Godsanalysene som ligger til grunn for NTP 2025-2036 viser at mengden gods som skal fraktes vil øke. Mye av denne veksten vil skje på veiene. NLF erkjenner at transportnæringens aktivitet har negative følger for miljø og klima, og ønsker å bidra til å minimere disse.  

I høringsinnspillet pekes det på at for å nå dette, trenger bedriftene økonomisk handlingsrom til å investere i mer bærekraftig teknologi.  

Norsk transportnæring består i hovedsak av små og mellomstore bedrifter. Eksempelvis har om lag 76 prosent av NLFs bedrifter færre en ti biler i daglig drift. Næringen er kapitalintensiv, og krever et betydelig økonomisk handlingsrom for å kunne investere i nye, kostbare lastebiler for å bidra til det grønne skiftet.  

Frykter at bevilgningen til Enova ikke gir ønsket resultat  

Siste konjunkturundersøkelse (høsten 2022) viser at 18 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2021, og hele 61 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. 

I tillegg til biogass og hydrogen er elektriske kjøretøy en del av løsningen på klimautfordringene. Mangel på lade- og fyllestasjoner til tungtransporten setter imidlertid en effektiv stopper for innkjøp av slike kjøretøy. Bevilgningen til Enova er ikke spesifisert eller øremerket. Tidligere i år har vi sett at viktige ordninger som støtte til kjøp av biogassbiler forsvinner nærmest over natten. Vi frykter dermed at bevilgningen til Enova ikke resulterer i klimareduserende tiltak for transportnæringen. 

NLF ber derfor Stortinget øremerke midler til etablering av lade- og fylleinfrastruktur for tungtransport, og sikre støtteordninger for kjøp av mer klimavennlige biler.  

Bomfritak 

Stortinget har bedt Statens vegvesen legge til rette for at bompengesystemene kan håndtere bomfritak for tunge kjøretøy som bruker biogass, mens det er opp til lokale myndigheter å innvilge slike fritak. For å få til slike lokale fritak, bør det stilles til rådighet midler, for eksempel som en søknadsbasert ordning, som kompensasjon til bomselskapene for bortfall av inntekter.  

NLF frykter at det blir vanskelig å få til bomfritak dersom bomselskapene enten må forlenge nedbetalingstiden eller øke grunntakstene for alle andre trafikanter. Dette kan for eksempel finansieres over kapittel 1320 post 73 «Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene».  

Må øke bevilgningen til Grønt landtransportprogram  

NLF deltar sammen med 24 andre næringsorganisasjoner og en rekke partnerbedrifter i Grønt landtransportprogram (GLP). For å nå klimaambisjonene er vi avhengige av næringslivet. GLP er et offentlig-privat samarbeid. Det bør innebære en mer balansert finansiering mellom private midler og offentlige bevilgninger enn nå.  

Derfor ber NLF om at Stortinget bevilger fem mill. kroner, slik programmet har søkt om, slik at det kan arbeides aktivt og raskt med å finne løsninger som reduserer klimautslippene fra transport.  

NLF ber derfor om at Stortinget: 

• Øremerke midler til støtteordning for etablering og bygging av fyllestasjoner for biogass og hydrogen, og ladeinfrastruktur for tungtransport.  
• Øremerke midler til støtteordning til kjøp av elektriske, og hydrogenlastebiler.  
• Stiller til rådighet midler til kompensasjon for bortfall av bominntekter slik at lokale bomselskap kan innvilge bomfritak for biogass lastebiler.  
• Bevilger fem millioner kroner til Grønt Landtransportprogram. 

Her kan du laste ned hele høringsinnspillet som også omfatter flere svært viktige punkter som berører transportnæringen>>> 

Avisa Oslo skriver at det hele skjedde i et område med mange fotgjengere til stedet og hendelsen ble filmet av en forbipasserende. Selskapet har nå beklaget hendelsen og har fortalt at sjåføren ikke var godt nok kjent og skal få «coaching». 

– Vi forstår at folk reagerte på dette, og sjåføren burde ikke tatt dette valget og heller benyttet Trelastgata for lossing i stedet, sier kommunikasjonssjef i Postnord, Haakon Nikolai Olsen, til Avisa Oslo  (bak betalingsmur). 

– Umulig å kjøre lovlig  

Markedsdirektør i Norges Lastebileier-Forbund (NLF), Kjell Olafsrud, påpeker også at hendelsen er ulovlig og ikke burde skjedd, men ønsker samtidig å fortelle om det han mener er et stort problem i hovedstaden.  

Han mener at Oslo er utformet på en måte som gjør det umulig for lastebilsjåfører å kjøre lovlig. 

Utfordrende å ferdes sammen 

– Oslo har blitt en by hvor det nesten er umulig å levere varer. Måten byen er i ferd med å bli utformet på gjør det helt umulig for lastebiler og myke trafikanter å ferdes i samme miljø på en trafikksikker måte, mener Olafsrud. 

Aleksander Gjøsæter fortalte komiteen at det er et stort behov for mer penger til treparts bransjeprogram.  

Viktig samarbeid 

Samarbeidet mellom arbeidstakerforeningene, arbeidsgiverorganisasjonene, Arbeidstilsynet, Statens vegvesen og departementene (Arbeids- og inkluderings departementet og Samferdselsdepartementet, har bragt transportnæringen et stort steg nærmere et mer seriøst arbeidsliv gjennom arbeidet i treparts bransjeprogram. I regjeringens forslag til statsbudsjett har tilskuddet til bransjeprogrammene falt fra 10 millioner kroner på fordeling til de fire bransjeprogrammene da de ble opprettet, ned til 1,8 millioner for det kommende budsjettåret.  

– Vi ble særlig glad for at regjeringen løfter et seriøst arbeidsliv som et av hovedsatsingene i det kommende budsjettåret, men regjeringen setter dessverre ikke nok handling bak ordene i budsjettet. Tiltak som fungerer koster, og vi trenger målrettede tilskudd til ordninger som dette som bidrar til å løse de utfordringene næringen står i, var Gjøsæters tydelige budskap.  

Yrkestrafikkforbundet deltok også i høringen ved advokat og leder av juridisk avdeling Josefine Wærstad. Hun stilte seg bak NLF sitt budskap.  

– Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden er enige om veldig mye på dette området, understreket Wærstad. 

Artikkelen fortsetter under bildet. 

Mangel på døgnhvileplasser 

I Transport- og kommunikasjonskomiteen var det spesielt regjeringens forslag til nye veiprosjekter og døgnhvileplasser som var temaet. For at sjåførene skal få en trygg og sikker arbeidshverdag må veiene, som er sjåførenes fabrikkgulv, bli bedre. Magelssen ga skryt til regjeringen for at de blant annet har foreslått de gryteklare prosjektene E6 Megården-Sommerset, E134 Røldal-Seljestad og nytt løp i Oslofjordtunnelen, men var samtidig klar på at ting tar for lang tid.  

– At disse prosjektene nå ligger inne i statsbudsjettet er forhåpentligvis et tydelig signal om at regjeringen vil satse på kritisk og trygg infrastruktur fremover. Men vi advarte om at det kunne bli store forsinkelser da disse prosjektene ble utelatt fra budsjettet for 2023 og det første spadetaket er allerede langt på overtid, sa Magelssen.   

Ikke fornøyd 

Representant Trond Helleland fra Høyre stilte spørsmål om NLF var fornøyd med at det i regjeringens forslag til budsjett ikke er planlagt oppstart av selve byggeprosessen før i 2025 og at prosjektet er forventet å ta ni år å bygge. Svaret fra NLF var klart og tydelig. 

– Nei, svarte Magelssen enkelt.  

Artikkelen fortsetter under bildet. 

NLF tok også opp behovet for flere døgnhvileplasser. Vi er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og det er i dag kun 56 døgnhvileplasser langs det norske veinettet. Selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser har det ikke ført til resultater. I NLFs medlemsmøte forrige uke deltok flere representanter fra Transportkomiteen, og de ytret et ønske om å ta et felles krafttak for å sikre flere døgnhvileplasser. Dette tok Magelssen opp i komiteen og oppfordret til at partiene skulle gå i gang med arbeidet. 

– Vi er svært positive til at partiene kan gå sammen om dette i fellesskap, og NLF vil selvsagt delta i dette arbeidet. Et viktig tiltak komiteen kan komme med er også å øremerke midler i statsbudsjettet til døgnhvileplasser på en egen post, var innspillet fra Magelssen. 

Magelssen tok i tillegg opp behovet for mer penger til støtteordninger som gjør utslippsfrie biler til et reelt alternativ for norske transportbedrifter, mer penger til Grønt Landtransportprogram og økt satsing på lade- og fylleinfrastruktur. 

Totalkostnadsindeksen for varebiltransport uten bom- og fergekostnader steg med 2,7 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. Fra 3. kvartal 2022 til 3. kvartal 2023 steg de totale kostnadene for varebiltransport uten bom og ferge med 3,0 prosent. 

Økte dieselpriser  

Prisutviklingen på diesel førte til at drivstoffindeksen steg med 8,8 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler gikk drivstoffindeksen ned med 9,2 prosent. 

Drivstoffindeksen for lastebiltransport er basert på selskapenes priser på truckdiesel som blir hentet inn fra de største drivstoffleverandørene. Det blir beregnet et gjennomsnitt for de tre månedene i kvartalet. 

Drivstoffindeksen for varebiltransport er basert på et gjennomsnitt av 3 månedlige rapporteringer av autodieselpriser hentet fra KPI. 

Økte kapitalkostnader  

Delindeksen for kapitalkostnader steg med 2,9 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler steg kapitalkostnadene som består av avskrivninger og rentekostnader med 13,5 prosent. 

Økte arbeidskraftkostnader  

Delindeksen for arbeidskraftkostnader steg med 2,8 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler steg arbeidskraftkostnadene med 4,8 prosent. 

Liten økning i Øvrige kostnader  

Delindeksen for øvrige kostnader steg med 1,2 prosent fra 2. kvartal til 3. kvartal 2023. De siste 4 kvartaler steg øvrige kostnader som består av administrasjon, forsikring, reparasjon og service, dekk og vektårsavgifter/ årsavgifter med 7,0 prosent. 

For alle NLF-medlemmer kan hele kostnadsindeksen for lastebil- og varebiltransport lastes ned her >>

Totalkostnadsindeksene for hver kjøretøygruppe er sammensatt av fem delkostnadsindekser. Delkostnadsindeksene er veid sammen til totalkostnadsindekser ved hjelp av faste vekter. Noen av delkostnadsindeksene er sammensatt av flere kostnadskomponenter. Valget av delkostnadsindekser og vektene dem imellom blir revidert om lag hvert femte år. Gjeldende vekter er basert på en kostnadsundersøkelse for lastebilnæringen for 2017. Disse vektene er oppdatert ved hjelp av prisendringer til og med 4. kvartal 2021.

I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket. 

I dag møter vi Marius Pedersen:

• Alder: 28 
• Bor: Sem, Vestfold 
• Jobb: Eier, daglig leder og sjåfør   
• Eier: Pedersen Kran & Transport AS  
• Sivil status: Gift med Camilla – 3 barn 

Etter at han hadde kjørt noen år for Skanska og Byggmakker i regi av Transportsentralen Vestfold (TSV), ringte nemlig Heidi fra TSV til tjueen år gamle Marius og spurte om han kunne være interessert i å kjøpe en av bilene som kjørte for Maxbo. – Og det kunne jeg jo, sier Marius med et smil. 

Å finansiere en kranbil for en så ung mann kan være en utfordring. Men ved TSV som oppdragsgiver ble det enklere å få til finansiering. Marius kjørte i en periode dyrebil i helger og kvelder samtidig med at han kjørte for Maxbo med den nye bilen. På den måten klarte han å nedbetale bilen på relativt kort tid. 

Kjøpte en kranbil nummer 2 

Omsetning og etterspørsel steg etter to år, og da oppdragsgiver TSV hadde behov for flere biler, fikk han muligheten til å kjøpe en kranbil til. Denne gikk på løskjøring og ble kjørt av en kamerat som ble ansatt i selskapet. Samtidig flyttet Marius virksomheten over til et aksjeselskap han kjøpte. – Et betydelig fremførbart underskudd gjorde at dette var mer fornuftig enn å etablere et helt nytt selskap, sier Marius.  

Avtalen mellom Transportsentralen og Maxbo vokste, og Marius fikk muligheten til en ny bil som skulle kjøre for Maxbo. Denne ble levert i 2020, og ny sjåfør ble samtidig ansatt. 

I dag eier den svært aktive tjueåtteåringen eget firma med tre biler og kjører for Maxbo og andre kunder gjennom Transportsentralen Vestfold AS. I tillegg til å ha bygget opp virksomheten i kranbilselskapet sitt, har han også i løpet av få år rukket å få tre barn, alle under seks år, ryddet tomt og bygget stort hus på Sem i Vestfold. 

– Uten min kjære Camilla hadde det ikke gått, innrømmer han. Hun er grunnen til at jeg kan drive med dette her. 

Bratt læringskurve 

– Det var en bratt læringskurve å gå fra å kjøre for seg selv med én bil, til å ha tre biler og medfølgende arbeidsgiveransvar for sjåførene, innrømmer Marius. – Men jeg tror jeg har vært veldig heldig med sjåførene. 

– Det er viktig å vite hva jeg kan, og hva jeg ikke kan. Det jeg ikke kan, må jeg delegere til andre.  

Marius skryter fælt av regnskapsfører Cathrine i Saga Regnskap. Hun er en fryd å jobbe med og gjør min jobb enklere.  

– Alt er også mye lettere når man er knyttet til en transportsentral. Alle oppdrag går gjennom dem, og det letter min administrative jobb betydelig. 

Liker seg bak rattet 

Marius er mest fornøyd når han kjører selv. Med kjøring rundt i eget distrikt treffer han masse folk og dagene går fort. – Langkjøring er ikke noe for meg, sier han. 

– Jeg tror det er viktig å være glad i å være på veien for å trives som lastebilsjåfør, sier han. 

ADHD er en ressurs  

Marius er nok godt over gjennomsnittet aktiv.  

– Den eneste gangen jeg klarer å sitte stille, er når jeg er på rådyrjakt, smiler han. 

Han er åpen på sin ADHD-diagnose – Jeg velger å se på ADHD som en ressurs, ikke som et problem, presiserer han.  Men han skjønner at omgivelsene av og til ikke klarer å følge ham når «huet går på høygir». 

Av og til kan ting balle litt på seg. Et eksempel er karpedammen Marius har bygget i hagen. Her svømmer det nå rundt trettitre halvstore karpefisker i en to meter dyp dam på trettifem kubikk. Dammen har UV-lys og diverse filtreringssystemer for at fiskene skal ha det godt. Den er inngjerdet og med steinsatt kant. Kunnskap om fisker og teknikk søker han opp på nett etter hvert, og alt er gjort selv. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Glad i folk 

– Det beste med denne jobben er alle folka jeg møter. Kranbil er perfekt, da får jeg et unikt samspill med kundene jeg møter og løser problemene deres, enten det er utsetting av båt eller når krana brukes til å lirke materialer helt inn i huset. 

Ikke alle er like greie å ha med å gjøre, men mitt utgangspunkt er at «kunden har alltid rett», sier Marius. 

Jeg er også bevisst min rolle når jeg er ute i trafikken. Det tar seg dårlig ut å grisekjøre når bilen har logoen til Maxbo og Transportsentralen lett synlig. 

Marius er opptatt av ryddige forhold i transportnæringen. Useriøse aktører ødelegger for de seriøse og gjør blant annet at inntjeningen i næringen er lavere enn i de fleste andre bransjer.  

– Det må settes større krav til transportkjøper her, sier en engasjert Marius og tror Fair Transport-godkjenningen til NLF kan være et riktig skritt på veien. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Anbefaler bransjen 

Til de som vurderer å begynne som sjåfør eller starte opp egen virksomhet i transportnæringen, sier han følgende: – Er du glad i å kjøre bil, passer det for alle, det er bare å gi gass! En av de fine tingene med sjåføryrket er at du kan velge om du vil være sosial og treffe mye folk eller velge en kjøring som gjør at du er mer alene. 

Til deg som vurderer å starte for deg selv er hans viktigste råd å ta kontakt med en Transportsentral, da slipper du mye administrativt arbeid og får en drivkraft til å komme i gang. En tilleggsfordel er at du får et utvidet nettverk gjennom Transportsentralen, med jevnlige samlinger, noen ganger også med ledsager. 

– Sett gjerne bort det som ikke er hovedvirksomheten, for eksempel regnskapsføring, råder han. 

Tror på fremtiden 

Marius har god tro på fremtiden for transportnæringen og for sitt eget selskap. Han er ikke fremmed for å øke antall biler og ansatte, og gjerne med elektriske biler. – Men det er merkostnader med alternativt drivstoff, og denne merkostnaden må det være kunden som til syvende og sist skal betale, avslutter en engasjert Marius Pedersen, bedriftseier, huseier og trebarnsfar, tjueåtte år gammel. 

En yrkessjåfør i 20-årene satt bak rattet i en lastebil som frontkolliderte med en personbil på riksvei 7 i Ål onsdag ettermiddag. To thailandske statsborgere omkom og fem ble kritisk skadet i det voldsomme sammenstøtet. 

Ingen mistanke 

I dag opplyser politiet til NRK at det ikke foreligger noen mistanke mot føreren av lastebilen. 

– Altfor ofte blir yrkessjåfører fratatt førerkortet og mistenkt, uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Denne gangen har politiet gjort alt riktig. De fortjener ros, sier Tysnes til NRK. 

Kollegahjelpen stiller opp 

Yrkessjåføren har fått bistand av kollegahjelpen etter ulykken. 

– Kolleger har vært sammen med ham i går kveld. Han er nå sammen med sin familie, og er på vei tilbake til hjemstedet på Vestlandet. Han vil få hjelp av oss også når han kommer hjem, forteller Tysnes, til NRK. Han er også fagleder for Kollegahjelpen i NLF.

Her kan du lese hele saken på NRK>> 

Fakta:

• Kollegahjelpen i NLF ble startet i 1995 og er en landsdekkende støtteordning for lastebileiere og -sjåfører, som har opplevd ulykker, nestenulykker, ran eller andre sjokkartede opplevelser i forbindelse med jobben. 
• Kollegahjelpen er basert på frivillig innsats.  Kollegahjelp-teamet består av mellom 50 og 60 frivillige med tilknytning til NLF. De har fått en grunnopplæring og får regelmessig faglig oppdatering. For øvrig jobber de på egen hånd. Alle kollegahjelperne har avlagt taushetsløfte. 

Her kan du lese mer om Kollegahjelpen>>