– Vi innrømmer alle feilene. Spesielt med tanke på beregning av arbeidstimer. Vi har ikke hatt tilstrekkelig kunnskap om det norske regelverket, fortalte Vlantana Norges hovedaksjonær Tomas Stonys på et pressemøte i midten av november 2019.
Det gikk nærmest sjokkbølger gjennom transportnæringen da selskapet gikk ut offentlig og innrømte de omfattende regelbruddene som har blitt avdekket i tilsynsprosessen mot selskapet. Men det var en viktig nyanse ved disse innrømmelsene. De ville ikke gå med på at lovbruddene har vært satt i system, og de hevdet hardnakket at bruddene begrenser seg til det norske selskapet. Men hvor sannsynlig er egentlig det? La oss se på bevisene.
«Ingen kommentar»
Noen dager før pressemøtet hadde Advokatfirmaet Hjort på vegne av klienten Vlantana Norge sendt sitt svar til Arbeidstilsynet, som hadde påpekt brudd ved hele åtte forskjellige lover og forskrifter i sine tilsyn tidligere i 2019. Svaret fra selskapet var kort og greit:
«Vlantana Norge AS har ingen kommentarer til beskrivelsene, påleggene eller fristene.»
Ved å ikke komme med noen innsigelser eller kommentarer til Arbeidstilsynets funn, sa bedriften seg i praksis enig i konklusjonene og erkjente overtredelsene. Dette gjelder omfattende manipulering av timelister og underbetaling, ikke bare av noen få, men av samtlige ansatte undersøkt av Arbeidstilsynet over en kontrollperiode på mange måneder. Timelistene som legges til grunn for lønnsberegning er etter sammenligning med kjøre- og hviletidsdata funnet å ikke ha rot i virkeligheten. Alle er fullstendig fiktive.
Et forsøk på å distansere seg
Tilbake til pressemøtet. Der gjorde Stonys og styreleder Vladas Stoncius Junior sitt aller beste i å overbevise de oppmøtte mediene, deriblant NRK Dagsrevyen, Romerikes Blad og NLF-Magasinet, om at bruddene hadde sitt opphav i administrasjonen i Norge.
– Hvis du ser på Vlantana (i Litauen, red.anm.), har alle tilsyn vist at alt er i orden. Vlantana Norge ble styrt separat fra Vlantana. Så fort vi fikk vite at noe var galt, tok vi grep, fortalte Stonys, som også er administrerende direktør i Vlantana UAB i Litauen.
Problemet er bare at tilsynsmyndighetene har avdekket noe helt annet.
«Den faktiske driften skjer i Vlantana UAB»
Statens vegvesen og Arbeidstilsynet har slått fast at «den faktiske driften og hovedadministreringen av transportvirksomheten skjer i Vlantana UAB og ikke i Vlantana Norge». I dette ligger det at administrasjon og innkjøp, personaloppfølging og lederansvar, trafikkstyring og flåtestyring med tilhørende datalagring, økonomirapportering og kundefakturering, timelister og lønnsutregning, samt kjøre- og hviletidsregistrering i Vlantana Norge i realiteten har blitt utført av Vlantana UAB.
Sjåførene har levert sine håndskrevne timelister til Vlantana UAB, ikke til Vlantana Norge. Disse skal ifølge Arbeidstilsynet samsvare med kjøre- og hviletidsdataene, som gjerne viser omfattende nattarbeid og arbeidsdager tilsvarende 100 prosent arbeid, eller mer. Deretter ble også timelistene bearbeidet og lønnen utregnet i Litauen. Når lønnsslippene til slutt var klare, viste disse et timeantall som samsvarte med kontraktenes stillingsbrøk på 50 prosent, takket være forfalskede timelister.
De falske timelistene må ha blitt generert ved Vlantanas Litauen-avdeling, siden all timeregistrering og lønnsutregning i Vlantana Norge ifølge tilsynsmyndighetene i realiteten har foregått her. Med andre ord: Påstanden om at lovbruddene er begrenset til det norske selskapet, holder ikke vann. Dette kan også Per Herman Pedersen i Statens vegvesens krimseksjon bekrefte.
– Vi ønsker ikke å spekulere i hvor bestemmelser som har ledet frem til brudd har skjedd, eller av hvem, men generelt er vi av den oppfatning at Vlantana Norge AS i stor grad fremstår drevet av Vlantana UAB.
Fremstår som gjennomført
Men har manipulasjonen vært systematisk, eller er den kun begrenset til noen få ansatte i administrasjonen? Også her er det nyttig å se på tilsynsmyndighetenes konklusjoner.
Både Statens vegvesen og Arbeidstilsynet måtte purre i månedsvis før de fikk ut dokumentasjonen de etterspurte fra Vlantana i Litauen, og selv da var datagrunnlaget svært mangelfullt. Dette lå til grunn for politianmeldelsen fra Statens vegvesen, som antydet at bedriften bevisst har tilbakeholdt og destruert bevismateriale, blant annet gjennom et påstått serverhavari.
Pedersen viser til etatenes rapporter, som påpeker at spesielt avvik knyttet til føring av timer fremstår som gjennomført.
– Og legger man til grunn at påstander fremmet og erstattet i forlikssaken også påpekte det samme, kan det se ut for at disse konkrete bruddene har foregått over lengre tid, sier han.