Døgnhvileplassene er spesielt tilrettelagte stoppesteder for tungbilsjåfører der de kan gjennomføre kjørepauser og døgnhvile. Disse plassene er tilpasset store kjøretøy med god plass til parkering og har ofte ulike tilbud som toalett og dusj slik at sjåførene kan få dekket sine velferdsbehov.

– Gjennom tilbakemeldinger fra sjåfører har vi fanget opp at det ofte kan være fullt på en del døgnhvileplasser, særlig nært byene. Dette skaper utfordringer med tanke på planlegging og avvikling av hverdagen for sjåførene, sier Frode Kvam i Statens vegvesen.

Det blir lettere for sjåførene å planlegge neste stopp

Fulle døgnhvileplasser kan medføre at sjåførene må parkere på steder som er lite tilrettelagt for døgnhvile.

– Med den nye tjenesten vil det bli lettere å planlegge hvor det kan være hensiktsmessig å stoppe, forklarer Kvam.

Om ikke lenge vil sjåførene også få en indikasjon på hvor travel døgnhvileplassen er på gitte tidspunkt i løpet av døgnet basert på historiske data.

– Dette vil gjøre det lettere for sjåførene å vurdere hvor det er best å stoppe for hvile.

Norges Lastebileier-Forbund er fornøyde

Statens vegvesen har jobbet tett sammen med Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i utviklingen av de nye tjenestene som er rettet spesielt mot yrkessjåfører.

– Vi setter stor pris på det arbeidet Statens vegvesen gjør for å gjøre hverdagen for sjåførene enklere både i dette prosjektet og med prosjekt fremkommelighet. Dette gir sjåførene en bedre forutsigbarhet om status på døgnhvileplassen. Det aller beste ville selvsagt hvert om de kunne reservert plass, men dette er et skritt i riktig retning, sier Kjell Olafsrud, kommunikasjonsdirektør i NLF.

Yrkessjåførene vil kunne se tilgjengeligheten på døgnhvileplassen i Statens vegvesen sin  mobilapp for Trafikkinformasjon og på Statens vegvesens nettsider  www.vegvesen.no/trafikk

Mobilappen «Vegvesen Trafikk» er spesielt myntet på yrkessjåfører og har i tillegg til visning av status på døgnhvileplasser også visning av trafikkmeldinger, innebygd ruteplanlegger for tungbil, oversikt over døgnhvileplasser og rasteplasser.

Enda flere kameraer til neste år

Ved lansering vil Statens vegvesen tilby denne tjenesten på sju døgnhvileplasser spredt over store deler av landet:

• Bodø havn, Nordland
• Fauske, Nordland
• Storjord, Nordland
• Dale, Vestland
• Lillesand/Horisonten, Agder
• Kongsvinger/Roverud, Innlandet
• Gol, Viken

– Vi har planer om å doble antallet døgnhvileplasser med dette tilbudet i løpet av 2023 og nye døgnhvileplasser vil bli lagt til fortløpende, sier Frode Kvam.

For å ivareta personvernhensynet har disse kameraene et filter som ikke skal gjøre det mulig å lese registreringsnummer og andre identifiserende detaljer. I tillegg er avstanden mellom kameraene og de parkerte kjøretøyene stort sett ganske stor, og kameraene har ikke så høy oppløsning.

Etter å ha lagt bak oss en tid med pandemi og nedstengning, kan NLF igjen ønske velkommen til Transportkonferansen på Holmen Fjordhotell fra 26.-28. januar.

Det er dramatiske tider for transportnæringen. Nyhetsbildet preges av store kutt i viktige vegprosjekter, økende dieselpriser og nytt regelverk som kommer som følge av innføringen av mobilitetspakken.   

– Vi arbeider alltid knallhardt for at vår stemme skal bli hørt av de som har hånda på rattet innen politikk og forvaltning. Neste års program vil selvfølgelig også bære preg av at 2023 er et viktig kommune- og fylkestingsvalgsår, sier administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo. 

Programmet er klart

NLF har fått på plass et godt sammensatt program hvor både sentrale politikere og viktige aktører i markedet sammen skal drøfte transportbransjens utfordringer og ikke minst legge frem mulige løsninger.  

På kommende Transportkonferanse kan du blant annet møte Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård, Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland og medlemmer av Stortingets energi- og miljøkomitè. Jan-Erik Larssen vil nok en gang lede oss gjennom to spennende og innholdsrike dager.

Fossilfri transportnæring

Et svært viktig tema som vil være gjenstand for diskusjon, er gjennomføring av det grønne skiftet i en ny økonomisk virkelighet. Sjur Haugen, som er director product quality & development i Circle K, vil ta oss gjennom når fossilfri transportnæring vil kunne bli en realitet, og se på muligheter og utfordringer.

Næringspolitisk rådgiver Energi Norge, Christine Kaaløy, skal snakke om kapasitet og fremdrift i utbygging av ladeinfrastruktur, som vil være avgjørende for å øke antall el-lastebiler. Videre vil temaer rund hydrogen som drivstoff diskuteres. Spørsmålet som NLF ønsker å belyse er om hydrogen er et flytende luftslott og hvilke barrierer som må forseres for at det skal bli en mulighet for flere.

Påmeldingen har åpnet

Nå har påmeldingen åpnet og påmelding og program finnes på Lastebil.no. 

Konferansen er for NLFs medlemsbedrifter og tillitsvalgte samt andre inviterte samarbeidspartnere. Ønsker du en invitasjon til konferansen?  Klikk her

Statens havarikommisjon (SHK) har sammen med den eksterne faggruppen gjennomført tekniske undersøkelser i tilknytning til kollapsen av Tretten bru. I denne sammenheng har blant annet relevant teknisk materiale, videoer og bilder av brudeler, samt vitneobservasjoner, blitt gjennomgått.  

Det har i tillegg blitt utført statiske analyser av brua. Relevante innspill til tekniske årsaksfaktorer, som SHK har mottatt og fått kjennskap til underveis i undersøkelsen, har også blitt gjennomgått.  

Krevende 

SHK bekrefter at det har vært krevende å avdekke de tekniske årsaksfaktorene til kollapsen av Tretten bru. Faggruppen har jobbet seg gjennom flere hypoteser for å kunne ekskludere ikke-relevante bruddmekanismer, ved å koble funn opp mot beregningsanalyser.  

Videre skriver de at det kom betydelige følgeskader på brukonstruksjonen, både fra selve kollapsen, sammenstøtet med bakken og bergingsarbeidet, og SHK forteller at det har vært utfordrende å skille disse fra hverandre. De tekniske undersøkelsene underbygger at initial skadeårsak til kollapsen av Tretten bru har vært brudd i en av diagonalene i hovedspennet inn mot vestre elvefundament (akse 2). 

Overbelastning 

Bruddformen er av SHK identifisert som blokkutriving mellom tredel og stål/dybler ved knutepunkt. Dette er en momentan bruddform som kan forårsake overbelastning av andre elementer i fagverket ved påfølgende belastning, og da med kollaps av brua som følge.  

Bruddformen støttes både av tekniske undersøkelser av brudeler, billedmateriell og vitneobservasjoner, samt utførte strukturelle analyser og beregninger. Årsaken til bruddformen er så langt vurdert til å være en betydelig overbelastning i forhold til bruas lastpåvirkning og bæreevne, med hensyn til blokkutriving i forbindelsene til de nevnte diagonalene.  

Kontrollert etter anbefalte beregningsmetoder i dagens gjeldende regelverk for prosjektering av trekonstruksjoner, var utnyttelsesgraden i forbindelsene på de aktuelle diagonalene rundt 200 %².

Det vil si at kapasiteten til disse forbindelsene var halvparten av det de burde ha vært ved beregning av bruas bruddgrensetilstand, hvor sikkerhetsfaktorer på både laster og styrke på materialer var hensyntatt.  

Jobber videre 

Om kapasiteten har blitt redusert som følge av gjentatte belastninger eller utmatting vil bli søkt avklart i tiden fremover. Blokkutriving var ikke en kontroll som var spesifisert i NS 3470 (norsk prosjekteringsstandard), som Tretten bru var prosjektert etter.  

Tekniske undersøkelser har ikke avdekket tegn på reduksjon i bruas bæreevne som følge av råte eller korrosjon. Havarikommisjonen understreker at informasjonsskrivet er en foreløpig og ikke fullstendig fremstilling av de tekniske undersøkelsene som har blitt gjennomført i forbindelse med brukollapsen. Den endelige rapporten vil inneholde mer detaljert informasjon om gjennomførte tekniske undersøkelser, resultater og konklusjoner. 

Les hele rapporten her 

Vi står foran en vintersesong som mange steder i Norge betyr utfordrende kjøreforhold. Det vil si at det vil bli behov for bilberging for enkelte. 

Ønsker et bredt tilbud

NLF har over tid arbeidet for at bilbergertjenestene i Norge skal bli så bra som mulig og at de skal være bærekraftige både for de som har behov for berging og ikke minst for de som utfører jobben.

–  Vi ønsker at tilbudet på bilberging skal favne bredt, men i dette arbeidet har vi møtt på en del utfordringer. Det har ført til at vi nå har inngått en avtale med If, vår samarbeidspartner på forsikring, om at berging kan bestilles direkte av den bergeren dere ønsker, forteller markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud.

NLF oppfordrer derfor til å bestille berging direkte fra bilberger og ikke via Viking redningstjeneste sin vakttelefon.

Står fritt til å velge

– Dere som bileier står så fritt til å velge om dere ønsker å betale fakturaen direkte eller om fakturaen skal sendes til If for betaling, og bli dekket av forsikringen, forteller Olafsrud.

Han forteller videre at NLF anbefaler på det sterkeste at det benyttes bergere som har kunnskap om berging av tunge kjøretøy da det ofte er store verdier som er i spill.

– Vi håper færrest mulig får behov for assistanse, men når uhellet først er ute, er det greit å vite hva man skal gjøre, avslutter Olafsrud.

Nord-Europas største aktive kalkbrudd, kjent som Tromsdalen, ligger i dalføret 250.m.o.h og 21 km øst for Verdal havn. Mellom bruddet og havna kjører Verdalskalk 1.5 million tonn kalk årlig. Driften går i to skift mellom klokken seks om morgenen og elleve på kvelden på en 42 km lang rundtur. Nå skal en Scania 45P settes i normal drift på denne ruten med 66-tonntotalvekt.

Verdalskalk har i lengre tid kjørt med karakter A på sjåførvurderingen. Det vil si at de engasjerte sjåførene har kjørt så effektivt og brukt så lite drivstoff som overhodet mulig. Nå ønsker Ketil Aksnes, driftssjef hos Verdalskalk, å ta miljøtiltakene ett steg lengre medet elektrisk vogntog.

Først ut

— Vi blir den første transportøren i Norge som tester ut el-lastebil i tungbil segmentet med inntil 66 tonn. Vi har en målsetning om å være en aktiv bidragsyter mot det grønne skiftet. Å få arbeidehånd i hånd med Scania og være Pilot-Partner gir oss en unikmulighet til å komme i gang med dette. Vi er stolte av å væreførst ute i Norge med elektrisk tungbil i dette segmentet, og vi ser at vår kjøretrasé er utmerket med tanke på uttesting av regenerering, forteller Ketil Aksnes, i en pressemelding.

Scania 45P vil gå i fast rute mellom kalkbruddet på toppen av Tromsdalen med full last på bil og henger ned til havna. På vei ned vil sjåføren kunne lade opp batteriene ved å regenere strøm fra motorbremsen. Fra havna og tilbake opp til bruddet går bilen utenlast.

– Det blir montert egen superladestasjon på havna og vi må påberegne «tanking» tre til fire ganger i løpet av to skift. Ladetiden er estimert til 15 – 20 min hver gang, forteller Aksnes.

Bransjen trenger erfaringen

John Lauvstad, Sustainability, Marketing &Branding Director i Norsk Scania,  setter stor pris på at de har fått være med Verdalskalk på dette prosjektet.

– Det er viktig å komme i gang med også de tungeelektriske bilene. Bransjen trenger denne erfaringen slik at vi kan rulle ut flere transportløsninger etter hvert som teknologien er klar, sier Lauvstad.

Aksnes forteller at de gleder seg og opplyser om at mange av hans sjåfører har meldt seg som «el-piloter». Bilen er planlagt å settes i daglig drift mot slutten av februar 2023.

I alt ble det lyst ut 19 kontrakter for vinterdrift i Nordfjord, og én kontrakt for brøytestikke. Vinterdriften i dette området er nå lagt ut på anbud. Dette melder Vestland Fylkeskommune på egne nettsider.  

475 kilometer med fylkesvei 

Kontraktsområdet Nordfjord består av 475 kilometer fylkesvei og 16 kilometer gang- og sykkelvei, og består av kommunene Stryn, Stad og deler av Kinn, Gloppen og Sunnfjord.  

Nå er vinterdriften i dette området lagt ut på anbud, i mange mindre kontrakter. 

Mer ansvar til veieier 

 – Dette er en ny kontraktsform hvor vi går vekk fra en hovedentreprenør, og driften blir delt opp i mindre kontrakter. Veieier tar i større grad styring med driften av veinettet, sier Rune Sverre Sande, leder for drift nord i Vestland fylkeskommune. 

Oppstart på de nye kontraktene blir ikke før september neste år. Den kommende vinteren vil veiene derfor bli driftet av firmaet som har hatt kontrakten de siste årene.