– Skal vi pålegge et rumensk transportfirma å lønne sine arbeidere med norsk minstelønn? I så fall på hvilket grunnlag?
Den som stiller spørsmålet, er ikke en uvitende transportkjøper. Heller ikke en utenlandsk lastebileier med dårlige forutsetninger for å sette seg inn i norske lover og regler. Dette er et utsagn fra en norskregistrert transportmegler som daglig tilbyr innenriksoppdrag til utenlandske transportører gjennom lukkede fraktebørser.
7 av 10 utenlandske sjåfører som utfører kabotasje i Norge har ulovlig lav lønn, viser tall fra Arbeidstilsynet. Kanskje ikke så rart, når transportmeglerne ikke krever det av sine transportører? Foto: Stein Inge Stølen
Påseplikten gjelder for alle ledd
De sitter i privatboliger og anonyme kontorlokaler over hele landet. Størrelsene varierer fra enkeltmannsforetak til millionbedrifter med mange ansatte. Felles for alle er at de har hånda langt nedi ei honningkrukke som virker nærmest bunnløs. Norske bedrifter skriker etter billig transport. Meglerne sitter på kontaktene og tjener sine penger på å formidle oppdrag på vegne av kundene.
Et annet fellestrekk er at disse meglerne fremstår som svært passive når det kommer til utførelse av sine lovpålagte plikter ved formidling av transporttjenester. Etter å ha fulgt en rekke aktører over lengre tid, er det åpenbart at det stilles få - om noen - spørsmål knyttet til lønns- og arbeidsforhold når man leier inn utenlandske transportører. Dette synes Arbeidstilsynet er bekymringsfullt.
– Påseplikten gjelder i utgangspunktet for alle oppdragsgivere. Dersom det benyttes underleverandører vil det imidlertid være hovedleverandøren som har påseplikt for alle ledd i kjeden av underleverandører, forteller senioringeniør Morten Lien.
Transportmeglerne er ifølge Arbeidstilsynet å regne som hovedleverandører av transporttjenester når de formidler oppdrag på vegne av kunder. Det betyr at man må drive aktivt opplysningsarbeid i forkant av et frakteoppdrag, samt å i etterkant innhente dokumentasjon som tilsier at sjåføren har mottatt den lønnen og dietten han eller hun skal ha.
Transportmeglere er underlagt plikt om informasjons- og påseplikt, sier Morten Lien i Arbeidstilsynet. Foto: Stein Inge Stølen
Umulig å følge lovpålagte krav?
Lastebil.no besøker en megler som driver sin virksomhet fra et hjemmekontor på Østlandet. Der får vi et unikt innblikk i en gråsone som på mange måter forklarer hvordan prisbildet innen norsk langtransport har implodert de siste årene.
Både østgående, vestgående, nordgående og sørgående innenriksoppdrag tilbys i dag til et nivå som ifølge næringens standardkalkyler ikke på langt nær kan kalles forsvarlig. Selv når transportørene som utfører oppdraget er registrert utenfor Norge og sjåførens lønnsnivå ligger betraktelig under lovlig minstelønnsstandard, er marginene minimale. Det er i praksis umulig å utføre oppdragene og samtidig følge norske lover og regler.
«Returpriser» i alle retninger
I bokhylla over PC-en har megleren lærebøker hvor transportnæringens standardkalkyler er å finne. Men de brukes ikke. Til det er prisene som oppgis i kalkylene altfor høye.
– En tur med fullastet tralle fra Oslo til Stavanger skal ifølge listene koste rundt 20 000 kroner. Men i dag ligger prisene på rundt 11-12 000, og kan tidvis komme ned mot 8 000 kroner, forteller personen, som ønsker å være anonym.
Det er det transportnæringen tidligere kalte «returpriser», altså priser ment for å kun dekke kostnadene for å flytte et kjøretøy tilbake til opphavsstedet etter endt transportoppdrag. Typisk var dette turer fra vest til øst, hvor transportører får godt betalt fra Oslo og vestover og kan derfor akseptere lavere priser tilbake til Østlandet. Begrepet eksisterer fortsatt, men betydningen har på mange måter forsvunnet. I dag er det nemlig «returpriser» i alle retninger.
Mange transportoppdrag i Norge formidles av meglere som ikke stiller noen krav til lønns- og arbeidsvilkår, selv om dette er lovpålagt. Dette skjer blant annet på lukkede fraktebørser. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Polske transportører kjører heller tomme
Megleren oppgir til Lastebil.no at prisene fra vest til øst nå er så lave at utenlandske transportører oftere og oftere velger å heller kjøre tomme tilbake mot Østlandet.
– En slik tur kan ligge på under 3 000 kroner. Til og med polske selskaper sier nei til disse oppdragene.
Samtidig har varslere utlevert eksempler hvor denne konkrete megleren har solgt oppdrag fra Trondheim til Oslo til 2 600 kroner. Drivstoff og bompenger på strekningen utgjør over 3 000 kroner alene. Når NLF-Magasinet gjør megleren oppmerksom på at dette foretaket også er med på å presse prisene nedover, peker personen på sine oppdragsgivere.
– Jeg setter ikke prisene. Jeg bare skaffer biler. Kundene oppgir prisene til meg, og så finner jeg transportører som er villig til å kjøre for den aktuelle prisen. Noen ganger går det ikke, og da må jeg melde tilbake til kunden at prisen er for lav.
– Hele påseplikten er meningsløs
Lastebil.no har fått tilgang til meglerens faste e-postliste. Der er det oppgitt totalt 235 adresser til transportører og speditører. Ingen av disse er norske. Over 170 av adressene kan knyttes til transportbedrifter eller speditører lokalisert i Øst-Europa.
Når megleren får spørsmål om hvordan foretaket forholder seg til informasjons- og påseplikten som alle ledd i transportkjeden er underlagt, stiller personen seg uforstående til hvordan dette skal fungere i praksis, siden påseplikten etter meglerens vurdering er umulig å håndheve.
– Det gjelder ikke bare meg, men for alle. Dette er et typisk politikervedtak hvor det stilles krav, men de har ingen idé om hvordan kravene skal oppfylles. Før et system som faktisk fungerer er på plass, virker hele påseplikten meningsløs.
Megleren tror ikke det vil være mulig å kreve norsk minstelønn uten at prisene økes betraktelig.
– Det vil stoppe hele transportnæringen. Den vil dø ut, ingen vil ha råd til å kjøre lenger.
Kontrollmyndighetene utfører stadig flere kontroller med lønns- og arbeidsvilkår hos utenlandske sjåfører som kjører kabotasje i Norge. Foto: Stein Inge Stølen
«Jeg har ikke noe med lønninger å gjøre»
Megleren er uenig i at foretaket skal måtte pålegge transportører å lønne sine sjåfører etter norsk minstelønn ved innenrikskjøring i Norge. Samtidig har personen selv erfart at sjåførene ringer direkte til meglerforetaket og forteller at de ikke får den lønnen de skal ha. I slike tilfeller henvises arbeidstakeren til sin arbeidsgiver.
– Jeg selger bare en tjeneste. Jeg har ikke noe med lønninger å gjøre. Sjåførene kan alltids søke jobb i Norge og kreve den lønna her i stedet.
Megleren mener mye handler om en urealistisk forventning blant sluttkundene om hva transport faktisk skal koste.
– Det er som når du går i butikken for å velge kjøtt. Du kan kjøpe Gilde, eller du kan kjøpe First Price. Det er ditt valg. Dersom prisene skal opp for å få gode arbeidsforhold, må vi som forbrukere være villige til å betale for det.
Megleren understreker samtidig at foretaket fra nå av vil begynne å informere til samtlige av sine kunder at allmenngjorte betingelser er gjeldende ved transport innad i Norge.