- Trygge, gode og effektive veier er lønnsomt for samfunnet. Utbyggingen av det norske veinettet har ikke gitt alle veibrukere over hele landet en effektiv og trygg veitransport, sier direktør i Opplysningsrådet for veitrafikken Øyvind Solberg Thorsen og peker på at det kreves et krafttak i årene som kommer for å ta igjen det store vedlikeholdsetterslepet.

Ta vare på de veiene vi har

- Først og fremst ønsker vi at vi skal ta vare på de veiene vi allerede har. Det har vært bred enighet i Stortinget om å foreta en nasjonal kartlegging av etterslepet på statlig og fylkeskommunalt veinett, og løfte bevilgningene til fylkesveiene. Vi forventer at den nye regjeringen følger opp dette, sier Øyvind Solberg Thorsen. – Veibrukerne ser ikke fylkesgrenser, og det må sikres at drift og vedlikehold har lik standard uansett hvem som eier veien. Fylkesveinettet må få en klar plass i nasjonal transportplan gjennom en forutsigbar og målrettet tilskuddsordning.

Bygg hovedveinettet

Gode og effektive hovedveier binder landet sammen. Derfor må veiprosjekter som binder landsdeler bedre sammen prioriteres. OFV mener at store veiprosjekt skal ha eget klimagassbudsjett, og det skal også være klare klimakrav i kontraktene.

Trafikksikre veier

- Fortsatt er det alt for mange som dør eller blir skadet i trafikkulykker. I sommer har vi dessverre sett en økning i antall dødsulykker på norske veier, sier Solberg Thorsen. – Vi minner om at veiene i Norge skal være trafikksikre, tilgivende og bidra til at skadeomfanget ved ulykker minimeres.

Fylkesveier har større ulykkesrisiko enn riksveier, og det er avgjørende at regjeringen aktivt gjør noe for å forbedre fylkesveiene våre. Men vi har tro på at Nullvisjonen kan nås, mener direktøren for OFV. – Vi må jobbe for at alle riksveier og fylkesveier skal ha en standard som minimerer ulykkesrisikoen

Samfunnssikkerhet og ladeinfrastruktur

I august var 71,9 prosent av alle nye biler elektriske. Fortsetter tendensen vi har sett de siste månedene, vil tre av fire nye personbiler snart være elbiler. Det tyder på at norske nybilkjøpere gjør det de kan for at vi skal nå 2025-målet om at alle nye personbiler skal være nullutslippsbiler, slik Stortinget har bestemt.

- Det gjør at vi snarest må få på plass en helhetlig plan for utbygging av infrastruktur for lading over hele landet, sier Øyvind Solberg Thorsen. – Det må bli mye enklere å fylle strøm, med oversiktlig prisinformasjon og smidigere betalingsløsninger. Og det må foretas en grundig analyse av konsekvenser for fremtidig samfunnssikkerhet nå som kjøretøyparken raskt blir mer elektrisk.

Biler i byer

Opplysningsrådet for veitrafikken ønsker at bygging av effektive ringveier i kombinasjon med utvikling av enda bedre kollektiv-løsninger i byene må prioriteres. Nullvekstmålet og finansieringsordninger for bymiljøavtalene er motstridende og må gjennomgås.

- Drift av kollektivtrafikken kan ikke dekkes av bilistene gjennom økte bomtakster og flere bomringer, men må finansieres over kommunale budsjetter, sier direktør Øyvind Solberg Thorsen. Han mener at det må legges til rette for tilstrekkelige parkeringsplasser utenfor bysentrene for å redusere støy, svevestøv og utslipp i byene.

- Vi gleder oss til å følge den nye regjeringens samferdselspolitikk, og forventer gjennomslag for flere av våre saker, sier Solberg Thorsen.

Ønsker du å lese OFV sitt innspill til ny regjering kan du lese den HER

Langs riksvegene i Norge har vi til sammen 7200 km med rekkverk. De er der for å hindre alvorlig skade ved utforkjøring, mens midtrekkverkene også skal hindre alvorlige møteulykker.

Når et rekkverk får skade, må det oppdages slik at det kan byttes ut eller repareres. Det kan være at noen har kjørt på det uten å varsle, at en bolt har løsnet, at stolpene siger med terrenget, osv.

– Det er en tidkrevende jobb å kartlegge tilstanden på rekkverkene med manuelle inspeksjoner. Da vi ble invitert inn i et prosjekt for utvikling av et nytt automatisert registreringsverktøy, ville vi selvsagt delta på dette, sier Bård Nonstad i Statens vegvesen.

Sammen med det norske firmaet iSi AS og entreprenøren Arvid Gjerde AS var målet å utvikle et bildeanalyseverktøy som kan kartlegge og inspisere rekkverk på rekordtid.

Løsningen baserer seg på masseinnsamling av bilder og skreddersydde maskinlæringsmodeller for bildegjenkjenning. Modellene detekterer automatisk type rekkverk, feil og mangler, og gir nøyaktige posisjoner for hvor de befinner seg.

Datafangsten kan gjennomføres i opp mot 80 km/t. Dette gjør innsamlingen rask og effektiv, samtidig som den ikke hindrer normal trafikk på vegen.

En stor jobb med kartlegging av rekkverk i sommer

I sommer har de kartlagt 300 km av riksvegnettet i gamle Hedmark fylke med verktøyet iSi inSight. De kartla hvor det er rekkverk, hva slags type rekkverk, type stolpe, stolpeavstand, høyde og helning på rekkverk. I tillegg registreres feil og mangler, eksempelvis skadet stolpe, skadet skinne, manglende og løse bolter og feil endeavslutning.

– Målet er å ha god kontroll på tilstanden til rekkverkene og oppdatert informasjon i Norsk vegdatabank (NVDB), slik at vi kan sette inn tiltak der det trengs, sier Petter Storødegård i Statens vegvesen.

– Ved hjelp av et slik verktøy kan vi få en systematisk tilstandsregistrering av rekkverk på en effektiv og ikke minst trygg måte. På denne måten får vi en god oversikt over tilstand og utvikling, og vil kunne bedre planlegge vedlikehold ut ifra dette, sier Storødegård.

De brukte også verktøyet for å kartlegge 17 km av E136 i Romsdalen. For å kontrollere om verktøyet faktisk hadde gjort alt rett, gjorde Statens vegvesen også en manuell inspeksjon. De fant omtrent 60 feil inkludert to løse bolter, og det fant også det digitale verktøyet.

– Vi kan bruke under en tiendedel av tida og færre ressurser, hvis verktøyet blir så bra at vi kan unngå å gjøre manuelle inspeksjoner. Da sparer vi både tid og penger, og våre teststrekninger viser at vi får like gode resultater, sier Storødegård.

Et innovasjonsprosjekt i samarbeid

Maskinlæring fungerer slik at jo mer data som legges inn i systemet, jo bedre blir løsningen. Etter hver inspeksjon kunne utviklerne forbedre modellen. Sommerens store jobb med bildeinnsamling av rekkverk langs riksvegene har derfor vært nyttig.

– Det var veldig verdifullt for oss, både å vise fram det iSi inSight klarer og å undersøke det opp mot en manuell kontroll, sier prosjektleder Bård Indredavik i iSi AS.

iSi inSight har blitt utviklet av iSi AS, og er et innovasjonsprosjekt i samarbeid med Arvid Gjerde AS, Statens vegvesen, NTNU Ålesund og Innovasjon Norge. Nå er de straks klare til å lansere det som et produkt og potensielle kjøpere er både vegeiere som Statens vegvesen og fylkeskommunene, og entreprenører som tar oppdrag for dem.

– Vi har flere pilotprosjekter med ulike aktører i høst, og kommer til å lansere iSi inSight til våren, sier Indredavik.

– Det er kamp om gode lærlinger i transport- og logistikkbransjen nå, så vi må gi litt ekstra, sier Esben Ryther, opplærings- og rekrutteringsansvarlig i ASKO Molde til Tidens Krav.

På landsbasis har ASKO mål om 125 lærlinger i 2021, fortsatt mangler de noen for å komme dit. Hos ASKO Molde, som dekker Nordmøre og Romsdal, har de bare én lærling nå i høst og prosessen med å rekruttere til neste år er allerede i gang. Derfor er de denne uka på besøk hos transport- og logistikklinjene i Kristiansund og Molde sammen med Marit Bjørgen. Sammen håper de å friste elevene til å komme til dem. ASKO er sponsor for Marit Bjørgen, derfor har de fått med seg henne.

Viktig å sette seg mål

Bjørgen delte sine erfaringer med å sette seg tydelige mål med elevene.

– Det er sånn jeg klarte å vinne så mange skirenn. Foran hver sesong satte jeg mål for sesongen. Samtidig hadde jeg alltid med meg målet om å bli verdensmester. Sammen med teamet rundt meg, la jeg en plan for hvordan vi skulle få det til, forteller Bjørgen. Hun mener eleven kan gjøre det samme.

– Uansett hva du vil, må du jobbe. Hvis dere vil ha en god lærlingplass, sett det som mål og tenk gjennom hva dere må gjøre for å komme dit. Marit Bjørgen er tidenes mestvinnende vinterolympier og fikk flere spørsmål fra elevene. Det var tydelig at budskapet nådde fram.

– Det er spennende å møte noen som har oppnådd noe stort, sier Oliver Løset Frey, elev på transport- og logistikklinja ved Kristiansund videregående skole.

– Jeg tror jeg skal gå hjem og tenke litt nøyere over hvordan jeg skal få til det jeg ønsker meg etter denne dagen.

Avgjørende med god kontakt mellom skole om næringsliv

Transport- og logistikklinja ved Kristiansund videregående skole har på grunn av koronasituasjonen ikke hatt denne typen besøk på over ett år, så dette var en stor anledning for lærer og elever.

– Når bedriftene kommer hit og presenterer seg eller vi er ute hos dem, er det mye lettere for elevene å velge og søke lærlingplass, sier programfaglærer Tonje Marie Pettersen ved Kristiansund videregående skole.

De har planer om flere bedriftsbesøk framover, så Asko får nok konkurranse om lærlingene også til neste år.

– Jeg kan godt tenke meg å være lærling i en bedrift som Asko. Det å kjøre lastebil gjør at man får se seg rundt, det er noe av det som frister, sier Aron Haugen Mathisen.

Bjørgen i samme situasjon som elevene

For Marit Bjørgen er det lett å sette seg inn i elevenes krevende periode med mange valg og endringer.

– På mange måter står jeg i samme situasjon sjøl. Jeg er ferdig med en del av livet, nå skal jeg finne ut hva jeg skal gjøre de neste tretti åra. Jeg har ikke funnet ut det ennå. Det er like spennende og usikkert for meg som for dere. Jeg er glad for samarbeidet med Asko, så hvem vet, kanskje jeg blir lastebilsjåfør jeg også. Jeg er jo glad i å kjøre bil, ler Bjørgen.