Gjennom innsynsbegjæringer i tilsynssaker, offentlige regnskap og tilgang på bevisførsel i sivile erstatningssaker har NLF-Magasinet og Lastebil.no fortløpende dokumentert det som sannsynligvis er landets mest alvorlige tilfelle av organisert arbeidslivskriminalitet i transportsektoren noensinne.

Først: Hva er Vlantana Norge?

Transportbedriften med slagordet «Dedicated to deliver» har sitt utspring i Litauen, hvor moderselskapet ble etablert av brødrene Vladas og Antanas Stoncius i 1996.

I dag har Vlantana UAB, med base i havnebyen Klaipeda, rundt 2 000 ansatte og drifter en flåte på omtrent 1 500 lastebiler over hele Europa. Vlantana spesialiserte seg tidlig på termotransport og oppdragsmengdene i Norge har økt jevnt og trutt.

Datterselskapet Vlantana Norge AS ble etablert i 2012 med base på Gardermoen, da med nordhordlendingen Kjetil Møn som daglig leder. Da han forlot selskapet og overlot driften til Vladas Stoncius Jr. i 2014, hadde Vlantana Norge AS seks biler. I 2018 var det registrert 244 ansatte, hvorav 236 sjåfører, på bedriften. Flåten besto samtidig av rundt 150 trekkvogner. Vlantana Norges største oppdragsgivere har vært Postnord, Mowi (tidligere Marine Harvest), ASKO, Schenker med flere.

I juni 2018 havnet Vlantana Norge i redaksjonens søkelys etter at selskapet ble anmeldt av Statens vegvesen for ulovlig trekkvogn-triksing. Foto: Stein Inge Stølen I juni 2018 havnet Vlantana Norge i redaksjonens søkelys etter at selskapet ble anmeldt av Statens vegvesen for ulovlig trekkvogn-triksing. Foto: Stein Inge Stølen

Juni 2018

Vlantana Norge anmeldes for første gang

Redaksjonen startet sine preliminære undersøkelser knyttet til Vlantana Norge AS i juni 2018. Selskapet ble den gang anmeldt av Statens vegvesen avdeling Jessheim for ulovlig bytte av trekkvogn under et aktivt transportoppdrag. Her ble det kjent at Vlantanas utenlandske lastebiler overtar fraktoppdrag som opprinnelig lastes av kjøretøy tilhørende selskapets norske avdeling (Vlantana Norge).

På den måten ledes norske transportkunder til å tro at oppdraget utføres av norskregistrerte lastebiler og av sjåfører med norske lønns- og arbeidsvilkår, mens de i realiteten utføres av litauiske kjøretøy og sjåfører på østeuropeiske lønns- og arbeidsvilkår.

Den saken kan du lese mer om her.

Dette ga grobunn for videre undersøkelser knyttet til sjåførenes arbeidssituasjon.

Ifølge Vlantana Norges hjemmesider er «menneskelig kapital» nøkkelen til suksess. Daværende daglig leder vil ikke oppgi detaljer knyttet til sjåførenes stillingsbrøk. Foto: Skjermdump fra Vlantananorge.no og e-post Ifølge Vlantana Norges hjemmesider er «menneskelig kapital» nøkkelen til suksess. Daværende daglig leder vil ikke oppgi detaljer knyttet til sjåførenes stillingsbrøk. Foto: Skjermdump fra Vlantananorge.no og e-post

November 2018

Noe muffens i regnskapet

Spørsmålene ble rettet til selskapets daglig leder, som på det tidspunktet var Vladas Stoncius Junior. Han nektet imidlertid å oppgi hvilke lønns- og arbeidsvilkår de godt over 200 sjåførene jobbet under.

Derfor valgte NLF-Magasinet og Lastebil.no å undersøke regnskapene for Vlantana Norge. Ved å sammenligne tallene med de man finner i 20 sammenlignbare norske transportselskap, kunne man sannsynliggjøre at lønnsnivået i bedriften sett opp imot aktivitetsnivået var merkelig lave.

For selv om Vlantana Norge hadde høyere driftskostnader per ansatt enn konkurrentene, som indikerer at sjåførene genererer ein aktivitet som er på nivå med andre norske selskaper, så var lønnskostnadene per ansatt under halvparten så store.

*Gjennomsnitt basert på 20 norske transportbedrifter med mer enn 100 ansatte i regnskapsåret 2017. Foto: Stein Inge Stølen *Gjennomsnitt basert på 20 norske transportbedrifter med mer enn 100 ansatte i regnskapsåret 2017. Foto: Stein Inge Stølen

Vinteren 2018-2019

Krimseksjonen kommer på banen

Detaljene fra regnskapet kunne ha stor betydning for konkurransesituasjonen i næringen og redaksjonen kom derfor fram til at kontrollmyndighetene burde varsles før eventuell publisering. Statens vegvesens krimseksjon fikk tilgang til funnene og kunne raskt bekrefte at det forelå grunn til mistanke om underbetaling basert på disse tallene.

De signaliserte videre at det kunne bli aktuelt å gjennomføre en tverretatlig aksjon mot selskapet på bakgrunn av funnene. NLF-Magasinet og Lastebil.no valgte derfor å holde igjen publisering til dette arbeidet var ferdigstilt.

Krimseksjonen etablerte en arbeidsgruppe basert på ressurspersoner i Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Disse gikk til aksjon mot Vlantana Norge våren 2019. (Bildet er tatt i sammenheng med en storkontroll på Taraldrud i mai 2019.) Foto: Stein Inge Stølen Krimseksjonen etablerte en arbeidsgruppe basert på ressurspersoner i Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten. Disse gikk til aksjon mot Vlantana Norge våren 2019. (Bildet er tatt i sammenheng med en storkontroll på Taraldrud i mai 2019.) Foto: Stein Inge Stølen

April og juni 2019

Etatenes aksjoner

Like etter påske i april 2019 gikk Statens vegvesen, Arbeidstilsynet og Skatteetaten til et samordnet uanmeldt tilsyn mot Vlantana Norges lokaler. Der ble det blant annet krevd utlevert kjøre- og hviletidsdata, timelister, utbetalingsbekreftelser, arbeidsplaner og ansettelseskontrakter tilknyttet samtlige sjåfører ansatt i selskapet.

Det ble utført nok et uanmeldt tilsyn mot Vlantana Norges lokaler i slutten av juni 2019, hvor Statens vegvesen og Arbeidstilsynet deltok. Der ble det krevd utlevert enda mer dokumentasjon for et enda større tidsrom enn det man ba om ved tilsynet i april.

Ved begge disse tilsynene var dokumentene som ble krevd utlevert utilgjengelig ved forretningsadressen. Det ble i stedet opplyst at alt lå lagret i Vlantana UABs systemer i Klaipeda, Litauen. I flere måneder trenerte Vlantana Norge utlevering av en stor mengde data. Selv i dag mangler Statens vegvesen kjøre- og hviletidsdokumentasjon knyttet til 59 kjøretøy og 123 sjåfører.

Les mer om etatenes aksjoner her

Under de uanmeldte tilsynene kom det frem at samtlige dokumenter etatene krevde utlevert i realiteten befant seg her, ved Vlantanas hovedkontor i havnebyen Klaipeda i Litauen. Foto: Vlantana UAB Under de uanmeldte tilsynene kom det frem at samtlige dokumenter etatene krevde utlevert i realiteten befant seg her, ved Vlantanas hovedkontor i havnebyen Klaipeda i Litauen. Foto: Vlantana UAB

Oktober 2019

Erstatningssaken og forliket

Parallelt med etatenes etterretningsarbeid var det på samme tidspunkt en erstatningssak mot Vlantana Norge under oppseiling. To tidligere ansatte i selskapet hadde valgt å gå til advokat. De hevdet at Vlantana Norge opererte med doble timelister, og at ingen sjåfører fikk lønn for det arbeidet de faktisk gjorde.

Bare noen timer før saken skulle opp i Øvre Romerike Tingrett, ble det landet en forliksavtale. Den sikret de to tidligere ansatte full erstatning på til sammen 1,5 millioner kroner for uteblivende lønn og urettmessig avskjed.

I etterkant fikk redaksjonen tilgang på hele sakskomplekset på over 1 600 sider. Der kom det frem mange oppsiktsvekkende forhold.

Blant annet måtte alle sjåfører skrive under på sin egen udaterte oppsigelse før de ble ansatt. Denne kunne da brukes som et pressmiddel hvis de protesterte på behandlingen de ble utsatt for.

Les flere detaljer fra erstatningssaken og forliket her

Erstatningssaken mot Vlantana Norge endte i et millionforlik. Detaljene som kom frem i etterkant var svært oppsiktsvekkende. Foto: Stein Inge Stølen Erstatningssaken mot Vlantana Norge endte i et millionforlik. Detaljene som kom frem i etterkant var svært oppsiktsvekkende. Foto: Stein Inge Stølen

November 2019

Vlantana Norge anmeldes

Så kom tilsynsetatenes konklusjoner. Først ble Arbeidstilsynets rapport publisert. Den slo fast at det var «overveiende sannsynlig» at sjåførene i Vlantana Norge var blitt systematisk underbetalt. Det ble påvist brudd ved totalt åtte forskjellige lover og forskrifter.

Ikke lenge etter kom Vegvesenet sin rapport, som støttet Arbeidstilsynets konklusjon. I tillegg kom det frem at Vlantana Norge ikke utleverte all den dokumentasjonen som etatene krevde, og skyldte blant annet på et serverhavari i Litauen og at biler var blitt solgt uten å laste ned fartskriverdata i forkant. Statens vegvesen valgte på bakgrunn av dette å gå til politianmeldelse av selskapet.

Les detaljene fra Statens vegvesen her

Statens vegvesen gikk i slutten av november til anmeldelse av Vlantana Norge. Her er et utdrag av tilsynsrapporten, Lastebil.nos uthevelser. Statens vegvesen gikk i slutten av november til anmeldelse av Vlantana Norge. Her er et utdrag av tilsynsrapporten, Lastebil.nos uthevelser.

Desember 2019

Inntektsgrunnlaget forsvinner

Og som ikke det var nok kom det like etterpå et varsel fra Vegvesenets løyveseksjon om at samtlige transportløyver kunne bli trukket tilbake. De konkluderte at det forelå brudd på bestemmelsene for etablering i yrkestransportforskriften, fordi bedriften i praksis var styrt gjennom moderselskapet Vlantana UAB i Litauen.

Her kan du lese mer om denne avgjørelsen.

Som følge av pressedekningen og reaksjonen fra myndighetene valgte de største kundene til Vlantana Norge å terminere sine kontrakter i tur og orden. Schenker, ASKO, PostNord og Mowi reagerte sterkt på det som var kommet til overflaten, og flere hadde på bakgrunn av de nye opplysningene funnet klare indikasjoner på manipulert dokumentasjon i sammenheng med internrevisjoner av selskapet.

I begynnelsen av desember kom nådestøtet fra Statens vegvesens løyveseksjon. De varslet at samtlige løyver ville bli trukket tilbake. Foto: Stein Inge Stølen I begynnelsen av desember kom nådestøtet fra Statens vegvesens løyveseksjon. De varslet at samtlige løyver ville bli trukket tilbake. Foto: Stein Inge Stølen

Løyvene trekkes tilbake

Deretter fulgte et nytt varsel fra Vegvesenets løyveseksjon. Denne gangen var ordlyden annerledes: Det var ikke lenger snakk om at etaten bare vurderte å trekke tilbake transportløyvene. Nå sto det klinkende klart at løyvene ville bli trukket tilbake. Dette varselet var knyttet til et annet forhold enn det forrige, som handlet om hvorvidt bedriften var styrt fra Norge eller Litauen.

I det siste brevet ble det gjort klart at Vlantana Norge heller ikke lenger oppfyller kravet til god vandel, som er en av grunnpremissene for å ha transportløyve. Bedriften ble gitt anledning til uttalelse, med frist til 6. januar 2020. Etter dette blir vedtaket landet og tilbakekall av løyvene iverksettes.

Les om Vegvesenets varsel om tilbakekall av løyver her.