Et av de viktigste virkemidlene i regjeringen Solbergs klimaplan var å skru CO₂-avgiften gradvis opp fra dagens 590 kroner til 2000 kroner per tonn i 2030. Dette vil kutte utslipp, fordi det i flere tilfeller blir billigere å velge løsninger med lave eller ingen utslipp. En økning av CO₂-avgiften vil også gi betydelig høyere pumpepris på bensin og diesel, med mindre man kutter tilsvarende i veibruksavgiften på drivstoff.
Senterpartiet er i mot
Ap og SV støtter planen om å øke avgiften til 2000 kroner per tonn i 2030, men Ap vil at avgiften skal slå mindre ut i pumpeprisen på drivstoff, særlig i distriktene. SV vil at avgiften skal virke fullt ut og heller bruke avgiftskronene på klimaomstilling. Sp er på sin side er imot en kraftig økning av CO₂-avgiften.
Avgift på utslipp følger «forurenser betaler»-prinsippet, og vil gjøre klimavennlige løsninger mer konkurransedyktige. I tillegg kan de stimulere til ny teknologiutvikling. Samtidig kan høye avgifter gjøre det lønnsomt for industri å flytte produksjonen til land med lavere klimaavgifter.
NLF stiller seg uforstående
Også Norges Lastebileier-Forbund er kritiske til en økning av CO2-avgiften. Senest i forrige uke understreket NLFs forbundsleder Tore Velten at det var uaktuelt for transportbransjen å ta denne regningen Sveinung Rotevatn viftet med. Nå kan det altså se ut til at den kommende regjeringen vil videreføre dette forslaget.
Denne, og åtte andre floker den nye regjeringen står ovenfor, kan du lese mer om på NRK.no