Fair Transport er NLFs kvalitets- og sertifiseringsprogram, med det formål at bedriftene kan dokumentere sitt arbeid med internkontroll, med spesielt fokus på trafikksikkerheten, senke utslipp og sikre gode sosiale forhold for sine ansatte.

Økende interesse

– Det er tydelig at interessen er økende. Antallet oppdragsgivere som setter krav til at deres transportører har en form for sertifisering som viser deres rutiner, systemer og arbeid rundt de svært viktige temaene trafikksikkerhet, bærekraft og ansvarlighet, er stadig økende. Vi er derfor veldig fornøyde med den store interessen, forteller prosjektleder for Fair Transport i NLF, Eivind Karikoski.

På kurset gikk han gjennom alle kravene i sertifiseringen og den dokumentasjonen som kreves, samtidig som han gav nyttige tips om hvordan man best kan fremheve bedriftens Fair Transport-arbeid.

Vil sette opp flere kurs

– Noe av målet med kurset, er at man skal bli trygg i systemet, kunne administrere siden sin og legge inn fritekst samt laste opp dokumentasjon. Etter kurset sender vi ut en rekke maler og dokumenter man kan bruke i besvarelsen. Med så stor interesse for dagens kurs, vil vi sette opp flere kurs fremover, forteller Karikoski.

Per i dag er det 247 bedrifter med over 5300 kjøretøy som er Fair Transport sertifisert.

Nå gleder han seg til å ønske både deltagere og talere velkommen til årets konferanse. Det blir et tettpakket program og hovedtemaet for konferansen vil være når en fossilfri transportnæring kan bli en realitet, og om den i det hele tatt kan bli det. Lastebil.no har allerede skrevet om hva Sjur Haugen i Circle K, mener om saken, og han og mange flere skal diskutere mange flere sider ved denne problemstillingen i løpet av to hektiske konferansedager.

Les også: Fossilfri transport: – En realitet som er vanskelig å se for seg

– Nå skjer det igjen, at alle de som brenner for transport møtes til Transportkonferansen på Holmen Fjordhotell. Samferdselsministeren kommer, vegdirektøren kommer, politikere kommer og store og viktige aktører i bransjen kommer. Nå håper jeg også at du tar turen, må nå må du være rask, for det er få plasser igjen, sier Larssen. 

Her kan du se programmet og melde deg på Transportkonferansen

Høsten 2018 avdekket Lastebil.nos redaksjon store uregelmessigheter ved Vlantana Norges regnskap. Disse indikerte at sjåførene mottok langt lavere lønn enn selskapets aktivitetsnivå skulle tilsi. Etter at funnene ble delt med Statens vegvesens krimseksjon, gikk etatene til verks. Siden dette har saken pågått, men nå holder lagmannsretten fast på tingrettens dom.

Erstatning på opp mot 20 millioner

I dommen er firmaet Vlantana Norge og dets eier dømt til å betale 52 litauiske lastebilsjåfører 13,4 millioner kroner pluss forsinkelsesrenter, skriver  Fri Fagbevegelse.

Til sammen blir erstatningen sjåførene mottar opp mot 20 millioner kroner. Lagmannsretten har dermed stadfestet dommen fra tingretten der sjåførene også fikk medhold, men erstatningen blir høyere fordi det har gått lengre tid.

Transportselskapet tok markedsandeler i Norge etter oppstart i 2018, men dette var mye på grunn av at de underbetalte sine ansatte. Ved sammenligning av drifts- og lønnskostnader ved Vlantana Norge og en rekke konkurrerende transportforetak av tilsvarende størrelse, kunne Lastebil.no i november 2019 avdekke at lønnskostnadene per ansatt i Vlantana Norge var under halvparten av de hos konkurrentene, selv om selskapet hadde høyere driftskostnader enn gjennomsnittet. Dette indikerte at lønnsnivået var unormalt lavt sett opp mot aktivitetsnivået. Etter  avsløringer om systematisk underbetaling og bruk av falske timelister, ble selskapet slått konkurs. 

Holdes personlig ansvarlig

Styreleder og tidligere daglig leder i Vlantana Norge, Vladas Stoncius Junior holdes likevel personlig ansvarlig for erstatningen til sjåførene, selv om selskapet er slått konkurs. Han må også betale saksomkostninger på over 6,7 millioner kroner. 

Hvis du ikke husker hele saken, kan du få en oppsummering av saken på Lastebil.no

– Det har vært forhandlet med begge selskaper, men hovedårsaken til at beslutningen falt på Vianor, er at de dekker en større andel av landet med sine 67 avdelinger mot Dekkmann sine 35 avdelinger, sier markedsdirektør- i NLF, Kjell Olafsrud.  

Han peker videre på at utviklingen på avtalen med Dekkmann har vært positiv, men at den ikke helt har svart til forventningene. 

Ny kontrakt signert 

Mandag 9. januar ble det offisielt, og avtalen ble underskrevet på NLFs kontorer i Oslo av administrerende direktør i NLF, Geir A. Mo, salgs manager B2B i Vianor, Roine Karlsson og commercial fleet manager i Vianor, Markus Eriksson.  

– Dette er stort for oss, og vi ser frem til å bli bedre kjent med NLF og deres medlemmer. Avtalen gir oss gode muligheter for videre vekst, og som Nordens ledende dekkleverandør, er vi godt forberedt på å møte de behov som kreves for norske kjøreforhold, sier Markus Eriksson i Vianor, til Lastebil.no. 

God utvikling 

Vianor har hatt en eventyrlig vekst i Norge de siste årene. Siden 2016 har de økt omsetningen sin fra mellom 600-700 millioner til nærmere 1,5 milliarder kroner. 

– Noe av grunnen til denne suksessen handler om at vi har et suverent servicenettverk og at kundene våre på den måten ivaretas på en svært god måte. Nå gleder vi oss til å komme i gang med samarbeidet med NLF, sier Roine Karlsson i Vianor. 

Kampanjetilbud fra Würth

NLFs samarbeidspartner Würth har en rekke tilbud i januar for deg som NLF-medlem.

Se alle tilbudene her

Nærmere en halv million innom kontrollplassene

I 2022 var 496 000 tunge kjøretøy innom en av Vegvesenets kontrollplasser. Det ble funnet feil og mangler på over 47 000 kjøretøy.

Av de 496 000 tunge kjøretøyene som var innom en kontrollplass i løpet av 2022, ble nærmere 85.000 tunge kjøretøy underlagt en grundig kontroll.

I fjor ble det ble det gjennomført totalt 84 351 tungbilkontroller i Norge, rundt 5 000 flere enn i 2021. Det ble avdekket feil og mangler i 47 623 kontroller. Kjetil Wigdel understreker at dette ikke betyr at det er feil og mangler ved over halvparten av alle vogntog på vegene i Norge.

- At det er feil og mangler på så mange av de som blir plukket ut for kontroll, viser at vi plukker ut de riktige kjøretøyene og førerne. Vi er ikke ute etter å forsinke de som har alt i orden, men å stoppe de som ikke følger lover og regler og som kan være til fare for seg selv og andre trafikanter. De aller fleste tungbilene som kjører på norske veger har alt i orden, sier leder for Utekontroll i Statens vegvesen, Kjetil Wigdel, i en pressemelding.

Omtrent 23500 av de som ble kontrollert fikk ikke kjøre videre før de hadde rettet opp feil og mangler. Over 13 000 av disse hadde overlast eller manglende lastsikring.

I 2022 ble det gitt mer enn 11 000 overtredelsesgebyrer for ulike forhold, og 1 900 førere og transportbedrifter ble anmeldt for et eller flere forhold. Over halvparten av disse kom som følge av grove brudd på kjøre- og hviletidsreglene.

Les mer om dette hos Statens vegvesen

Transportkonferansen står for døren og går av stabelen 27.-28. januar. Hovedtemaet i år er spørsmål knyttet til om når transportnæringen kan bli fossilfri, og om det i det hele tatt er mulig.

Circle K har gjennom mange år vist seg å være en aktør som ligger langt fremme i innføringen av nye og mer bærekraftige drivstoffløsninger i markedet. Helt fra utfasingen av bly til innfasing av ladenettverk på stasjonene og introduksjon av karbonnøytrale drivstoff, har de vist både evne og vilje til å bidra.

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er derfor fornøyd med å få Sjur Haugen, director product quality & development i Circle K, til å snakke mer rundt hovedtema under årets konferanse.

– Som en møteplass for industri og politikk er Transportkonferansen en egnet arena. Det betinger imidlertid at politikerne tar seg tid til å lytte til de aktører som med sin innsikt og kompetanse kan peke på realistiske løsninger som svarer på næringens og samfunnets behov. NLF er en særdeles viktig samfunnsaktør i Norge, og det er forhåpentligvis nok til å sikre at en slik konferanse tiltrekker seg næringspolitisk deltagelse som faktisk tar seg til å lytte til de signaler næringen sender, sier Haugen.

Meld deg på Transportkonferansen på Lastebil.no

Må definere fossilfri

For å få en god dialog rundt fossilfri transport, mener Haugen at man først og fremst må definere hva fossilfri betyr.

– Dessverre er det slik i dag at dette for mange betyr null utslipp av CO2 fra kjøretøyets eksosrør, flyets turbin eller skipets skorstein. For oss som jobber med drivstoff hver dag, er dette en utilstrekkelig definisjon, forteller Haugen.

Han forklarer videre at dersom utslippene av drivhusgasser fra fossile kilder flyttes til et annet sted i verdikjeden, så kan man ikke lengre si at det er en utslippsfri løsning. I tillegg må det tas hensyn til eventuell bruk av  store ressurser på å bygge opp en ny global infrastruktur.

– Det er derfor ikke gitt at et transportmiddel med null utslipp er den bærekraftige løsning man ønsker seg, mener Haugen.

Videre forteller han at det må settes en rekke krav som inkluderer alle aktører i verdikjeden før man kan hevde at transportnæringen er fossilfri.

Globalt ansvar

Haugen peker videre på at global oppvarming er som begrepet tilser, et globalt problem, og at det derfor ikke hjelper at man retter søkelyset mot dette i Norge alene.

– Grunnet dette, er det viktig at vi ikke forserer en utvikling mot hva vi tror er mer bærekraftige løsninger uten at vi forsikrer oss om at det faktisk er det. Det betyr at produsentene av elektrisk kraft må bygge ut mer fornybar kraft i tråd med at samfunnet elektrifiseres i større grad. I tillegg må nettselskapene ha krav på seg til å bygge tilstrekkelig overføringskapasitet helt ut til sluttbrukerleddet, og vi som leverandører av lavutslippsløsninger må sikre oss at det faktisk er fornybar energi vi kjøper inn og selger videre, sier Haugen.

Sist, men ikke minst, peker han på at overgangen til lavutslippssamfunnet vil medføre en betydelig økning i behovet for mineraler.

– Dette vil kreve ekspansjon av gruveindustrier verden aldri tidligere har sett. I tillegg til behov for kapital må vi sikre at utvinningen blir bærekraftig, og ikke minst, disse innsatsfaktorene må inn i en sirkulær økonomi, sier Haugen.

Han mener at når en fossilfri transportnæring defineres på denne måten, vil det være en realitet som er vanskelig å tidfeste eller i det hele tatt se for seg.

– Det viktige er at vi derimot oppnår karbonnøytralitet og ikke bringer utslipp fra fossile kilder inn i kretsløpet for dermed å øke konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren. Da trenger vi flere gode løsninger enn kun batteri og hydrogen samt en ny og helhetlig forståelse av begrepet fossilfri, mener Haugen. 

 Se hele programmet for Transportkonferansen her

Må finne realistiske løsninger

Selv om Circle K er fremoverlent når det kommer til nye drivstoffløsninger, er Haugen klar på at de samtidig har begrenset innflytelse på den totale verdikjeden som trengs for å frembringe det nødvendige energibehovet som mobilitet trenger.

– Vi er derfor ikke bare opptatt av å finne gode løsninger, men også realistiske løsninger som må sees i et helhetsperspektiv. En annen viktig faktor vi vil understreke , er at det ikke gjøres politiske teknologivalg som utelukker gode løsninger for å bidra til vårt felles mål. Med et ambisiøst men realistisk rammeverk som sikrer kommersiell konkurranse og fremmer gode løsninger vil vi være med å tilby det markedet etterspør, avslutter Haugen.

Meld deg på Transportkonferansen på Lastebil.no