyllene, drivstoff på stasjonene, utstyr på sykehusene og brøyting av veiene, hadde Norge virkelig vært i krise.
Da koronakrisen veltet over oss, var NLF raskt ute med en undersøkelse for å kartlegge hvordan krisen påvirker transportbransjen. De aller fleste av medlemsbedriftene våre har opplevd lavere etterspørsel eller kanselleringer. Ved påskeferiens start svarte nær 4 av 10 av våre medlemsbedrifter at de har iverksatt permitteringer, 7 av 10 har opplevd kanselleringer og like mange svarer at det kan bli aktuelt å permittere. Svarene viser en jevn, negativ utvikling ettersom krisen har tiltatt. At de ferskeste tallene viser at bare 14 prosent frykter konkurs, forteller oss at det tross alt er optimisme der ute.
Svarene fra undersøkelsen viser at næringen vår på mange måter speiler samfunnet – noe som understreker hvor viktig denne næringen er. Hvis ikke transportnæringen fungerer, går også resten i stå. Aktiviteten i samfunnet er avgjørende for at transportbedriftene skal ha nok å gjøre. At Statens vegvesen nå ruller ut 600 millioner kroner ferske koronakroner, er ett av flere viktig bidrag for å holde hjulene i gang. Det burde imidlertid helt åpenbart ha vært mye mer. Behovet er så definitivt til stede.
Et annet viktig bidrag er selvfølgelig Stortingets ulike krisepakker. For å ta del i disse er det viktig at bedriftene har full kontroll i eget hus. Regnskapene må være oppdaterte og en må ha kontroll over markedet sitt. Hvis likviditetskrisen er tiltagende og en trenger penger nå, er det for sent å skaffe seg oversikt når søknadene skal sendes.
Dessverre er det mye som tyder på at de minste bedriftene vil få lite eller ingen ting igjen fra kontantstøtten til næringslivet. Det beklager vi sterkt. Logikken i at bedrifter som mister omsetningen som følge av statens eller kommunens vedtak, skal få mere enn de som indirekte mister omsetning som følge av de samme vedtakene, skjønner vi ikke. Egenandel på kr 10.000 og 80 i stedet for 90 prosent dekning høres ikke så mye ut for en stor bedrift. For de titusener av bedrifter med en til fire ansatte som nå er satt i en knipe, kan det være forskjellen på skifteretten eller ikke. I Norge er det 100.000 bedrifter med en til fire ansatte. De utgjør 17 prosent av alle registrerte bedrifter! Dette er særlig synlig i transportnæringen, der hele ni av ti NLF-bedrifter har under fem ansatte.
Til tross for kritikken, er jeg selvfølgelig glad vi lever i et land som i det hele tatt har muligheten til å vedta slike pakker. Norsk næringsliv er i så måte svært privilegerte. De øvrige pakkene som Stortinget har vedtatt, har i ulik grad vært tilpasset transportnæringen, dog med fokus på de større bedriftene.
Det er en lettelse at smittebegrensningstiltakene fra norske myndigheter ser ut til å virke, og at Norge ikke er i nærheten av å oppleve de dramatiske scenene vi ser i andre land. Det er positivt at vi kan lette på tiltakene i Norge, men det er åpenbart at vi også er nødt til å opprettholde en svært streng grensekontroll for å sikre at smittespredningen ikke tar seg opp igjen. Det er imidlertid verken smittevern eller krisepakker som vil bidra til lønnsomme arbeidsplasser i transportnæringen. Det er det kun aktivitet i samfunnet som gjør, som igjen genererer positiv drift i transportbedriftene.
Mange snakker om gjenreisingen av norsk næringsliv, og at den nasjonale dugnaden må fortsette. Det snakkes om å ta vare på egne bedrifter; vi skal kjøpe norsk mat, bruke norske entreprenører, vi skal feriere i Norge og vi skal sørge for at vi alle kommer oss godt gjennom krisa. Aktivitet, ikke krisesubsidier. Det må også inkludere norsk transportnæring. NLF har dratt i gang en kampanje med støtte til norske transportører. Kampanjen støttes av Fellesforbundet og Yrkestrafikkforbundet. Vi forsøkte også få støtte fra NHO LT, Virke og Spekter, men det ble for sterkt for dem å oppfordre til bruk av norske transportører, til tross for at organisasjonene deres i alle andre sammenhenger har som fokus å støtte opp under norsk næringslivs konkurranseevne. Jeg respekterer beslutningen deres, men må innrømme at jeg er skuffet på vegne av den norske transportnæringen.
Norske, seriøse transportbedrifter er den beste måten å sikre kvalitet og anstendighet i næringen. Disse bidrar til å sikre arbeidsplasser i by og bygd, og står mange steder i fremste rekke for å sikre et lokalt næringsliv som er helt avhengig av transport for å få varer inn og produkter ut. Det er derfor svært viktig å bevare en norsk, desentralisert og privat transportnæring; ikke bare for arbeidsplasser, men også for aktivitet rundt omkring og nærhet mellom kunde og transportør. Man glemmer ofte at der den ene parten i et forhold arbeider i industrien eller pleie- og omsorgssektoren, der kjører den andre parten lastebil, varebil eller buss. Disse kan ikke erstattes av utenlandsk arbeidskraft, uansett hvor billig den er. Jeg er derfor stolt av den enorme innsatsen som nå nedlegges, og oppfordrer alle lesere til å kjøpe tjenester fra norske transportbedrifter, så sant det er mulig.
Denne saken sto først publisert i Transport Inside/ mtlogistikk.no