I forrige uke presenterte Lastebil.no en rekke artikler som viser hvordan mange transportmeglere opererer med priser som knapt dekker utgifter til drivstoff og bompenger, i tillegg til at mange bryter norsk lov og ikke overholder sin informasjons- og påseplikt.
Morten Nore i Moss Transportforum har lang erfaring med kjøp og salg av transporttjenester. Han bekrefter at prisene Lastebil.no har innhentet fra meglerne slett ikke utgjør unntak, men snarere regelen innen langtransport. Han tror utviklingen må sees i lys av kabotasjemarkedet, hvor utenlandske aktører gjerne tar på seg billigturer for å posisjonerer seg i det lukrative innenlandsmarkedet.
– Dette er priser som åpenbart ikke er ment for å leve av, men for å drive ren flytting av kjøretøy. Ved å ta en billigtur tilbake til Østlandet hvor det oftest er flere kabotasjeoppdrag, holder man det gående uten at bilen kjører tom.
Bruker mal fra Arbeidstilsynet
Han oppgir at han daglig får e-poster fra østeuropeiske selskaper som forteller om biler med ledig kapasitet i Norge. Disse går rett i den digitale papirkurven. Moss Transportforum handler nemlig kun transport fra aktører de kjenner ut og inn.
– Vi jobber bare med norske selskaper og stort sett bare norske sjåfører. Det gjør vi for å sikre at vi kan innhente dokumentasjonen som er påkrevd fra myndighetene.
Nore viser frem et eksempel på stikkprøver som tas med jevne mellomrom, hvor det sendes ut brev til underleverandører med krav om kopi av timelister, lønnsslipper og signerte arbeidskontrakter. Det ser nærmest identisk ut som tilsynsbrevene fra Arbeidstilsynet i forbindelse med bedriftskontroller.
– I tillegg til stikkprøvene lager vi også grunnlag til arbeidskontrakter slik at alt ligger klart når vi skal iverksette et engasjement eller prosjekt.
Priser hentet fra syttitallet
Når han studerer konkrete priseksempler gitt av varslerne til NLF-Magasinet, kan han oppgi at Moss Transportforum betaler mer for en Sprinter-varebil over de samme avstandene.
– Dette er et prisnivå som ligger omtrent på halvparten av det man må ha for å i det hele tatt kjøre lastebilen fra A til B. Vi må helt tilbake til syttitallet for å finne maken.
Han trekker også en annen parallell til samme periode: På den tiden dukket det opp en rekke transportmeglere som jobbet på provisjon og formidlet oppdrag på vegne av større aktører. Disse påvirket inntektsbildet for transportørene i negativ retning, fordi en vesentlig andel av turprisen havnet i meglernes lommer. Akkurat som man ser i dag.
– Den største utfordringen med tanke på meglerne er at disse gjerne er ledd nummer to eller tre. Vi handler ikke gjennom stråfolk. Vi aksepterer heller ikke at utenlandske biler og selskaper laster hos oss. Det har på sett og vis vært redningen i forhold til dokumentasjonsarbeidet, forteller Nore.
– Nesten umulig å få dokumentasjon
Samtidig så peker han på en åpenbar motvilje i mange transportledd mot å dokumentere lønns- og arbeidsvilkår.
– Det er veldig utfordrende å ivareta påseplikten. Selv når vi arbeider med de etablerte transportgigantene er det omtrent umulig å få utlevert dokumentasjon knyttet til lønns- og arbeidsvilkår når man ber om dette. Det gjelder særlig linjetrafikken.
Det etterlater seriøse aktører med få alternativer. En må rett og slett sette seg ned og bli godt kjent med samarbeidspartnerne.
– Hvis du ikke kjenner de som jobber for deg, da har du en stor utfordring. Da har du i praksis ingen mulighet til å kontrollere noe som helst.
Les bakgrunnen: «Du kan kjøpe Gilde, eller du kan kjøpe First Price»